Xi befester sin stilling på folkekongressen

Det var statsminister Li Keqiang som mandag åpnet den ti dager lange folkekongressen. I en nesten to timer lang tale fastslo han at president Xi Jinping har det han kalte «kjernestatus» og at både hans og sentralkomiteens makt må hegnes om.

Folkekongressen er Kinas lovgivende forsamling, og i år er det ventet at de nær 3.000 delegatene vil vedta en grunnlovsendring som innebærer at Xi kan bli sittende som president på ubestemt tid. Slik loven er i dag, vil han måtte gå av i 2023 etter å ha vært president i ti år.

Xi er ikke bare Kinas president, men også generalsekretær i kommunistpartiet og leder for komiteen som kontrollerer Den kinesiske folkehæren. Begge disse stillingene kan han beholde på ubestemt tid, og hvis det samme blir innført for presidentvervet, vil 64 år gamle Xi kunne sitte på Kinas tre mektigste verv i uoverskuelig framtid.

Autoritær retning?

Flere land ser med bekymring på det de oppfatter som et stadig mer autoritært styre i Kina, samtidig som landet blir mer og mer innflytelsesrikt internasjonalt.

Men blant delegatene i Beijing er det ingen som gir uttrykk for skepsis.

– Jeg støtter Xi Jinping. Jeg støtter grunnlovsendringen, sier Zgou Feng, en delegat fra Shanghai, til AFP.

En annen delegat fra Henan-provinsen svarer at «Xi Jinping er flott», mens andre nekter å svare når nyhetsbyrået spør hva de mener.

Da lovforslaget ble lest opp på podiet mandag, ble det møtt med kraftig applaus.

De siste dagene har sensuren på sosiale medier blitt trappet kraftig opp, og meldinger med ord som «uenig» og «keiser» er blitt blokkert på det sosiale mediet Weibo, Kinas svar på Twitter.

Mandag forsøkte enkelte brukere å omgå sensuren ved å skrive meldinger som «Skal vi si, lenge leve kongen?»

Samme vekst som i fjor

I talen varslet statsministeren også at Kina har satt seg som mål å oppnå en vekst på rundt 6,5 prosent det neste året. Dette er på linje med målet i 2017, men lavere enn de 6,9 prosentene landet faktisk oppnådde. I et vestlig land ville dette vekstmålet være eksepsjonelt, men for Kina innebærer det en av de laveste vekstratene siden 1990.

Kina er inne i en periode der myndighetene satser stort på å øke kinesernes eget forbruk slik at økonomien blir mer selvgående og mindre avhengig av storstilte investeringer og eksport til utlandet. Målet er også å gjøre kinesisk industri mer effektiv og konkurransedyktig, bli verdensledende innen ny teknologi, redusere fattigdom og ikke minst få kontroll over landets enorme miljøproblemer.

Sterkere forsvar

I tillegg varslet Xi en enda større satsing på militæret for å sikre «nasjonal suverenitet, sikkerhet og utviklingsinteresser».

Landets forsvarsbudsjett skal økes med 8 prosent til 1.350 milliarder kroner. Det skjer idet Kina er i full gang med å utvikle nye kampfly og avanserte raketter i tillegg til at landet snart vil sette et nytt hangarskip i drift.

I 2017 hadde Kina verdens nest største forsvarsbudsjett, men det er fortsatt bare en firedel av USAs budsjett.

I talen varslet Li også en hardere linje mot Taiwan og Hongkong.

– Vi vil aldri godta noen form for separatismeplaner, sa statsministeren.