Stadig flere blekkspruter i verdenshavene

Men økningen skjer parallelt med at havområder blir stadig mer utfisket og antallet store fisker stadig færre. Høyst sannsynlig er det en sammenheng mellom de to, men også klimaendringer kan spille en rolle.

Uansett svar er det åpenbart at havenes økologi er blitt dramatisk endret, heter det i en rapport i fagtidsskriftet Current Biology.

En tidligere studie fra 2011 viste at en annen gruppe marine organismer, nemlig manetene, var blitt langt vanligere i verdenshavene og mange steder så tallrike at de ble oppfattet som et problem.

Den gang fastslo man at overfisket hadde skylden. Maneter er svært sårbare for visse rovfisker, og når disse nærmest renses bort fra havet av fiskeflåtene, blomster manetbestandene.

Langsom endring

Studiene av blekkspruter antyder samme årsaksforhold. Det ser altså ut som om to grupper ryggradsløse dyr, maneter og blekkspruter, langsomt holder på å erstatte dyr med ryggrad – fiskene – i de marine økosystemene.

Blekksprutene er blitt studert av en gruppe internasjonale forskere under ledelse av Zoë Doubleday ved universitetet i Adelaide i Australia. De har samlet fangstdata fra alle havområdene på jorda mellom 1953 og 2013.

Fangst av blekksprut skjer i alle hav. Lange serier av data bør følgelig gi et godt bilde av tilstanden over tid. Zoë Doubleday og hennes kolleger fastslår at alle typer blekkspruter, så vel tiarmede som åttearmede, har økt i antall siden 1950-tallet. I visse havområder er bestandene doblet.

Høyst merkelig

Forskerne finner det merkelig at alle typer blekkspruter øker i antall, uansett hvilken kategori de hører hjemme i. Heller ikke deres økologiske nærmiljø synes å spille noen rolle. Bunndyr, de som lever et stykke over havbunnen, og de fullt pelagiske artene viser samme mønster.

– Den definitivt største overraskelsen er at dette gjelder alle typer blekkspruter. Disse organismene varierer mye, både innenfor og utenfor artene. At vi nå kan avdekke samme økning hos alle arter, uansett hvor i verdenshavene de lever, er ytterst merkverdig, sier Doubleday.

Nå skal det sies at blekkspruter har unike egenskaper som gjør dem svært tilpasningsdyktige. De kan raskt utnytte endringer i miljøet. De yngler fort, har kort livssyklus og legger mange egg. Dessuten har de en velutviklet hjerne og et avansert nervesystem.

Underlig kombinasjon

Dette er på mange måter en underlig kombinasjon. Dyr med store hjerner og kompleks oppførsel pleier å formere seg langsomt og leve lange liv. Men ikke blekksprutene. De blir normalt bare ett til to år gamle og dør like etter forplantning. Det synes unektelig som en naturens sløseri med verdifull hjernesubstans. Blekksprutene yngler snarere som maneter, som er en art helt uten hjerne.

Forskerne tror at økning i havtemperaturene har gitt blekksprutene en fordel. Høyere temperatur kan muligens forkorte en allerede kort livssyklus, hvilket skulle føre til enda raskere forplantning. Blekkspruter er effektive rovdyr som påvirker mange andre arter som fisk og skalldyr. Det kan tenkes at disse betaler prisen for en økning i antallet blekkspruter i verdenshavene.

På den annen side skulle man tro at flere blekkspruter skulle føre til betydelig økning i antallet større dyr som lever av dem, som hvaler og delfiner. Foreløpig er det mange spørsmål og ikke så mange svar.

Opp gjennom historien er det registrert rundt 17.000 arter som i dag er utdødd. Verdenshavene huser nå rundt 800 ulike typer blekkspruter.