Meny

Nasjonalismen danser videre på Balkan

FOTO: Surian Soosay/Flickr cc
FOTO: Surian Soosay/Flickr cc
Stemmer: Kjell Arild Nilsen
Forfatter og journalist, med mange års erfaring fra NTB.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Reaksjonene på de to siste dommene fra FNs Jugoslavia-domstol viser at høyrenasjonalismen lever godt. Selv i NATO- og EU-landet Kroatia roses en krigsforbryterdømt som en helt.

Reaksjonene etter livstidsdommen for den serbiske general Ratko Mladic og de seks bosnisk-kroatiske offiserene, hvorav den ene, Slobodan Praljak, reagerte med å tømme et giftbeger foran kamera mens dommene ble opplest, vitner om at ytterliggående krefter fortsatt styrer flere av landene.

Serbias president Aleksandar Vucic regnes av mange vestlige diplomater som det store håpet for at et stabilt Serbia skal fortsette å nærme seg EU og NATO. Vucic ville verken gi noen støtte til Mladic eller kritisere domstolen. Likevel var han tvetydig. «Jeg vil oppfordre alle i regionen til å se mot framtiden og ikke drukne i fortidens tårer. Vi trenger å se framover for at vi endelig skal få et stabilt land», sa han ifølge Reuters.

Serberne takker Mladic fordi han reddet dem fra forfølgelse og utslettelse.

Langt klarere var overhodet for den serbisk-ortodokse kirken, patriark Irinej, en meget innflytelsesrik mann i Serbia. «Dommen mot Mladic er djevelens verk», sa han til nyhetsbyrået Tanjug. «Enda en serber er dømt i Haag, og vi visste at Ratko Mladic ville bli funnet skyldig». Han mener alt skyldes at globale makthavere (les: USA) står bak, mens serberne er de evige ofre.

Milorad Dodik, president i Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina, sier dommen er en fornærmelse mot det serbiske folk, og at Mladic vil fortsette å bli husket som en helt som reddet dem fra folkemord. «Et slag i ansiktet til de serbiske ofrene. Ingen er blitt dømt for deres lidelser», sa han på en pressekonferanse, ifølge Balkan Insight.

Les også:Ærlig prat om handel

Takker Mladic

I selve Srebrenica, nå dominert av serbere som har flyttet dit etter 1995, var det også lite anger å spore. «Mladic vil bli husket i historien», sier den nåværende serbiske ordføreren. Serberne takker Mladic fordi han reddet dem fra forfølgelse og utslettelse, rapporterte Reuters. Plakater var klistret opp flere steder, også i nabobyen Bratunac, med bilde av eks-generalen og ordene «du er vår helt».

Ordføreren i Kalinovik, der Mladic gikk på skole som barn, hyllet også den folkemorddømte. «Generalen vil bli en legende, og vi skal fortsette å leve som vi gjorde», sa hun til nyhetsbyrået.

– Vil ikke overleve

Reaksjonene på Mladics dom er ikke det eneste som viser at de ekstreme holdningene fortsatt lever godt. President Dodik har også vært i de lokale nyhetene de siste dagene med en ny provokasjon. I et intervju med den tyske utenlandskringkastingen Deutsche Welle tegnet han et kart der Republika Srpska og det nordøstlige Kosovo igjen er blitt del av Serbia. Dodik sier i ettertid at kartet var «et hypotetisk svar på et hypotetisk spørsmål» om Vest-Balkans framtid.

De ble alle, men i varierende grad, funnet skyldige i forbrytelser mot menneskeheten.

«Bosnia vil ikke overleve i noen form», sa han i intervjuet. Han vil holde folkeavstemning om Republika Srpskas uavhengighet så fort han har «en promille av en sjanse» til det.

Kontoret til president Vucic reagerte med å sende ut en erklæring. Der heter det at Serbia «ikke ønsker» å annektere Republika Srpska. Det skal visstnok være den sterkeste avvisning av Dodik fra Serbias side til nå.

De bosniske muslimenes medlem av det tre personer store presidentskapet i Bosnia-Hercegovina, Bakir Izetbegovic, har besvart utspillet fra Dodik med å si at han er klar til krig for å holde landet samlet. Dodik blåser av dette og sier hans delstat har en veltrent, væpnet politistyrke. Deler av den serbiske eliten, og befolkningen, holder fast ved krigsmålet fra 1990-tallet: å samle alle serbere i én stat.

Dayton-avtalen om fred i Bosnia-Hercegovina åpner ikke for at noen del av landet kan slutte seg til naborepublikker gjennom folkeavstemning. Staten heter Bosnia-Hercegovina, dens grenser er fastlagt og hovedstaden er Sarajevo. Den internasjonale representanten i Bosnia-Hercegovina, Valentin Inzko, sier til Deutsche Well at verdenssamfunnet ikke vil tillate noen nye grenser for landet. Problemet til Inzko er at han ikke har en eneste soldat til å hindre at det skjer, hvis noen bestemmer seg for det.

Les kommentaren:3 trusler mot tilliten

Kroatia – et NATO-land?

Giftbegeret som den kroatiske generalen Slobodan Praljak tømte i rettssalen, er nok til å fjerne oppmerksomheten om hvilke ugjerninger han og hans fem kolleger ble dømt for. En ble dømt til 25 års fengsel, tre til 20 år, en til 16 år og en til ti år. De ble alle, men i varierende grad, funnet skyldige i forbrytelser mot menneskeheten, blant annet drap, forfølgelse, fordrivelse, mishandling. Fire av dem (ikke Praljak) ble også dømt for voldtekt og andre seksuelle overgrep, samt utstrakt plyndring.

Både presidenten, statsministeren og innenriksministeren i Kroatia har gått ut mot domstolen.

Mest oppsikt har det likevel vakt at dommen finner de seks skyldige i å ha deltatt i et såkalt felles kriminelt prosjekt sammen med den daværende ledelsen i Kroatia, president Franjo Tudjman og hans nærmeste medarbeidere. Denne delen av dommen kriminaliserer forsøket på å opprette og løsrive et eget kroatisk område i Bosnia-Hercegovina, under navnet Herceg-Bosna, og er et hardt slag mot også dagens politiske ledelse i Zagreb.

Både presidenten, statsministeren og innenriksministeren i Kroatia har gått ut mot domstolen, opprettet av FNs sikkerhetsråd i 1993. Som FN-medlem er Kroatia forpliktet til å støtte den. Som NATO-medlem kan det tenkes situasjoner der Kroatia vil måtte sende soldater for å stabilisere situasjonen i nabolandet

Bosnia-Hercegovina. Kroatias tidligere president Stipe Mesic lovet sågar det dersom Republika Srpska erklærte seg uavhengig.

Men med sine uttalelser har presidenten og statsministeren skapt tvil om landets militære og politiske lojalitet overfor de internasjonale organisasjoner de er medlemmer av. Det blir neppe sagt høyt av Kroatias allierte, men det vil ganske sikkert bli et samtaletema i Brussel og diverse NATO-lands hovedsteder, kanskje også i Oslo.

President Kolinda Grabar Kitarovic kom med sine positive kommentarer om Praljak i forbindelse med lanseringen av en bok om ham få dager før dommen falt. Hans bidrag til forsvar av Kroatia og Bosnia var «av stor betydning», sa hun, og håpet at han ville bli løslatt. Hun visste da at Praljak var funnet skyldig og dømt til 20 års fengsel i domstolens første instans i mai 2013. Kroatias statsminister Andrej Plenkovic sa at general Praljaks giftdrikking var en reaksjon på den «den dypt moralske urettferdighet» som ble begått mot de seks dømte offiserene.

Les kommentaren:Mediestormer går, problemer består

Lukke øynene?

Et gjennomgående trekk ved krigene og forhandlingene om fredsavtaler i eks-Jugoslavia, var verdens og Europas motvilje mot intervensjon. Det gikk over tre år før man virkelig intervenerte. De nasjonale ekstremistene fikk sitte med ved forhandlingsbordene (unntatt de som alt var tiltalt i Haag), og de beholdt makten da fredsdokumentene var underskrevet.

Men hvis det er noe Europa ikke trenger, er det en ny krig på Balkan.

Da den NATO-ledede fredsstyrken IFOR (senere SFOR) kom på plass, fikk den først bare et mandat for seks måneder. Senere ble mandatet forlenget et år av gangen, men perspektivet var alltid kort. Og det gikk lang tid før styrken gjorde noe av betydning. Lange vandret Karadzic og Mladic fritt omkring uten å bli pågrepet, til tross for at arrestordrene på begge var offentliggjort.

Evnen til å dra lærdommer av det som skjedde, er heller ikke så stor som den burde ha vært. Den internasjonale tafattheten er til stede i fullt monn. EU og NATO har knapt én soldat på bakken i Bosnia og bare en helt symbolsk tilstedeværelse. Et svekket EU vil neppe intervenere i tide hvis en ny krig truer, og selvfølgelig heller ikke et USA under Donald Trump. Men hvis det er noe Europa ikke trenger, er det en ny krig på Balkan.

Russland, Kina og USA

Derfor er det også all grunn til å følge med på hva Russland og Kina foretar seg i Sørøst-Europa. Russland har mange venner i Serbia som vil ha stormakten i øst som venn framfor EU. Kina øker sin innflytelse ved å strø om seg med store penger til de generelt fattige østeuropeerne. 28. mars begynte Serbia arbeidet på en ny jernbanestrekning Beograd-Budapest som skal være del av Kinas nye «Silkevei» til Europa. Pris: Vel 30 milliarder kroner.

Han visste hva han satte i gang.

Samtidig har den amerikanske tenketanken Atlantic Council foreslått et permanent militært amerikansk nærvær i Sørøst-Europa for å stabilisere situasjonen der. USAs ambassade i Serbia så seg nødt til å uttale at tenketanker ikke styrer amerikansk utenrikspolitikk.

Straff som fortjent

«Dette er bare løgn! Dere er løgnere alle sammen!» skrek Ratko Mladic til dommerne idet han ble ført ut av rettssalen rett før dommerne skulle lese konklusjonen. Mladic skjønte han ville bli funnet skyldig på ti av elleve tiltalepunkter, inkludert folkemord, og få en meget streng straff: livsvarig fengsel som faktisk betyr livsvarig.

Men løgneren var Mladic selv. For ved krigens begynnelse i 1992 konstaterte han at Radovan Karadzics strategiske plan for krigen ville bety å begå folkemord. Det var på et møte i forsamlingen av bosnisk-serbiske folkevalgte den 12. mai 1992 at Karadzic hadde lagt fram planen. Mladic gikk på talerstolen og kommenterte:

«Vi kan ikke renske ut (…) Jeg vet ikke hvordan Karadzic og Krajisnik vil forklare dette for verden. Det vil være folkemord», sa generalen.

Han visste hva han satte i gang. Dommen på over 2.500 sider forklarer i detalj hvordan. Og 31. desember stenger domstolen dørene for siste gang.

Kommentaren er først publisert på Agendamagasin.no

Annonse
Stemmer
Populært