Meny

Presidentvalget i Russland:

– Alle vet at Putin vinner

Det er kun én ting Putin frykter før valget. Se video!
Det er ingen tvil om valgresultatet i Russland 18. mars. Vladimir Putin (65) vil bli president for fjerde gang. 
Seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), Helge Blakkisrud. Foto: Nupi.

I forkant av det kommende valget har ikke Putin deltatt i en eneste debatt, og knapt drevet valgkamp. Likevel tyder alle målinger på at han blir gjenvalgt, og kan sitte som president til 2024.

Putin har allerede regjert lenger enn noen russisk leder siden Stalin, og har kvittet seg med enhver realistisk konkurrent.

En aktivist deler ut løpesedler til støtte for Putin i Moskva 16. mars. Scanpix/AFP.

Selv presidentens argeste motstandere medgir at han i dag er så populær at han kunne vinne valget selv uten å manipulere resultatene, skriver New York Times.

Det eneste som kan legge en demper på Putins triumf søndag er lavt fremmøte. Russiske myndigheter har uoffisielt sirkulert måltall på 70 prosent oppslutning om Putin, og 70 prosent valgdeltakelse.

– Jeg tror det er gode sjanser for å nå målet for Putins oppslutning, sier seniorforsker Helge Blakkisrud ved Nupi, som leder forskningsgruppen for Russland, Eurasia og Arktis, til ABC Nyheter.

En av de få opposisjonslederne som kunne gitt Putin noe å bryne seg på, Aleksej Navalnyj, har oppfordret sine tilhengere til å boikotte valget.

Les også: Stoltenberg håper på vendepunkt i forholdet til Russland

Levde høyt på olje

Siden han først ble president i år 2000 har Putin systematisk befestet sin makt. I løpet av sin første presidentperiode nøytraliserte han «oligarkene», som hadde blitt styrtrike i løpet av 90-tallet. Stigende oljepriser bidro til en blomstrende økonomi og folkelig støtte til Putins politikk.

Tidligere har Putin hatt en evne til å gjenoppfinne seg selv som politiker, mener Blakkisrud, men:

Den russiske opposisjonlederen Aleksej Navalnyj pågripes atter en gang av russisk politi, 28. januar 2018. Scanpix/AP.

– Jeg tviler på om vi får se en helt ny Putin i fjerde periode. Jeg tror vi vil se mer av den konservative ideologien Putin har fremmet de siste årene, med brodd mot vestlig liberalisme. Putin har malt seg litt inn i et hjørne i forholdet til Vesten. Fra vestlig hold knyttes det anstrengte forholdet mellom Russland og Vesten mye til hans person.

Putins første presidentperiode var preget av liberal økonomisk reform og «strategisk vestvending». I den andre tok han i økende grad avstand fra Vesten, og lanserte «statskapitalisme».

Det russiske presidentvalget

  • Holdes 18. mars.
  • 110 millioner stemmeberettigede.
  • Valgvinneren vil sitte med makten fram til 2024.
  • President Vladimir Putin, som har vært statsminister eller president siden 2000, styrer mot gjenvalg, viser målingene.
  • Andre godkjente kandidater: Vladimir Zjirinovskij (høyrepopulist, fra partiet Liberaldemokratene), Ksenia Sobtsjak (liberal TV-kjendis, blogger og journalist, representerer borgerrettsparti), Pavel Grudinin (forretningsmann, fra det gamle kommunistpartiet), Grigorij Javlinskij (veteran fra den liberale opposisjonen, fra partiet Jabloko), Boris Titov (næringslivskandidat, støttes av Vekstpartiet), Maksim Surajkin (et mindre kommunistparti) og Sergej Baburin (fra partiet Folkeunionen).
  • Opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj får ikke lov til å stille i valget. Årsaken er en betinget dom i en sak som ifølge ham selv er politisk motivert.

(Kilde: NTB)

– I den inneværende perioden har han kanskje først og fremst vært utenrikspolitiker, og opptatt av å gjenintrodusere Russland som en internasjonal stormakt å regne med, sier seniorforskeren.

Les også: Putin: Russland har testet flere nye atomvåpen

President-rokade

I 2008 byttet han rolle med sin nære støttespiller Dmitrij Medvedev, og ble statsminister mens Medvedev var president. Russisk grunnlov begrenser antall presidentperioder man kan sitte på rad til to perioder.

I 2024 vil den da 71 år gamle Putin møte denne loven på nytt. Han har tidligere uttalt at han ikke akter å endre grunnloven for å bli sittende.

– Det er et åpent spørsmål om det vil komme en grunnlovsendring eller ikke, sier Blakkisrud.

Kilder i regjeringen sier til Reuters at de venter at Putin vil gjøre en tilsvarende manøver som i 2008, og «bytter plass» med en lojal støttespiller mens han beholder den reelle makten.

Om han isteden ønsker en fredelig pensjonstilværelse må han få i stand en overgang og finne en etterfølger.

– Det er ingen åpenbar kronprins per i dag. Putin er den som balanserer makten mellom ulike interessegrupper. Det er viktig for ham å beholde det spillerommet og ikke bli en «lame duck» ved å utpeke en klar favoritt tidlig i presidentperioden, sier Blakkisrud.

Putins KGB-bakgrunn har vært mye omtalt. Etter 18 år som president og statsminister, og før det en lengre periode som lokalpolitiker, tror Blakkisrud dette har begrenset å si.

– Det har nok vært med å forme ham som person, men det ville være lite formålstjenlig for Putin å lene seg kun på folk fra sikkerhetsapparatet i sitt styre.

Svekket økonomi

Da Putin vendte tilbake til presidentstolen i 2012 var hans popularitet og innflytelse noe redusert. Det var omfattende demonstrasjoner mot regjeringen.

Ukrainske soldater skyter en granat mot prorussisk milits i Donetsk-regionen i Ukraina, 18. februar. Scanpix/EPA.

Men to år etter kunne han bruke krisen i Ukraina til å hevde seg i verdenspolitikken. Statlig fjernsyn, der russere flest får sine nyheter, minner jevnlig seerne om de mange russiske utenlandsseirene; «gjenforeningen» med Krim i 2014, kampen mot IS i Syria.

Putin kunne fremstå som forsvareren av et beleiret Russland, og en som hadde gitt landet tilbake sin rettmessige rolle som stormakt.

En meningsmåling fra det statlige gallup-byrået VTsIOM 9. mars ga Putin en oppslutning på 69 prosent. Selv om valget hadde vært åpnere og hatt likere vilkår for opposisjonen ville nok Putin vunnet i dag, mener Blakkisrud:

– Motkandidatene er enten for radikale, for liberale eller for nasjonalistiske. Det vil sikkert bli rapportert om forsøk på fusk søndag, men jeg tror selve valget i det store og hele vil gjennomføres etter gjeldene regler.

Samtidig er rammevilkårene for politisk virksomhet - hvem som får stille, hvilken plass får de i statskontrollerte media, og bruken av statlige ressurser til Putins fordel - rigget på en måte som gir Putin en klar fordel.

Les også: E-sjefen: – Venter høy russisk aktivitet i år

KANDIDATENE: Øverst f.v.: President Vladimir Putin, millionæren Pavel Grudinin, den liberale politikeren Grigorij Javlinskij, Leder av Russlands kommunister Maxim Suraijkin. Nederst f.v.: Den ultranasjonalistiske Vladimir Zjirinovskij, Ksenia Sobtsjak, Sergej Baburin med bakgrunn fra opposisjonen mot Jeltsin på 90-tallet, og Boris Titov, en representant for det russiske forretningsmiljøet. Scanpix/AFP.

Sjanseløse motkandidater

En kvinne legger ned blomster der Boris Nemtsov, en av Russlands mest kjente opposisjonelle, ble skutt og drept i 2015. En tsjetsjener ble funnet skyldig for drapet i fjor, men Nemtsovs familie mener de som ga ordren aldri ble tatt. Scanpix/AFP.

Den første politikeren på en årrekke som kanskje kunne utfordret Putin, opposisjonslederen Aleksej Navalnyj, blir nektet å stille. Tidligere visestatsministeren Boris Nemtsov ble drept.

«Avstemmingen er i større grad en kroning enn et valg», skriver The Economist.

Kreml har i denne omgang tillatt et knippe kandidater som ikke har sjans i havet til å vinne, som den aldrende nasjonalisten Vladimir Zjirinovskij, Pavel Grudinin, direktør for et kollektivbruk utenfor Moskva, og den liberale TV-kjendisen Ksenija Sobtsjak.

Den formelle årsaken til utestengelsen av Navalnyj er en betinget dom for korrupsjon, som han selv mener er politisk motivert.

Les ABC Nyheters bakgrunnsartikkel: En reell utfordrer for Putin?

– Navalnyj er en dyktig politiker, og god til å drive valgkamp og kampanjer. Jeg trodde i utgangspunktet at Kreml kanskje ville gripe inn og la ham stille tross korrupsjonsdommen, for å øke interessen for valgkampen. Høy valgdeltakelse kan legitimere det som egentlig er en folkeavstemning over hans styre, sier Blakkisrud.

Putins nærmeste rival blant dem som får stille, kommunistpartiets kandidat Pavel Grudinin, lå på 7 prosent i VTsIOM-målingen fra begynnelsen av mars.

Putin deltar ikke selv i valgdebattene, og de øvrige kandidatene har tilsynelatende vært mest opptatt av å rakke ned på hverandre.

– Opposisjonen har ikke fremstått særlig statsmannsaktige i valgkampen. Det har vært kjekling, vannkasting, ufint språk og et veldig lavt nivå, sier Blakkisrud.

Tidligere TV-reporter og presidentkandidat Ksenia Sobtsjak (t.h.) under en minnesmarkering for den drepte Kreml-kritikeren Boris Nemtsov, i sentrum av Moskva 25. februar. Scanpix/AFP.

Den tidligere TV-kjendisen Ksenija Sobtsjak fikk 2 prosent i undersøkelsen Reuters omtaler.

– Sobtsjak er «invitert» med i valgkampen som en mer kontrollerbar størrelse enn Navalnyj. Hun har vært aktiv i opposisjonen siden 2011, men er av mange avskrevet som en lettvekter. Jeg synes hun har gjort en bedre figur enn mange hadde ventet, sier Blakkisrud.

Les også: Disse falske nyhetene om Norge blir spredd i Russland

Svekket økonomi

Veksten i bruttonasjonalprodukt var kun 1,5 prosent i fjor, langt mindre enn den sterke veksten russerne ble vant til tidlig på 2000-tallet. Men tross alt første gang med vekst etter oljeprisfallet og de internasjonale sanksjonene i 2014.

Putin taler under ungdomsforumet «Russland, mulighetenes land» i Moskva 15. mars. Scanpix/AP.

Putin har snakket om behovet for å styrke den økonomiske veksten, men den foretrukne resepten til mange økonomer; mindre statlig innflytelse over næringslivet, er upopulær blant mange av hans støttespillere.

Vestens bilde av Putin spiller også inn på oppslutningen i hjemlandet. «Meningsmålinger viser at et flertall av russere mener regjeringen bør fortsette sin nåværende utenrikspolitikk, sanksjoner til tross», skriver New York Times.

Russiske velgere gir Putin honnør for å holde stand for Russland, mot vestlige regjeringer. Heller ikke stormen med Storbritannia, etter anklager om at Kreml fikk forgiftet en tidligere russisk dobbeltagent, har påvirket presidentens popularitet.

Les også: Theresa May: – Trolig forgiftet med russisk gift

Det har imidlertid kommet noen små hint om at Putin kan være villig til å forhandle mer åpent med Vesten i sin kommende presidentperiode. I et intervju med NBC forrige helg nevnte han for eksempel at Russland er klare til å vurdere en forlengelse av nedrustingsavtalen START. Han gjentok flere ganger at Russland er interessert i en traktat med USA om cyber-spørsmål.

– Det er for så vidt ikke noe nytt at Russland er interessert i å videreføre nedrustningsavtaler, men jeg ser ikke dette som et forsøk på å imøtekomme Vesten. USAs president Trump er også i en situasjon hvor han vanskelig kan gi for mange innrømmelser til Russland, sier Blakkisrud.

Valglokalene åpnes lengst øst i den enorme russiske føderasjonen klokken 08 lokal tid, og siden gradvis vestover, gjennom 11 tidssoner. De siste stenger i den baltiske enklaven Kaliningrad klokken 21 (norsk tid) søndag.

Øvrige kilder: NTB.

Les også: – Russiske dataangrep mot atomanlegg

Putin taler til ungdomsforumet «Russland, mulighetenes land» i Moskva 15. mars. Scanpix/AFP.



Populært