Supermåne og total måneformørkelse sett fra Oslo 28. september 2015. 31. januar i år vil fenomenet på nytt oppstå. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Supermåneformørkelse inntreffer 31. januar
Onsdag 31. januar går jorda mellom sola og månen, og hindrer dermed at sollyset når månens overflate. Dermed får vi den første supermåneformørkelsen i 2018.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Begrepet «supermåne» brukes om de tilfellene der månen viser full fase samtidig som den befinner seg nærmest jorda. Når supermåne og total måneformørkelse forekommer samtidig, kalles fenomenet litt uhøytidelig for supermåneformørkelse.
Forrige gang en supermåneformørkelse fant sted i Norge var 28. september 2015. Siden 1900 har det inntruffet seks supermåneformørkelser. Fenomenet oppstår svært sjeldent.
– Ved måneformørkelser kan man faktisk se jordens krumming i skyggen som kastes på månen. Det er greit å vite om noen fremdeles lurer på om jorden er rund, sier romforsker Pål Brekke til NRK.
I prinsippet skulle egentlig månen blitt helt mørk når jorden skygger totalt for månen.
Det som skjer ved totale måneformørkelser er at sollyset som treffer ytterkantene av jorden, reflekteres av større partikler i atmosfæren som reflekterer lyset inn på «baksiden» av jorden. Det er det røde lyset fra sola som kastes tilbake på jorden, slik at vi opplever månen som rød.
– Litt av det samme skjer når sola går ned mot horisonten. Der ser du gjerne at sola og himmelen blir farget rødt, sier Brekke.
