«Slakteren fra Bosnia» får sin dom

Flere pårørende etter de som ble drept i Srebrenica-massakren har denne uken reist til Haag for å se dommen mot Ratko Mladic blir lest opp onsdag. Se i videoen over hva de har å si i forkant av avgjørelsen.
Artikkelen fortsetter under annonsen

På rulleblandet til tidligere hærsjef Ratko Mladic står blant annet Srebrenica-massakren. Onsdag faller dommen over «slakteren fra Bosnia».

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kunngjøringen av dommen i denne saken skal finne sted onsdag 22. november klokken 10, het det i en uttalelse fra den FN-oppnevnte internasjonale krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia i Haag (ICTY) for en måned siden.

74 år gamle Mladic, tidligere bosnisk-serbisk hærsjef, må dømmes til livstid for krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia, var påtalemyndighetens påstand da den ble lagt fram i desember i fjor.

Verste etter andre verdenskrig

Han gikk under kallenavnet «slakteren fra Bosnia». Anslagsvis 8.000 muslimske gutter og menn ble massakrert av serbiske soldater i Srebrenica mellom 11. og 19. juli 1995. Dette er regnet som den verste krigsforbrytelsen i Europa etter andre verdenskrig.

Daværende hærsjef Ratko Mladic avbildet foran et FN-flagg på flyplassen i Sarajevo 17. mai 1993. Foto: AP / NTB scanpix Foto: Jerome Delay / AP
Daværende hærsjef Ratko Mladic avbildet foran et FN-flagg på flyplassen i Sarajevo 17. mai 1993. Foto: AP / NTB scanpix Foto: Jerome Delay / AP

Både ICTY og Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag har fastslått at Srebrenica-massakren var et folkemord.

Mladic var den kanskje mest kjente militærlederen under den jugoslaviske presidenten Slobodan Milosevics styre. Mladic ble filmet da han var i gang med forberedelser til det som skulle bli massakren på de 8.000 muslimene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Serbisk nasjonalisme

Milosevic sendte Mladic til Kroatia i 1991 for å slå ned på uavhengighetsbevegelsen. Han ledet den jugoslaviske hærens bombeangrep mot havnebyen Dubrovnik og ble senere stasjonert i Sarajevo. Mladic ledet beleiringen da hæren beskjøt sivilbefolkningen i den bosniske hovedstaden. Sarajevo var beleiret i 44 måneder. Minst 10.000 av byens innbyggere ble drept.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Mladic ble rasende på norsk vitne

Senere ble Mladic av den bosnisk-serbiske presidenten Radovan Karadzic i 1992 utpekt til å lede kampen for et serbisk Bosnia. De to ble symbolet på den serbiske kampanjen for etnisk rensing av kroater og bosniske muslimer. Mladic ble beskrevet som en hensynsløs hærleder motivert av serbisk nasjonalisme.

– Mektig

– Han var stort sett allmektig på den militære siden. I Bosnia var det i prinsippet ingen som gjorde noe uten at Mladic hadde godkjent det, sier Bo Pellnäs, som er sikkerhetspolitisk kommentator og som var svensk FN-utsending til Balkan på begynnelsen av 1990-tallet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pellnäs opplyser at han møtte Mladic flere ganger i ulike forhandlingssituasjoner. Han husker en hærleder som ble stadig vanskeligere.

– Folk som er i krig i flere år blir veldig psykisk påvirket. Det er ikke det at jeg tror at Mladic tok til seg grusomhetene, men han levde under mye stress og var i nedadgående kurve fra jeg møtte ham første gang til den siste gangen, sier Pellnäs.

Les også: Stoltenberg hylles av Karadciz

Mladic var på rømmen i 16 år inntil han i mai 2011 etter et anonymt tips ble pågrepet i den serbiske byen Lazarevo, om lag 80 kilometer nord for Beograd. Der bodde han på sin kusines gård, under et annet navn. Han ble sendt til Haag, der han en måned senere for første gang ble framstilt for krigsforbryterdomstolen.

– Dette er avskyelige anklager. Jeg har aldri hørt slike monsteraktige ord, sa Mladic, og argumenterte med at han simpelthen hadde forsvart sitt folk og sitt land.