Stormaktene posisjonerer seg i Syria:– Assad ligger an til militær seier med russisk og iransk hjelp

Russland, Tyrkia, Iran, Israel og USA er blant landene som har interesser i konflikten.

– Inntil man får en formell politisk løsning på Syria vil det fortsatt være duket for konflikt mellom partene i regionen. Dette er maktpolitikk der stormaktene har tatt seg til rette, sier seniorforsker Kjetil Selvik ved Norsk utenrikspolitisk institutt til ABC Nyheter.

Syrisk ambulansepersonell evakuerer et såret barn under det som skal ha vært syrisk og russisk angrep i den opprørerkontrollerte byen Hamouria 6. januar. Scanpix/AFP.

Onsdag i forrige uke varslet USAs utenriksminister Rex Tillerson at 2000 amerikanske soldater vil bli stående i Syria. De skal ikke kun kjempe mot jihadister, men også være motvekt til president Bashar al-Assads regime og Irans innflytelse. Iran har ca. 75.000 soldater og iransk-ledet milits i Syria.

– Det ligger an til at Assad kan komme seirende ut av den militære konflikten med iransk og russisk hjelp. For dem ligger det fast at Syrias territorielle integritet må opprettholdes, slik at man unngår en oppsplitting i flere stater, sier Selvik.

Samtidig er sårene fra denne krigen så dype at det blir vanskelig for Assad å gjenopprette reell kontroll over hele territoriet, tror forskeren.

Seniorforsker ved Nupi Kjetil Selvik har Midtøsten som spesialfelt. Foto: Nupi.

– Trolig vil det bli en grad av selvstyre i enkelte områder, innen rammene av et forent Syria, sier han.

Den amerikanske utenriksministeren ba også om tålmodighet. USA håper på en fredsavtale der FN får overvåke et demokratisk valg i Syria, og mener vil føre til at Assad og familien mister makt.

Uttalelsen er den tydeligste amerikanske innrømmelsen hittil om at Russland og Iran har styrket Assads posisjon, og at han neppe vil gå av med det første, skriver Reuters.

200.000 syrere flykter fra bomberegn: – Det som skjer nå er langt verre. Men ingen bryr seg

USA ber Russland om hjelp

Tillerson ba også Assads russiske allierte om å fornye presset på den syriske regjeringen om å delta på troverdig vis i den FN-ledede fredsinnsatsen.

USAs utenriksminister Rex Tillerson (t.h.) lovet forrige uke at amerikanske soldater vil bli stående i Syria. Her sammen med president Donalt Trump. Scanpix/AFP.

USA har lenge vært kritisert for en passiv holdning, utover innsatsen for å bekjempe Den islamske stat (IS).

–Siden Russland grep inn på Assad-regjeringens side i 2015 har krigen snudd i Assads favør, sier forskeren.

– Syria har vært Russlands viktigste og eneste reelle fotfeste i Midtøsten etter Sovjetunionens sammenbrudd, sier Selvik.

Paraplyorganisasjonen for syriske motstandsgrupper, Syrian Negotiations Commission, inngikk i fjor et kompromiss. De krever ikke lenger Assads avgang som forutsetning for samtaler med syriske myndigheter.

Tillerson sa USA ikke skaper en ny hær, men forsøker å sikre at lokale krigere er i stand til å beskytte områder som har blitt frigjort fra angrep fra gjenværende IS-elementer, melder BBC News.

(Artikkelen fortsetter under kartet)

Grafikk: ABC Nyheter. Kilde: Wikipedia.

Tyrkia til angrep

I helgen gikk tyrkiske styrker inn i Afrin. Tyrkiske myndigheter har krevd slutt på den amerikanske alliansen med den kurdiske YPG-militsen.

Afrin-provinsen, et område nordvest i Syria, har vært kontrollert av syriske kurdere. Den kurdiske kontrollen provoserer Nato-medlemmet Tyrkia, som i en årrekke har kjempet mot kurdiske separatister på hjemmebane.

– Tyrkia mener det er uholdbart med den fortsatte amerikanske støtten til kurderne etter at IS er nedkjempet, sier Selvik.

Den kurdiske geriljabevegelsen PKK har i en årrekke kjempet for selvstendighet på tyrkisk jord. Tyrkiske myndigheter betrakter YPG og PKK som to sider av samme mynt. Den syriske kurderbevegelsen YPG avviser at de har direkte organisatoriske bånd til PKK. YPG var sentrale i kampene mot IS i Syria.

Se video fra kurdisk-vennlig TV, som viser kurdiske soldater i kamp mot tyrkiske styrker i Afrin-provinsen:

Les også: Tyrkia fortsetter kampene mot kurdisk enklave i Syria

Søker seier uten innrømmelser

Noen dager før nyttår rykket syriske regjeringsstyrker inn i Idlib-provinsen, den siste provinsen i landet som er helt under opprørernes kontroll. Kampene er intensivert i løpet av januar, og det er frykt for en ny humanitær katastrofe i en region som allerede har en million flyktninger fra andre deler av Syria. Minst 200.000 er drevet på flukt de siste ukene, over halvparten barn.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan taler ved gravferden til den første tyrkiske soldaten som ble drept under «Operasjon olivengren» i den kurdiske enklaven nord i Syria. Scanpix/AP.

Idlib har siden våren 2015 i stor grad vært kontrollert av Fatah al-Sham, tidligere kjent som Nusrafronten og al-Qaidas forlengede arm i Syria.

Russiske fly har bombet området i forkant av den syriske offensiven. Regimets nyttårsoffensiv har likevel møtt hard motstand.

Assad ser nå ut til å søke seier uten å måte komme med innrømmelser i fredssamtaler.

Syriske regjeringsstyrker har også en offensiv i en forstad til hovedstanden Damaskus, som ikke er helt gjenvunnet.

Les også: Kjempet mot IS. Når blir de angrepet. Unge kurdere krever forklaring

(Artikkelen fortsetter under bildet)

En syrisk jente holder en oksygenmaske over ansiktet til et spedbarn ved et provisorisk sykehus i den beleirede byen Douma, øst i Ghouta-regionen i utkanten av hovedstaden Damaskus 22. januar. Scanpix/AFP.

Israel følger nøye med

Også Israel har sterke interesser i utfallet i Syria. I desember skjøt landet raketter mot et antatt iransk militært anlegg i den syriske hovedstaden Damaskus. Beskjeden var klar, skrev Foreign Affairs: Israel vil ikke tolerere permanent nærvær av iranske militsgrupper og militær infrastruktur i Syria.

Soldater fra den syriske hæren i Idlib-provinsen 21. januar. Scanpix/Sana/Reuters.

Israel frykter at Syria skal bli en ny base for det iranske regimet i et naboland. Den iranskstøttede Hizbollah-militsen truer allerede Israel fra Libanon, og Iran har nære bånd til militante palestinske grupper. Irans lederskap har flere ganger truet Israel direkte.

– Både Iran og Israel har klare interesser og betydelige maktmidler. Det er duket for potensiell konflikt, der Russland vil forsøke å finne kompromisser, sier Selvik.

Siden borgerkrigen brøt ut har Iran fortsatt å være en av de viktigste internasjonale støttespillerne for Syrias president Bashar al-Assad. Landene har også et langvarig samarbeid historisk.

Siden Russland gikk inn i borgerkrigen høsten 2015 har maktbalansen imidlertid skiftet: Iran er ikke lenger den sterkeste fremmede makten i Syria. Hittil har russiske og iranske mål i Syria vært mer eller mindre samstemt, men dette er i ferd med å endres.

– Russlands port til Midtøsten

– Russland vil beholde et regime som har tjent deres interesser vel, og gir Russland en innfallsport til Midtøsten. Russland får mulighet til å være den viktigste spilleren i et spørsmål av stor geopolitisk betydning: Syria, sier Selvik.

Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov under et møte med ledelsen for den syriske opposisjonen i Moskva 22. januar. Scanpix/EPA.

Russland går inn for en fredsavtale som skal inkludere størsteparten av opposisjonen samt den syriske regjeringen. Et permanent nærvær av pro-iransk sjiamilits kan true en slik avtale og regional stabilitet.

– Iran har et stykke på vei sammenfallende interesser med Russland, og de deler en motstand mot amerikansk tilstedeværelse. De ønsker begge å opprettholde integriteten til den syriske stat og regime. Men Iran frykter at Russland skal avskjære dets innflytelse gjennom kompromisser med andre stater, sier Selvik.

Siden konflikten begynte for sju år siden har mer enn seks millioner mennesker blitt internt fordrevet, og fem millioner syrere lever som flyktninger i andre land. Mer enn 13 millioner har behov for humanitær bistand, melder UN News.

Les også:

– Syriske raketter traff grenseby i Tyrkia

Øvrige kilder: NTB, The Guardian.

Syriske sivile undersøker skadene etter at syriske og russiske styrker skal ha bombet i den opprørerkontrollerte enklaven Ghouta nær Damaskus, 6. januar 2018. Scanpix / AFP.