Forsker: – Hensikten er nok å avverge en umiddelbar krigsfare

Den sørkoreanske gjenforeningsministeren Cho Myoung-gyon (t.v.) tar sin nordkoreanske motpart Ri Son-gwon i hånden under det første møtet mellom de to landene på to år. Foto: AP / NTB scanpix
Den sørkoreanske gjenforeningsministeren Cho Myoung-gyon (t.v.) tar sin nordkoreanske motpart Ri Son-gwon i hånden under det første møtet mellom de to landene på to år. Foto: AP / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsker Stein Tønnesson tror at samtalene mellom Sør- og Nord-Korea vil få betydning i det lange løp.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I første omgang gjelder samtalene kanskje bare nordkoreansk deltakelse i vinter-OL. Da Sør-Korea tidligere foreslo slik deltakelse, avslo Nord-Korea. Nå har de endret syn, kort før lekene. Men Nord-Korea har foreslått å snakke om mer også, nemlig om gjenforening. Slike samtaler vil behøve meget lang tid hvis de skal føre frem, sier Stein Tønnesson, som er forsker ved fredsforskningsinstituttet PRIO, til ABC Nyheter.

Nord- og Sør-Korea holdt samtaler natt til tirsdag i det første møtet mellom de to landene på to år. Samtalene skulle i hovedsak dreie seg om en mulig nordkoreansk deltakelse under OL.

Da de to partene tok pause fra samtalene tidlig tirsdag morgen norsk tid, bekreftet Sør-Koreas viseminister Chun Hae-sung at Nord-Korea vil sende utøvere til vinter-OL. I tillegg vil de sende en heiagjeng, et pressekorps og en gruppe tilskuere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Utsatte militærøvelser

Tønnesson sier at hensikten med samtalene ikke bare er å få nordkoreanske utøvere i OL i Sør-Korea.

PRIO-forsker Stein Tønnesson. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
PRIO-forsker Stein Tønnesson. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Hensikten er nok også å avverge en umiddelbar krigsfare ved å sikre seg at Sør-Korea ikke vil støtte en eventuell amerikansk beslutning om militært angrep. Videre kan hensikten være å få Sør-Korea til å se gjennom fingrene med at Nord-Korea har skaffet seg atomvåpen og inngå avtaler på andre områder, som for eksempel kultur og økonomi.

– Det kan da bidra til å underminere sanksjonsvedtakene i FN. Hvis det lykkes, kan det vekke mishag i Washington og skape problemer i alliansen til USA og Sør-Korea, noe Nord-Korea ikke vil ha noe imot. Nord-Korea oppnådde for øvrig en liten innrømmelse med det samme, nemlig at Sør-Korea med nølende aksept fra USA valgte å utsette felles militærøvelser til etter vinterlekene, påpeker Tønnesson overfor ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Har satt inn alle kluter for å utvikle atomvåpen

I starten av januar ble det kjent at Sør-Korea ønsket å diskutere saken og at samtalene skulle holdes på «høyt nivå». Dermed fulgte Sør-Korea opp Nord-Koreas leder Kim Jong-uns nyttårstale der han ønsket et fredfylt OL i nabolandet.

Det var knyttet stor spenning til det første møtet mellom de to koreanske landene ved den demilitariserte sonen i Panmunjom som skiller nord og sør. Hvert av landene hadde fem delegater til stede.

Konflikten mellom landene har de siste årene vært preget av krigsretorikk, rakettester og sanksjoner, og samtalene er ett av få tegn på forhandlingsvilje.

– Jeg har faktisk hele tida tenkt meg at Kim Jong-un på et tidspunkt ville erklære at nå har vi atomvåpen som kan ramme USA, så da har vi oppnådd den sikkerhet vi trenger for å kunne forhandle. Kim Jong-un står for en politikk som kalles Byungjin. Den går ut på at både militæret og økonomisk utvikling skal prioriteres.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Foreløpig har det først og fremst handlet om å utvikle atomvåpen, noe Kim Jong-un har satt inn alle kluter for å få til. Men hans hensikt med dette er nok nettopp å kunne bruke mindre ressurser på det militæret generelt og mer på økonomisk utvikling. For å få til det trenger han å kunne nyte godt av investeringer og samhandel både med Kina og Sør-Korea, understreker PRIO-forskeren.

– Verdens verste diktatur

Forrige gang de to landene møttes på høyt nivå var i desember 2015.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stein Tønnesson mener det ikke er overraskende at Sør-Korea har svart positivt på Nord-Koreas forslag om samtaler.

– Sør-Koreas president Moon Jae-in gikk til valg på en ny runde med «solskinnspolitikk». Men han vil trenge stor kløkt for å kunne gjennomføre konstruktive samtaler med Nord-Korea uten å ødelegge alliansen med USA, og vekke skarpe protester på den sørkoreanske høyresiden, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kan disse samtalene få betydning i det lange løp?

– Definitivt. Løsningen på lang sikt i Korea ligger ikke bare i en fredsavtale mellom Nord-Korea og USA, men også - i grunnen først og fremst - i en tilnærming mellom de to koreanske statene, som gir grunnlag for å skape en konføderasjon med økonomisk integrasjon, og en utstrakt grad av politisk uavhengighet for hver av de to statene. Under en slik løsning vil Nord-Korea gradvis kunne bli en del av det internasjonale samfunnet, og det vil i sin tur trolig forbedre menneskerettighets-situasjonen i verdens verste diktatur, fastslår Tønnesson.

Skal samarbeide under OL

Nord-Korea og Sør-Korea er enige om å holde militære samtaler for å dempe spenningene på Korea-halvøya, opplyser sørkoreanske myndigheter, ifølge AFP.

I en felles uttalelse sier de to landene at de vil «trappe ned den nåværende militære spenningen og holde militære samtaler for å ta opp saken».

I kunngjøringen heter det også at de to landene vil «samarbeide aktivt» under vinter-OL i Pyeongchang i Sør-Korea, som holdes 9. – 25. februar.