Meny

De svarte boksenes historie:

– For guds skyld, åpne den jævla døra!

Den svarte boksen inneholder både ferdsskriveren og taleregistratoren i et fly - og gjør at vi med sikkerhet kan få kjennskap i de skjebnesvangre minuttene før katastrofen inntreffer. Bilde av den svarte boksen til til Germanwings Flight 9525 som styrtet i Alpene i 2015. Foto: AP / NTB scanpix.
Den svarte boksen inneholder både ferdsskriveren og taleregistratoren i et fly - og gjør at vi med sikkerhet kan få kjennskap i de skjebnesvangre minuttene før katastrofen inntreffer. Bilde av den svarte boksen til til Germanwings Flight 9525 som styrtet i Alpene i 2015. Foto: AP / NTB scanpix.
Svarte bokser røper de skjebnesvangre sekundene før flykatastrofen inntreffer og har gjort luften til et mye tryggere sted.

Tidlig på morgenen den 24. mars 2015 går seks besetningsmedlemmer og 144 passasjerer om bord i Germanwings Flight 9525 i den spanske storbyen Barcelona. Flyet, en 25 år gammel Airbus A320-211, skal til Tyskland og byen Düsseldorf, en flytur som vanligvis tar rundt to timer.

Flyet tar av klokken 10:01 fra Barcelona internasjonale lufthavn. De er 25 minutter forsinket, ikke mer dramatisk enn at noen av minuttene kanskje kan hentes inn på veien hjem.

Men Germanwings Flight 9525 kommer aldri tilbake til Tyskland.

Nøyaktig klokken 10:41:06 denne morgenen styrter flyet inn inn i en fjellside i De franske alper. Farten er 345 knop, rundt 640 kilometer i timen. Hastigheten og kraften gjør at flyet blir fullstendig pulverisert. Mennesker og flymaskin knuses til biter og spres over et stort fjellområde 1.550 meter over havet.

Ingen skjønner hvordan katastrofen kunne skje. Var det terrorister? Teknisk feil? Menneskelig svikt?

Den skremmende forklaringen på mysteriet kommer allerede neste dag.

(Saken fortsetter under)

Om morgenen den 24. mars 2015 pulveriseres Germanwings Airbus A320 i De franske alpene. Opptaket fra taleregistratoren ga forklaringen på hva som hadde skjedd. Foto: AP / NTB scanpix.
Om morgenen den 24. mars 2015 pulveriseres Germanwings Airbus A320 i De franske alpene. Opptaket fra taleregistratoren ga forklaringen på hva som hadde skjedd. Foto: AP / NTB scanpix.

Den svarte boksen

Når folk fra flyhavarikommisjonen ankommer et åsted etter en flykatastrofe, er det først og fremst én ting de er på leting etter: Den svarte boksen. Den svarte boksen, som egentlig er oransje, inneholder både ferdskriveren og taleregistratoren i et fly - og gjør at vi med sikkerhet kan få kjennskap i de skjebnesvangre minuttene før katastrofen inntreffer.

Én time etter at letemannskaper var heist ned til katastrofeområdet i De franske Alpene, fant de hjørnet av den svarte boksen stikke opp av jorden. I boksen lå opptakene fra cockpiten.

Svaret den ga, sjokkerte en hel verden: Germanwings Flight 9525 ble styrtet med vilje.

Les også: Jakter svar på hvorfor pilot styrtet Germanwings-flyet

Lovpålagt i alle fly

Australske David Warren oppfant den svarte boksen i 1953. Her er han fotografert med en prototype. Foto: Australian Government, Department of Defence.
Australske David Warren oppfant den svarte boksen i 1953. Her er han fotografert med en prototype. Foto: Australian Government, Department of Defence.

Den svarte boksen ble oppfunnet i 1953 av den unge kjemikeren David Warren (1925-2010) ved Aeronautical Research Laboratories i Melbourne, Australia. Warren hadde selv mistet sin far i en flyulykke, og mente at dersom pilotenes stemmer kunne spilles inn, kunne samtalen i tillegg til instrumentavlesningene hjelpe til med å finne årsaken til flyulykker og dermed også bidra til å forhindre dem.

Med litt ingeniørhjelp utviklet han en brann- og støtsikker boks som på pålitelig vis gjenga pilotenes samtale og flyinstrumentenes målinger frem til ulykken inntraff.

Den svarte boksen var født.

I 1960 ble Australia det første landet i verden til å kreve at alle fly skulle ha en svart boks bord. Senere fulgte resten av verden etter, og i dag er det påbudt i alle fly over en viss størrelse. De svarte boksene har gjort at sikkerheten i luften har økt dramatisk. Siden 1970-årene har tallet på mennesker som dør i flyulykker blitt halvert, samtidig som flytrafikken har skutt i været.

Les også:  Krever «svart boks» i selvkjørende biler

Svarte bokser er faktisk ikke svarte, men lys oransje. Det gjør dem mer synlige på et åsted. Boksene er konstruerte for å tåle flykrasj, stå i mot temperaturer på over 1.000 grader, takle en gjennomboring og klare trykket på 6.000 meters havdyp. Dermed kan de også gi svaret på det store spørsmålet alle stiller seg etter en flyulykke:

Hvorfor skjedde det?

Tilbake til Germanwings Flight 9525.

Tok med seg passasjerene i døden

Det var den tyske avisen Bild som først publiserte de rystende detaljene som var blitt fanget opp av den svarte boksen til det havarerte, tyske flyet som endte sin ferd i en fjellside i De franske alper om morgenen tirsdag 24. mars 2015.

Da den tyske copiloten Andreas Lubitz (27) ble alene i cockpit, styrte han Airbus A320-maskinen rett i bakken og tok 149 mennesker med seg i døden. Tysk påtalemyndighet mente Lubitz led av alvorlig depresjon. Foto: AP / NTB scanpix.
Da den tyske copiloten Andreas Lubitz (27) ble alene i cockpit, styrte han Airbus A320-maskinen rett i bakken og tok 149 mennesker med seg i døden. Tysk påtalemyndighet mente Lubitz led av alvorlig depresjon. Foto: AP / NTB scanpix.

En halvtime ut i ferden hører man den erfarne kapteinen Patrick Sonderheimer be andrepilot Andreas Lubitz om å forberede landingen slik at han selv kan gå på toalettet. Ifølge Bild svarte han ting som «forhåpentligvis» og «vi får se». Etter å ha gått gjennom en sjekkliste for landing, sier han til kapteinen at han kan gå.

Så høres lyden av et sete som blir skjøvet bakover, kapteinen som sier «du kan ta over», og cockpitdøren som blir åpnet og lukket. Klokken er 10:27.

Klokken 10:29 begynner flyet å miste høyde.

Klokken 10:32 forsøker flygelederne i lufttrafikksentralen å oppnå kontakt med flyet. Omtrent samtidig hører man på lydopptaket en automatisk alarm fra instrumentene i cockpiten.

Kaptein Sonderheimer kommer tilbake til en lukket cockpitdør. Via den interne telefonen forsøker kapteinen å få kontakt med Lubitz. Så begynner hamringen på døren. Opptaket fra taleregistratoren viser stadig mer desperate og paniske forsøk fra kapteinen på å komme seg inn i førerkabinen.

Klokken 10:35 skriver Bild at man kan høre «høye, metalliske smell». Dette har blitt forklart med at kapteinen brukte brekkjern og en oksygentank for å åpne den stengte døren.

– For guds skyld, åpne døren, kan man høre kapteinen rope.

10:36-10:38 går nok en alarm av inne i førerkabinen. – Åpne den jævla døren, skriker kapteinen. Lyden av passasjerer som skriker høres også på opptaket.

Men co-pilot Lubitz svarer fortsatt ikke. Mens fortvilelsen til kapteinen og passasjerer høres i bakgrunnen, styrer Lubitz flyet rett mot døden uten å si et ord. På opptaket høres pusten hans. Flyet er nå i 4.000 meters høyde. Avstanden til bakken synker stadig. Katastrofen er uunngåelig.

Klokken 10:40 hører man lyden av det som antas å være høyre vinge som skraper borti et fjell. Passasjerenes skrik er det siste man hører på opptaket fra taleregistratoren før flyet treffer bakken.

Den 26. mars 2015 kunngjorde franske myndigheter at det fra opptakene var klart at andrepiloten Andreas Lubitz hadde låst kapteinen, Patrick Sonderheimer, ute av cockpiten, for så kontrollert å styre flyet ned i bakken.

Les også:   Lederen for etterforskningen: – Flyet ble trolig styrtet med vilje

Få laboratorier

Det finnes bare tre laboratorier i Europa hvor etterforskere kan få analysert data fra taleregistratorer. Å høre lyden av de siste sekundene av menneskers liv før katastrofen inntreffer, kan være en rystende opplevelse, selv for de mest erfarne.

Flysikkerhetsekspert David Gleave satte ord på det i et intervju med den britiske avisen The Guardian i 2015. Da beskrev han lydopptaket fra en ulykke hvor to fly hadde kollidert i luften:

– Første gang jeg hørte det, hørte jeg alt på en gang. Jeg tror jeg gikk inn i sjokk. Alt ble borte. Så sier du til deg selv at OK, jeg vet hva som skal skje, og tvinger deg selv til å fortsette.

– Det er en merkelig ting, dog. Å gjenoppleve de siste par minuttene av noen andres liv. Dersom du ikke kan la det fare, så er det kanskje ikke jobben for deg.

Lytter til alle lyder

Det er ikke bare samtaler og det som blir sagt i cockpit etterforskere lytter til når de forsøker å fravriste en taleregistrator dens hemmeligheter. De lytter også etter mer ubevisste lyder som sendes ut, som for eksempel om pusten virker rolig eller om en stemme virker stresset.

Noen ganger kan svaret ligge i selve bakgrunnsstøyen i opptaket. I en flyulykke i Kina for noen år siden indikerte ferdskriveren at en av vingeklaffene hadde beveget seg på et tidspunkt den ikke skulle den.

Etterforskeren forsøkte å finne ut om det var menneskelig svikt (at piloten selv hadde skjøvet spaken) eller om det dreide seg om en teknisk feil. Den kvinnelige etterforskeren hørte på opptaket igjen og igjen og isolerte lyden av det som kunne være en spake som ble skjøvet på. Hun oppsøkte et identisk fly hvor hun tok lydopptak av at hun skjøv på spaken, deretter sammenlignet hun lyden på de to opptakene. Det var samme lyd. Ulykken skyldtes altså piloten.

Saken fortsetter under bildekarusellen

Montasje som viser hvordan flymaskinenes svarte bokser har utviklet seg siden 1950-tallet. Foto: Reuters / NTB scanpix.

Modne for utskiftning

Selv om de svarte boksene har gjort luftfarten sikrere og gitt forklaring på flere flykatastrofer, mener mange at dagens system er avleggs og at de svarte boksene er modne for utskiftning - over 50 år etter at de ble standard i verdens fly.

Kritikken går blant annet på at boksene er helt uten kommunikasjonsmulighet, foruten en liten nødpeilesender som varer i 30 dager. Når flyet forsvinner, forsvinner også boksene, slik tilfellet er med det forsvunne MH370-flyet fra Malaysia Airlines som havarerte 8. mars 2014 med 239 personer om bord, et eller annet sted i Det indiske hav.

Les også:  Gjenopptar letingen etter mysterieflyet

I fremtiden er håpet at de svarte boksene skal kunne sende sanntidsdata til basestasjoner, slik at det ikke vil være behov for å finne de fysiske boksene ved en ulykke.

Kilder: NTB, Scandinavian Traveler , Los Angeles Times , A-Magasinet nr 2 2014, NRK

Populært