Masseutvisning av russiske diplomater 

Soldater i heldekkende beskyttelsesdrakter gjør undersøkelser etter at den russiske eksspionen Sergej Skripal ble angrepet med nervegift. Foto: AP / NTB scanpix
Soldater i heldekkende beskyttelsesdrakter gjør undersøkelser etter at den russiske eksspionen Sergej Skripal ble angrepet med nervegift. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

USA, 14 EU-medlemmer, Norge og flere andre land utviser over hundre russiske diplomater som svar på giftangrepet i Salisbury.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Her står Norge sammen med Storbritannia, allierte, partnere og naboland, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i en uttalelse.

Etter at USA, Canada, Danmark, Sverige, Finland og ytterligere elleve EU-land hadde varslet utvisning av russiske diplomater, ble det klart at også Norge utviser én diplomat.

– Dette er første gang kjemivåpen er brukt på europeisk jord siden andre verdenskrig. En slik hendelse må få konsekvenser, sier Søreide.

Til sammen vil minst 110 russere bli utvist fra minst 19 land. Storbritannias statsminister Theresa May hevder at de russiske diplomatene i virkeligheten er etterretningsagenter.

– Dette er historiens mest omfattende utvisning av russiske etterretningsagenter, sa May i Parlamentet i London mandag.

Samlet reaksjon

USA vil utvise 60 russiske diplomater, blant dem 12 som tilhører Russlands FN-delegasjon i New York. Dette er USAs mest omfattende utvisning av russiske eller sovjetiske tjenestemenn i alle fall siden 1986.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Canada utviser fire, mens Ukraina utviser 13. Danmark sender hjem to diplomater, mens Sverige og Finland utviser én hver.

Skripal-saken ble et hovedtema på EU-toppmøtet før helgen. Der ble det vedtatt en erklæring hvor stats- og regjeringssjefene sa seg enige i den britiske regjeringens vurdering om at Russland høyst sannsynlig er ansvarlig for angrepet.

– Våre venner og partnere i EU, NATO, Amerika og andre deler av verden har vist stor solidaritet, sa Theresa May mandag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

May sa også at 130 mennesker kan ha blitt utsatt for nervegiften som ble brukt i angrepet i Salisbury, ifølge TV-kanalen Sky News. 50 personer er blitt undersøkt på sykehus.

Vanskelig farvann for Norge

Konflikten mellom Storbritannia og Russland har brakt Norge inn i vanskelig, men langt fra ukjent diplomatisk farvann.

På den ene siden må Norge, som NATO-land, vise solidaritet og støtte til en nær alliert, nemlig Storbritannia, i en vanskelig sak. Men på den annen side vil norske myndigheter strekke seg langt for ikke å provosere Russland unødig. Norge samarbeider på mange områder godt med Russland, ikke minst i nordområdene, og har derfor stor interesse av et velfungerende bilateralt forhold.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Russland, som nekter for å ha hatt noe med Salisbury-attentatet å gjøre, har allerede gjort det klart at utvisningene vil bli besvart. Anatolij Antonov, landets ambassadør til USA, omtaler USAs utvisninger som provoserende og som et eksempel på dårlig dømmekraft.

– De ødelegger de diplomatiske båndene som fortsatt finnes mellom USA og Russland, sa Antonov mandag, ifølge nyhetsbyrået AP.

Storbritannia hyller utvisningene

Blant EU-landene som nå utviser russere, er Frankrike, Italia, Estland, Kroatia, Latvia, Litauen, Nederland, Polen, Romania, Tsjekkia og Tyskland. Alt i alt utvises over 30 diplomater fra land i EU.

Unionen har dessuten hjemkalt sin ambassadør til Russland i én måned for konsultasjoner. Masseutvisningen faller i svært god britisk jord. Boris Johnson, Storbritannias utenriksminister, omtaler tiltakene som en ekstraordinær respons.

– Dette vil bli stående i historien som den største kollektive utvisningen av russiske etterretningsagenter noensinne. Vår kollektive sikkerhet er styrket, sier han.