Trump undertegnet tidenes største forsvarsbudsjett

Pentagon får nesten 750 milliarder mer å rutte med i år enn i fjor, og neste år får forsvarsminister Jim Mattis ytterligere 130 milliarder kroner til disposisjon.

USA bruker dermed rundt ti ganger så mye på forsvaret som Russland og drøyt tre ganger så mye som Kina, viser tall fra det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI og den britiske tankesmia IISS.

Pentagon hevder at økningen er helt påkrevd for å kunne opprettholde USAs forsvarsevne og mulighet til å gjennomføre militære operasjoner i utlandet.

Fastlåste konflikter

Mattis har blant annet vist til den fastlåste konflikten i Afghanistan, der USA etter 17 års militært nærvær aldri har vært i nærheten av å nedkjempe Taliban, ei heller å gjøre afghanske sikkerhetsstyrker i stand til å gjøre det.

Nord-Korea og Iran blir også trukket fram, selv om behovet for mer penger ikke blir koblet direkte opp mot noen enkelt fiende eller trussel.

Bare en gang tidligere har det amerikanske forsvarsbudsjettet vokst mer fra ett år til et annet, og det var i 2002 da økningen var på hele 26,6 prosent. Dette var imidlertid året etter at USA intervenerte i Afghanistan og året før invasjonen av Irak.

Mer enn Trump ba om

Budsjettet som til slutt ble vedtatt i Kongressen, der republikanerne har flertall i begge kamre, var langt høyere enn det Trump hadde foreslått.

Trump foreslo opprinnelig å bruke 4.800 milliarder kroner på forsvaret, samt å øremerke ytterligere 518 milliarder kroner til pågående militære operasjoner i Afghanistan og andre land.

Kongressen vedtok på sin side å gi Pentagon et budsjett på 5.008 milliarder kroner, samt 565 milliarder kroner til pågående utenlandsoperasjoner. Dette ga Trump fredag sin tilslutning til.

De som trolig gleder seg aller mest over økningen, er amerikanske våpengiganter som Lockheed Martin, Boeing og General Dynamics, som nå ser fram til nye og lukrative kontrakter med Pentagon.

Ny atomvåpenstrategi

En del av budsjettøkningen vil gå til Trumps nye atomvåpenstrategi, som innebærer satsing på en ny generasjon såkalte taktiske atomvåpen. Dette er atomvåpen som har en forholdsvis beskjeden sprengkraft, sammenlignet med de langt kraftigere strategiske atomvåpnene.

Med taktiske atomvåpen menes stridshoder med en sprengkraft på 20 kilotonn eller mindre. Dette tilsvarer 20.000 tonn med TNT.

Bombene USA slapp over de to japanske byene Hiroshima og Nagasaki i 1945, hadde en sprengkraft på henholdsvis 15 og 20 kilotonn og ville i dag ha blitt ansett for å være taktiske atomvåpen.

Kritikerne frykter at den nye atomstrategien skal utløse et rustningskappløp med Russland og mener at faren for at ledere som Trump kan la seg friste til å bruke slike våpen mot militære mål i en konflikt, øker.