Meny

Uvisst om Den lange freden er kommet for å bli

Har Den lange freden kommet for å bli? Bildet er fra en amerikansk krigskirkegård i Firenze etter annen verdenskrig. Foto: Colourbox.com
Har Den lange freden kommet for å bli, eller trekker verden bare pusten før de store krigene mellom stater vender tilbake for fullt? Fremtiden vil gi oss et svar – hvis ikke fredsforskerne ved PRIO og statistikk-ekspertene ved UiO finner det først.

Den kanadisk-amerikanske psykologen Steven Pinker utløste en stor debatt da han utga boka «The Better Angels of Our Nature» om voldens historie i 2011. I boka karakteriserte Pinker tiden etter 1945-1950 som Den lange freden og argumenterte for at verden har forandret seg. Han forklarte hvorfor han mente at endringen er permanent og beskrev det han kalte en humanitær revolusjon – drevet fram av demokrati, handel og opplysning – som har ført til en kraftig reduksjon i forekomsten av kriger mellom stater.

Men Steven Pinkers rosenrøde, eller snarere fredsrosegule, beskrivelse er ikke blitt stående uimotsagt. En av hans viktigste kritikere, informatikeren Aaron Clauset fra University of Colorado i USA, kommer til Oslo 11. januar for å gi en forelesning med påfølgende paneldebatt ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

– Alle håper selvfølgelig at Pinker har rett, men Aaron Clauset har analysert data om alle mellomstatlige kriger fra ca. 1820 og fram til i dag. Den analysen viser, etter Clausets mening, at Den lange freden ikke har vart lenge nok til at den kan sies å være permanent. Freden må kanskje vare ytterligere 100 til 150 år før det går an å slå fast at verden har forandret seg for godt, sier seniorforsker Håvard Mokleiv Nygård ved PRIO.

Globalt kunnskapssenter for fred

Arrangementet 11. januar er det hittil tredje i serien Oslo Lectures on Peace and Conflict , som arrangeres av PRIO og UiO i fellesskap. De to institusjonene har nemlig innledet et samarbeid hvor målet er å videreutvikle Oslos rolle som et globalt kunnskapssenter for forebygging og løsning av væpnet konflikt – som det heter i intensjonsavtalen.

Universitetet i Oslo og PRIO inngikk en avtale om strategisk samarbeid i oktober 2016. Avtalen ble undertegnet av institusjonenes daværende ledere, Kristian Berg Harpviken (t.v.) og Ole Petter Ottersen. Foto: Martin Tegnander/PRIO

Den oppgaven er så stor at den roper på et tverrfaglig samarbeid, og det er en av grunnene til at professoren og statistikeren Nils Lid Hjort fra Matematisk institutt er med i panelet 11. januar. Dessuten har Hjort og Nygård lenge delt en interesse for freds- og konfliktforskning, og nå materialiserer dialogen mellom dem seg i konkrete prosjekter.

Utgangspunktet er at PRIO har veldig gode data om alle kriger mellom stater tilbake til 1900, og ganske gode data helt tilbake til 1816. Nils Lid Hjorts plan er å identifisere en statistisk modell som kan «knuse» alle disse dataene og analysere dem.

Les også:   – Generaler lever for krig, og av krig

Vil finne faktorene som forårsaker krig

– Jeg er fascinert av tanken på at det kan gå an å analysere alle disse dataene og kanskje finne fram til noen faktorer som går igjen før stater går til krig mot hverandre – og som vi ikke kjenner til i dag. La oss si at vi finner to faktorer, vi kan kalle dem X4 og X8, som er felles for de fleste kriger mellom stater. Da kan man i fremtiden følge med på utviklingen i urolige områder og sende inn FNs fredsbevarende styrker når X4 og X8 begynner å vokse, sier Hjort.

(Saken fortsetter under)

Figuren viser at antallet mellomstatlige kriger (gult, Interstate) nesten har forsvunnet etter annen verdenskrig. Det er isteden borgerkrigene (Intrastate) som dominerer. Tidlig i perioden var det også en del konflikter mellom stater og ikke-statlige grupper (Extrastate), og mot slutten har de internasjonaliserte konfliktene blomstret opp. Illustrasjon: PRIO

Håvard Mokleiv Nygård har stor sans for den tankegangen, selv om enkelte historikere har rynket på nesen og hevdet at alle konflikter er unike.

– Det er viktig nok å forstå kriger i ettertid, men det er mye bedre å forutsi og stanse dem. Der er vi på linje med den nye generalsekretæren i FN, António Guterres. Han vil nemlig bruke sin embetsperiode til å fokusere på det han kaller prevention of conflict. Vi skal selvsagt la være å over-generalisere årsakene til krig, men det er også en ekstrem generalisering å si at ingen kriger har fellestrekk, tilføyer Nygård.

Nygård og Hjort presiserer at det er først og fremst fraværet av kriger mellom selvstendige stater som karakteriserer Den lange freden. Det har nemlig vært mange borgerkriger i hele etterkrigsperioden.

– I tillegg har vi sett flere internasjonaliserte konflikter. Dette er betegnelsen på konflikter som begynner internt i et land, men som eskalerer når en eller flere utenforstående stater blander seg inn og støtter den ene parten. Vietnam-krigen på 1960-tallet og Ukraina-konflikten i våre dager er typiske eksempler, forklarer Nygård.

Les også:   UNICEF: Barn rammes stadig mer direkte i krig

Faktorer som hindrer krig

PRIO-forskeren tilføyer at Steven Pinker ikke er alene om å ha dokumentert fraværet av mellomstatlige kriger de siste 60-70 årene. Også PRIO-forskere som nestoren Nils Petter Gleditsch har påpekt dette. Forskere har også lansert flere mulige årsaker til at de mellomstatlige krigene nesten har forsvunnet.

– En av de få «lovene» som finnes i samfunnsvitenskapen, er at to demokratier ikke går til krig mot hverandre. I 1900 var ca. 15 prosent av statene demokratier, men i dag har vi mellom 60 og 70 prosent demokratier – og da blir det færre land som vil krige mot hverandre. Også handelsbånd mellom land blir sett på som en viktig fredsbevarende faktor, påpeker Nygård.

(Saken fortsetter under)

Figuren viser utviklingen i antallet drepte i kriger etter 1946. Det absolutte antallet drepte har økt, men på grunn av befolkningsøkning har antallet drepte pr. 1 million mennesker gått ned. Kurven viser noen klare topper: Den kinesiske borgerkrigen og Korea-krigen tidlig på 1950-tallet, Vietnam-krigen på 1960-tallet, krigen mellom Iran og Irak på 1980-tallet og Eritrea-krigen på 1990-tallet. Den siste toppen fram mot 2016 skyldes den internasjonaliserte krigen i Syria. Illustrasjon: PRIO

Det ser også ut til at internasjonale organisasjoner, der land kan diskutere konflikter istedenfor å løse dem med krigføring, har en effekt. I tillegg har FNs massive investeringer i fredsbevarende operasjoner antakelig ført til færre borgerkriger enn vi ellers ville hatt.

Les også:   USA vil ikke snakke med Nord-Korea før de slutter med atomtester

Demokratiene har en tendens til å vinne

Nygård tilføyer at demokratiene som ikke går til krig mot hverandre, ikke har problemer med å gå til krig mot ikke-demokratier. Og demokratiene pleier å vinne slike kriger, antakelig fordi demokratiske ledere har sikret seg en viss folkelig oppslutning før de går til krig.

– Jeg har inntrykk av at retorikken og tankegangen rundt krigføring har endret seg. For 200 år siden kunne lederne i land A bestemme seg for å gå til krig mot land B uten å møte nevneverdig opposisjon, fordi dette ble sett på som normalt. Kongen har bestemt at vi skal gå til krig, og alle klapper i hendene. I dag kan land A ikke gå til krig mot Land B uten en masse retorikk som har til hensikt å begrunne krigen, supplerer Hjort.

Kriger er ikke normalfordelt

Det er allerede lenge siden fredsforskere ble klar over et merkelig fenomen: Antallet drepte i mellomstatlige kriger er ikke normalfordelt (link is external); de følger altså ikke den berømte Bell-kurven. Normalfordelingen er statistikkens desidert viktigste fordeling og brukes mye innen blant annet naturvitenskap, sosiologi og økonomi til å analysere fenomener som springer ut av mange små, uavhengige og tilfeldige variasjoner.

– Men antallet drepte i mellomstatlige kriger følger isteden det som kalles en potenslov (link is external), som blant annet viser seg ved at det finnes mange små kriger, men bare noen få veldig store kriger. Jordskjelv og størrelsen på byer er andre eksempler på hendelser som følger en potenslov, forteller Nygård.

Skogbranner er også et eksempel: De fleste blir slukket helt i starten, og så er det noen få som blir veldig store.

Forskerne vet altså at kriger er fordelt etter en potenslov, men hittil har det ikke vært gjort mye arbeid for å avdekke mekanismene som kan ligge til grunn for noe slikt. Vi vet altså hva som er til hinder for krig, men hva er det som forårsaker krig? Men nå skal mastergradsstudenten Jens Kristoffer Haug ved Matematisk institutt ved UiO gå løs på denne store oppgaven, i samarbeid med Nygård og Hjort. I første omgang skal Haug identifisere hvilke statistiske modeller som er best egnet til å «knuse» PRIOs rikholdige datamateriale, og deretter begynner selve analysene.

Haug skal samarbeide med blant annet postdoktoren Gudmund Hermansen, som tidligere har studert regimeskifter ved hjelp av statistiske modeller. I tillegg er Hermansen og Nygård i ferd med å starte et nytt prosjekt som skal se på hvordan og hvorfor konflikter eskalerer. Prosjektet Micro-foundation of Conflict Escalation (MiCE) er finansiert av Norges forskningsråd via ordningen for Unge forskertalenter (link is external), som er opprettet for å fremme karrieren til spesielt dyktige, unge forskere som har vist evne til å drive selvstendig forskning av høy vitenskapelig kvalitet.

Les også:  Vil gjøre Kina til verdens sentrum

Siste indre var en ulempe

Professor Nils Lid Hjort er ellers ikke fremmed for å bruke statistiske metoder på uventede områder. Han har for eksempel analysert fordelingen av lengden på setningene i det litterære mesterverket «Stille flyter Don» og sannsynliggjort at det virkelig var Mikhail Sjolokhov som skrev boka – til tross for at såpass kjente folk som nobelprisvinneren Aleksandr Solsjenitsyn hadde påstått at boka var stjålet fra en ukjent russisk forfatter som døde i 1920.

Håvard Mokleiv Nygård (t.v.) og Jens Kristoffer Haug med hver sin utgave av Steven Pinkers bok, mens Nils Lid Hjort (i midten) studerer en russisk utgave av Leo Tolstojs Krig og fred. Foto: Bjarne Røsjø

Hjort har også bevist at skøyteløpere som går siste indre på 500 meter har et handicap som kan tallfestes til 0,06 sekunder – fordi det er vanskelig å holde snøkanten i en krapp sving med en fart på ca. 55 kilometer i timen. Beregningen førte til at det internasjonale skøyteforbundet og den olympiske komiteen forandret reglene, slik at alle skøyteløpere i internasjonale mesterskap etter OL i Nagano må gå 500-meteren to ganger – og så vinner løperen med best tid sammenlagt. Nå har Hjort også dokumentert at det er en ulempe å gå siste indre på 1000 meter, mens ulempen blir borte fra 1500 meter og oppover.

Men nå er det altså krig og fred det handler om – og forelesning med paneldebatt hos PRIO i Oslo torsdag 11. januar.

– Det er vanskelig nok å predikere hvor mange fotballkamper det norske kvinnelandslaget kommer til å vinne, men det er enda vanskeligere å predikere hvilke kamper de vil vinne. Vi starter derfor med den første oppgaven, det vil si at vi vil forsøke å predikere hvor mange kriger det blir i et gitt år. Men håpet er, som sagt, at vi også skal kunne lese ut av modellene våre hvilke faktorer som kan brukes til å forutsi kriger, oppsummerer Nils Lid Hjort.

Les også: 

Nabokrangel skrevet i stein viser at det er best å være størst!

Dødsraten i Game of Thrones er realistisk

Målstyrte thorium-missiler gir nytt håp for kreftpasienter

Saken er opprinnelig publisert på Titan.uio.no

Populært