Nye data om den interstellare asteroiden:

– Reiste millioner av år før den nådde vårt solsystem

Ingen av de anslagsvis 750.000 asteroidene og kometene vi hittil har observert har vært antatt å ha sitt opphav utenfor solsystemet. I høst ble det endret, da ‘Oumuamua viste seg på himmelen. 
Faksimile fra en ESO-animasjon viser 'Oumuamuas ferd mot vårt solsystems indre.
Faksimile fra en ESO-animasjon viser 'Oumuamuas ferd mot vårt solsystems indre.

19. oktober gjorde astronomer ved en av teleskopene til Universitetet i Hawaii en historisk oppdagelse. For første gang observerte man et objekt fra utenfor vårt eget solsystem på ferd gjennom vårt eget.

Asteroiden ‘Oumuamua kom fra samme retning som der stjernen Vega kan ses i dag, i stjernebildet Lyren.

Den pløyde gjennom de innerste delene av solsystemet i september og oktober, men banen var ulik noe vi tidligere hadde sett. Etter å ha finstudert steinen siden oktober er forskerne sikre i sin sak: denne asteroiden har reist gjennom det interstellare rom, det enorme tomrommet mellom stjernene, på veien hit.

Les også: Det første interstellare objekt observert i vårt solsystem?

Fra en ESO-animasjon som viser asteroidens ferd gjennom rommet.
Fra en ESO-animasjon som viser asteroidens ferd gjennom rommet.

Da asteroiden ble oppdaget ble teleskop verden rundt, samt kraftige romtelskop, vendt mot den for å sanke mer data om det besynderlige objektet. Mandag ble noen av  funnene lagt frem i tidsskriftet Nature.

Studien viser at ‘Oumuamua har høy tetthet, og trolig består av stein og kanskje metaller. Den har neppe vann eller is, og overflaten har fått et rødskjær fra kosmisk stråling gjennom millioner av år. Jerninnhold kan også ha bidratt til fargen.

Les også:  Jenta som ville bli romfarer

– Den uvanlig sterke variasjonen vi ser i lysstyrke tyder på at objektet er svært forlenget. Det er omkring ti ganger så langt som det er bredt, sier Karen Meech ved Institutt for astronomi i Hawaii.

Hun har ledet gruppen som har studert asteroiden siden oppdagelsen. Formen til asteroiden er, på samme måte som banen, særegen:

– Vi ser ikke slike ting i vårt eget solsystem, sier Meech.

«Budbringer»

Astronomene ved universitetet i Hawaii ga den navnet ‘Oumuamua, som betyr «en budbringer fra det fjerne som ankommer først» på det lokale polynesiske språket hawaiisk.

Asteroiden er 400 meter lang, med betydelig mindre bredde. Denne sigarformen er ulikt noe man har observert ved asteroider fra vårt eget solsystem.

I oktober heftet det fortsatt noe tvil ved om steinen stammet fra et annet solsystem. Denne uken er ekspertene sikre i sin sak.

– Det er en fremmed besøkende, som opprinnelig kommer fra et solsystem langt unna, sier lederen for Nasas Senter for studiet av objekter nær jorden, Paul Chodas.

(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen)

‘Oumuamuas bane gjennom solsystemet er helt ulikt asteroider og kometer man observert tidligere. Legemet er ikke bundet av solens gravitasjon på samme måte. Illustrasjon: ESO.
‘Oumuamuas bane gjennom solsystemet er helt ulikt asteroider og kometer man observert tidligere. Legemet er ikke bundet av solens gravitasjon på samme måte. Illustrasjon: ESO.

– Første gang vi har bevis

«Budbringeren» har trolig fløyet omkring i vår galakse i flere hundre millioner år, uten å være bundet til et bestemt solsystem.

– I flere tiår har vi antatt at det måtte finnes interstellare objekter. Dette er første gang vi har bevis, sier en av lederne ved Nasas Science Mission Directorate i Washington, Thomas Zurbuchen.

– Den historiske oppdagelsen gir oss nytt innblikk i hvordan andre solsystem har blitt dannet.

En kunstner har sett for seg den første interstellare asteroiden, basert på forskernes analyser av de ferskeste dataene. Det unike objektet ble først oppdaget 19. oktober fra Hawaii, og har siden fått navnet 'Oumuamua. Via ESO.
En kunstner har sett for seg den første interstellare asteroiden, basert på forskernes analyser av de ferskeste dataene. Det unike objektet ble først oppdaget 19. oktober fra Hawaii, og har siden fått navnet 'Oumuamua. Via ESO.

Modeller av planetdannelsen i unge solsystem forutsier at kjempeplaneter i en tidlig fase slynger ut store mengder materie i det interstellare rom. Ifølge disse modellene burde slike objekter ha vært observert hos oss allerede. Astronomer har anslått at interstellare asteroider tilsvarende ‘Oumuamua fyker gjennom det indre solsystemet omkring en gang i året, men at vi hittil ikke har påvist dem fordi de er lyssvake og vanskelige å iakta. Det er først nylig teleskoper, som Pan-STARRS ved Hawaii, har blitt kraftige nok til å kunne oppdage dem, skriver Nasa i sin pressemelding.

Kraftig kursendring

Allerede kort tid før oppdagelsen hadde ‘Oumuamua gjort en krapp sving «under» ekliptikken (planet planetene ligger i), og endret kurs mot stjernebildet Pegasus. Solens enorme gravitasjon fungerte som en slynge for den lille steinen.

Noen få bakkebaserte teleskop vil ennå en tid følge asteroidens ferd ut av solsystemet, og vekk fra Jorden. To av Nasas romteleskop sporer også objektet en tid til.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dette kombinerte bildet fra teleskop viser den interstellare asteroiden 'Oumuamua i midten, markert med blått. Lysflekkene omkring er spor av stjerner som dannes mens teleskopene beveger seg for å følge asteroidene. Foto: ESO/K. Meech et al.
Dette kombinerte bildet fra teleskop viser den interstellare asteroiden 'Oumuamua i midten, markert med blått. Lysflekkene omkring er spor av stjerner som dannes mens teleskopene beveger seg for å følge asteroidene. Foto: ESO/K. Meech et al.

Passerer Jupiters bane i mai

Denne uken beveget ‘Oumuamua seg i 38,3 kilometer per sekund sett i forhold til Solen. Asteroiden var mandag omkring 200 millioner kilometer fra Jorden.

Objektet passerte Mars’ bane omkring 1. november og vil passere Jupiters i mai. I 2025 vil det være i ytterranden av Kuiper-beltet, de islagte objektene utenfor Plutos bane. Når det forlater vårt solsystem for godt vil ‘Oumuamua ha kurs mot stjernebildet Pegasus.

Observasjoner med bakkebaserte teleskop fortsetter til objektet blir for lyssvakt, en gang etter midten av desember.

Les også:

– Månen er eit svært eksotisk reisemål

Uten disse kvinnene hadde ikke USA vært førstemann til Månen

For å finne romvesen må vi tenkja oss liv annleis enn det vi kjenner til

Populært