Stillbilde fra video skal vise et angrep mot et politistasjon i Qahdarijan tirsdag. Seks opprørere ble drept under angrepet, ifølge statlig iransk fjernsyn. Scanpix/FreedomMessenger via AP.
«Ulikt noe i Iran siden revolusjonen i 1979»
Unge og arbeidsledige har rast mot regimet en uke. 21 har mistet livet. Torsdag ser det ut til at protestene avtar i Iran.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Teherans gater var rolige i morgentimene torsdag, og heller ikke fra andre iranske byer kom det meldinger om demonstrasjoner eller uro, melder NTB.
Sosiale medier er imidlertid fortsatt stengt, og det er vanskelig å få ut uavhengig informasjon om eventuelle demonstrasjoner og opptøyer.
Det ser ut som en annen del av befolkningen har tatt til gatene over hele Iran denne uken, enn dem som protesterte og mistet livet i hovedstaden Teheran i 2009.
21 mennesker er bekreftet drept i demonstrasjonene mot regjeringen over store deler av Iran siden 28. desember.
Titusener av demonstranter tok til gatene i de fleste av landets provinser. Demonstrasjonene oppsto i protest mot de økonomiske forholdene i landet, men utviklet seg til bredere krav mot korrupsjon og undertrykkelse. Lørdag som gikk krevde flere aktivister maktskifte i landet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet har vært de største folkelige opprøret mot myndighetene siden det omstridte presidentvalget i 2009, og den «alvorligste innenriks krisen i Iran dette tiåret», skriver Washington Post.
Like brått later det fra onsdag til at situasjonen har begynt å roe seg, men det er langt fra sikkert at raseriet i landet har avtatt, skriver Washington Post torsdag. Protestene kan være begynnelsen på en lengre periode med uro, som kan komme til å destabilisere regjeringen i landet og dets teokrati, mener avisens kommentator.
Demonstrasjonene begynte i Mashhad nord i landet. Dette er Irans nest største by, med landets viktigste helligdom. Byen har vært en bastion for de geistlige ideologene og islamske politiske «hauker».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Disse protestene er ulikt noe annet i Iran siden revolusjonen i 1979, skriver Robin Wright i New Yorker.
Artikkelen fortsetter under annonsenProtestene i Iran
- Flere tusen mennesker har demonstrert mot regjeringen i en rekke byer i Iran siden 28. desember. Onsdag gikk regimetilhengerne ut med sin støtte til regimet.
- Ifølge statlige medier er minst 20 mennesker drept, ni av dem natt til tirsdag, mens flere hundre mennesker er pågrepet. Reiserestriksjoner og begrensninger på sosiale medier har gjort det vanskelig for uavhengige journalister å dekke uroen.
- Demonstrasjonene startet i Irans nest største by, konservative Mashhad nordøst i landet. Analytikere mener at den moderate presidenten Hassan Rouhanis motstandere sto bak.
- Protestene spredte seg raskt til øvrige deler av Iran, et land med 80 millioner innbyggere.
- Demonstrantene protesterte i utgangspunktet mot dårlige økonomiske kår, kraftig prisstigning og høy arbeidsledighet. Noen demonstranter har kritisert Irans militære støtte til regimet i Syria, mens andre har hyllet den avdøde sjahen som ble styrtet i revolusjonen i 1979.
- Kritiske slagord har vært rettet mot både Rouhani og Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei. Rouhani har sagt at demonstrasjoner er tillatt, men lover å slå ned på dem som bryter loven.
- Protestbølgen har ingen sentrale ledere, i kontrast til Den grønne bevegelsen i 2009, da myndighetene slo brutalt ned på masseprotestene mot gjenvalget av president Mahmoud Ahmadinejad.
- Myndighetene har midlertidig stengt tilgangen til de populære appene Telegram og Instagram. Facebook og Twitter er fra før forbudt.
- Regimet i Teheran har beskyldt utenlandske krefter for å stå bak opprøret.
- USAs president Donald Trump har åpent støttet protestene og kalt regimet både brutalt og korrupt.
- Onsdag gikk regimetilhengerne ut i gatene for å gi sin støtte til myndighetene og for å protestere mot de siste dagenes voldsbølge.
NTB. Kilder: AP, AFP
For til forskjell fra opptøyene i 2009 har dagens demonstrasjoner funnet sted over hele landet. Demonstrasjonene i 2009 var drevet frem av den utdannede eliten i hovedstaden, og den urbane middelklassen i enkelte andre byer. Den siste ukens markeringer later til å ha vært drevet frem av yngre mennesker og arbeiderklassen i en rekke byer.
Omkring 90 prosent av de arresterte den siste uken er under 25 år, melder Reuters og oppgir offisielle iranske tall som kilde.
Får ikke ta del i veksten
Iransk arbeiderklasse ønsker høyere lønninger og en løsning på landets store arbeidsledighet (40 prosent blant yngre mennesker). De er frustrert over at den økonomiske veksten går så sakte selv etter at de internasjonale økonomiske sanksjonene ble lempet på etter atomavtalen i 2015.
Irans økonomi har vokst siden atomavtalen kom i stand og oljeeksporten kunne gjenopptas, men veksten utenfor oljesektoren har vært svak. Globale oljepriser økte som følge av uroen den siste uka.
Artikkelen fortsetter under annonsenDemonstrantene har blant annet krevd svar på hvorfor Iran har brukt milliarder på utenrikspolitikk i Midtøsten, som våpen og krigere til Syria eller pengestøtte til Hizbollah-geriljaen i Libanon, når befolkningen sliter hjemme.
Demonstrasjonene later til å ha startet etter at regjeringens utkast til statsbudsjett ble lekket i desember. Her tas det blant annet til orde for kutt i pengestøtten til de fattige og en økning av bensinprisene for å redusere landets gjeld.
Artikkelen fortsetter under annonsenÅpent opprør
Stillbilde fra video viser demonstranter på gaten i Tuyserkan i Iran 31. desember. Scanpix/IRINN/ReutersTV.
Etter at demonstrasjonene startet i Mashhad torsdag spredde de seg til over to dusin byer, og utviklet seg til et åpent opprør mot det islamske lederskapet. Omfattende, folkelige protester mot myndighetene er en sjeldenhet i Iran.
Demonstrantenes slagord og angrep på regjeringsbygg har skaket et system som vanligvis har lav toleranse for dissens. En profilert dommer har advart om at enkelte av de arresterte risikerer dødsstraff.
Artikkelen fortsetter under annonsenEnkelte demonstranter har ropt slagord som «Død over diktatoren!» om landets øverste leder, Aytalloah Ali Khamenei, ifølge Washington Posts reporter i Iran.
Iran har siden revolusjonen i 1979 vært en «islamsk republikk», der staten ifølge grunnloven skal styres av islamske skriftlærde.
– Mange gir staten ektefølt støtte
Iranske medier viste onsdag bilder fra demonstrasjoner til støtte for regjeringen i flere byer, etter en uke med motdemonstrasjoner og opptøyer, skrev New York Times onsdag.
Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei i Teheran 2. januar. Khamenei sa landets fiender sto bak et komplott for å infiltrere og ramme regimet. Scanpix/ AFP PHOTO / IRANIAN SUPREME LEADER'S WEBSITE.
Statlig iransk fjernsyn viste bilder fra massemønstringene.
– Det bor over 80 millioner mennesker i Iran. Selv om mange hater regimet og vil ha endringer, er det også store grupper som støtter regimet ut fra ektefølt ideologisk overbevisning, sa NUPI-forsker Ketil Selvik til NTB onsdag.
Opptogene til støtte for myndighetene kommer etter at Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei tirsdag la skylden for protestene på innblanding fra «Irans fiender», uten å nevne noen land ved navn.
Artikkelen fortsetter under annonsen
(Artikkelen fortsetter under videoen).
Trump tvitrer
USAs president Donald Trump har i flere dager tvitret sin støtte til demonstrantene.
– Iranernes tillit til USA under Donald Trump er fallende. Flere føler seg truet, sier NUPI-forsker Selvik til NTB.
– Trump har gått til angrep på atomavtalen som iranere flest støtter opp om. Innreiseforbudet i USA rammer vanlige iranere, ikke bare regimet. Når Trump støtter protestaksjonene er det mange som reagerer negativt, mener Selvik.
Irans regjering har sperret adgangen til meldingstjenesten Telegram og billeddelingstjenesten Instagram i et forsøk på å begrense spredningen av opprøret. Facebook og Twitter var sperret av fra før.
Etter at Trump ble president i USA har han sagt at avtalen er for ettergivende, og at Iran har brutt deler av avtalen, inkludert tungtvannsbegrensninger og adgangen for internasjonale inspektører.
Artikkelen fortsetter under annonsenRegimets fall, eller nytt nederlag?
Mye er fortsatt uklart om omfanget av demonstrasjonene, og demonstrantenes utholdenhet. Enkelte analytikere har spådd regimets fall, men det er uklart om det finnes lederskap eller klare politiske målsetninger i bevegelsen. Andre har trukket paralleller til opptøyene under «den arabiske våren» i 2011, oppsummerer Washington Post.
USAs FN-ambassadør Nikki Haley har uttalt at «Irans folk roper etter frihet, og at frihetselskende mennesker må holde fram med sine krav». Scanpix/ REUTERS/Lucas Jackson
– Det sittende regimet vil trolig ri denne stormen av. De har et sikkerhetsapparat som er godt trent for å takle slike situasjoner, og de er villige til å ta i bruk de midlene som er nødvendig for å få bukt med opprør, sier Selvik til NTB.
Irans mektige sikkerhetsstyrker, Revolusjonsgarden og Basij-militsen, har ennå ikke blitt kalt ut mot demonstrantene. I 2009 slo de brutalt ned på protestene, og flere dusin demonstranter mistet livet.
Les også: Ebadi: Uroen i Iran er begynnelsen på noe større
Øvrige kilder: NTB.
Les også: Iran-eksperter: – Rouhanis prosjekt vakler når det skytes i gatene
Den statlige fjernsynskanalen IRINN viste onsdag disse bildene fra en demonstrasjon til støtte for regjeringen, i byen Ahvaz sørvest i Iran. ScanpiX/AFP.
