– Kan skjule faraoens «jerntrone»Ny teori om Kheops-pyramidens mystiske kammer

Artikkelen fortsetter under annonsen

En italiensk professor tar til orde for å bore et lite hull til å kikke inn i det nylig oppdagede «skjulte kammeret» i Kheopspyramiden. – Kan inneholde faraoens jerntrone, mener Giulio Magli.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Den egyptiske statsråden for oldtidssaker, Khaled El-Anani, lytter til forskerne foran muon-detektoren ved opptakten til scanne-studien, juni 2016. Scanpix/AP. Foto: Amr Nabil
Den egyptiske statsråden for oldtidssaker, Khaled El-Anani, lytter til forskerne foran muon-detektoren ved opptakten til scanne-studien, juni 2016. Scanpix/AP. Foto: Amr Nabil

I november kunne det anerkjente tidsskriftet Nature melde at nye scanning-teknikker har avslørt et hittil ukjent hulrom i den store Kheopspyramiden på Giza-platået i Egypt.

En italiensk forsker har i januar fremmet en teori han tror kan forklare det store, tidligere ukjente hulrommet:

– Det kan vise seg å inneholde jerntronen som er nevnt i de urgamle pyramidetekstene, sier professor Giulio Magli ved det Polytekniske universitet i Milano.

Kheopspyramiden er den største av alle egyptiske pyramider. I dag er den 139 meter høy, med en grunnflate på 230×230 meter.

Les også: Stort hulrom oppdaget i Kheopspyramiden

Enorme kongegraver

Pyramidene i Egypt er monumentale gravanlegg for konger. En prestestand tok imot, preparerte og gravla den døde kongen. Kongens offerkult kunne fortsette i generasjoner etter hans død.

Den store hallen i Kheopspyramiden. Foto: Peter Prevos, via Wikimedia.
Den store hallen i Kheopspyramiden. Foto: Peter Prevos, via Wikimedia.

Kheops var en farao i Det gamle Egypt, og regjerte fra ca. 2509 f.Kr. til 2483 f.Kr. Han er særlig kjent for den største av pyramidene i Giza, nå 139 meter høy, opprinnelig 144 meter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge den greske historikeren Herodot tok pyramidebyggingen nesten hele Kheops' regjeringstid, skriver SNL. Selv om det er et av de eldste og største monumentene på vår jord, er det fortsatt usikkert nøyaktig hvordan den ble bygget.

For å forstå mer av konstruksjonen, har japanske og franske forskere fra ScanPyramids-prosjektet gransket pyramiden ved hjelp av myoner, en elementærpartikkel som stammer fra kosmisk stråling og bare delvis absorberes av stein.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bildene gir et inntrykk av hvordan pyramiden er bygd opp, og gjorde at forskerne kunne påvise et stort hulrom, minst tredve meter langt, like over den tidligere kjente «store hallen» som leder opp til det gravkammeret.

Det var det første større funnet av indre strukturer i denne pyramiden siden 1900-tallet. Hulrommet ble bekreftet ved flere forskjellige metoder, med «høy grad av sikkerhet», skrev forskerne i tidsskriftet Nature i november.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Grafikk fra ScanPyramids-prosjektet viser det nyoppdagede hulrommet som hvite flekker over den store hallen. Faksimile fra videoen.
Grafikk fra ScanPyramids-prosjektet viser det nyoppdagede hulrommet som hvite flekker over den store hallen. Faksimile fra videoen.

Et mysterium

Det er foreløpig ingen sikker informasjon om formålet med dette hulrommet, men spekulasjonene går allerede høyt, også blant fagfolk.

Professor Giulio Magli ved det Polytekniske universitet i Milano. Foto: Mariofanzelli, via Wikimedia (CC BY-SA 3.0).
Professor Giulio Magli ved det Polytekniske universitet i Milano. Foto: Mariofanzelli, via Wikimedia (CC BY-SA 3.0).

Direktør for matematisk fakultet og professor i arkeoastronomi ved universitetet, Giulio Magli, har fremført en av de første teoriene om hvordan funnet kan tolkes (arkeoastronomi er et tverrvitenskapelig studie av hvordan eldre kulturer observerte og tolket himmelfenomen).

– De indre kamrene er tilgjengelige gjennom trange tunneler. Det nye funnet ligger over et av disse, den såkalte «Store hallen». Det ser ikke ut til at det har den praktiske funksjonen å lette trykket på hallen, fordi taket i hallen allerede var bygget ved en metode som kan forebygge kollaps, sier han i en pressemelding fra det Polytekniske universitet i Milano.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det finnes en mulig tolkning som samsvarer godt med det vi allerede vet om egyptiske gravtradisjoner fra Pyramidetekstene. I disse skriftene heter det at faraoen, før han når stjernene i nord, vil måtte «passere gjennom himmelens porter» og sitte på sin «jerntrone», sier professoren i pressemeldingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pyramidetekstene består av formularer som ble lest opp ved kongelige begravelser, og er blant de aller eldste religiøse skriftene vi kjenner (de tidligste er ca. 4400 år gamle).

– Rommet over den store hallen, rett under pyramidens spiss, kan vise seg å inneholde gjenstanden den avdøde Kheops behøvde etter å ha passert portene: «jerntronen» som er nevnt i pyramidetekstene, sier professor Giulio Magli.

Les også: – Har påvist skjulte kamre i Tutankhamons grav

«Faraoens jerntrone»

Hetepheres trone i det egyptiske museet i Kairo. Den italienske forskeren mener Khufus trone kan ligne denne. Foto: Jon Bodsworth, via Wikimedia.
Hetepheres trone i det egyptiske museet i Kairo. Den italienske forskeren mener Khufus trone kan ligne denne. Foto: Jon Bodsworth, via Wikimedia.

– I Kheopspyramiden er det fire trange sjakter, på størrelse med et lommetørkle. Disse er rettet mot stjernene. Ifølge pyramidetekstene var faraoens tilhold etter døden på himmelen, særlig blant stjernene i nord, som Karlsvogna og Dragen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

To av de fire kanalene åpnet seg på monumentets fasade, mens de to andre møter små dører. Den sørligste av dørene har vært gransket flere ganger uten resultat, mens den nordlige fremdeles er forseglet, sier professoren.

Han mener dørene trolig representerer «himmelportene», og at den nordlige kan vise seg å lede til i det nyoppdagede hulrommet.

Kheopspyramiden fotografert fra et hotell i utkanten av Kairo. Scanpix/AP.
Kheopspyramiden fotografert fra et hotell i utkanten av Kairo. Scanpix/AP.

Professoren mener det er mulig å forestille seg hvordan den (foreløpig hypotetiske) tronen kan se ut, ved å studere tronen til Kheops mor, dronning Hetepheres. Denne har man funnet bruddstykker av, og rekonstruert. Det er en lav stol av sedertre, dekket med bladgull og lys keramikk. Professoren ser for seg at Kheops trone kan ligne denne, men mener den vil være dekket av et tynt lag jern.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Egypt tok man ikke i bruk jern i stor utstrekning før ca. 1200-800 f.Kr., men metallet var kjent fra meteoritter, forklarer professoren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi vet med sikkerhet at egypterne kjente materialet flere hundre år før Kheops, og fortsatte å bruke det i særlig viktige gjenstander, som for eksempel Tutankhamons dolk (regjerte 1336-1327 f.Kr.), sier han.

Les også: 3.800 år gammelt gravkammer funnet i Egypt

– La oss bruke roboter

Tutankhamons jerndolk og gullinnfatning ble oppdaget sammen med hans mumifiserte kropp. Via Wikimedia.
Tutankhamons jerndolk og gullinnfatning ble oppdaget sammen med hans mumifiserte kropp. Via Wikimedia.

Professor Magli tar til orde for en ny utforskning av nordsjakten for å undersøke hypotesen.

– Fordi de tilgjengelige bildene kun gir et tilnærmet inntrykk, er det vanskelig å vite med sikkerhet om sjakten leder til det nyoppdagede «hulrommet», sier han.

ScanPyramids-prosjektet har brukt billedteknologi der man ikke behøver å bore i steinen eller bruke andre «invaderende» teknikker.

Professor Magli forklarer til Newsweek at hulrommet kan nås ved «begrenset inntrengende» metoder, som å bore et lite hull i taket til den store hallen, og siden føre opp et fiberoptisk kamera for å granske det nyoppdagede hulrommet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– En eventuell beslutning om slik gransking er opp til egyptiske myndigheter, skriver Magli i en epost til Newsweek.

– Robotteknologien som behøves for å undersøke sjakten og hva som finnes bak nord-døren, er tilgjengelig i våre dager. Som forsker håper jeg selvsagt å se svaret på denne gåten, skriver han.

Les også:

Egypt sliter med å bevare kulturarven

Mysteriet om Tutankhamons dolk er løst

Analyserte DNA fra 3400 år gamle mumier