Rohingya-barn tør ikke å gå på do i frykt for overgrep

FNs høykommissær for menneskerettigheter har kalt angrepene på rohingyaene i Myanmar et «skoleeksempel på etnisk rensing». Siden slutten av august har over en halv million av den muslimske minoriteten flyktet fra hjemmene sine til Bangladesh. De fleste av dem som kommer til flyktningleirene nå, er jenter, kvinner og enslige barn eller barn som har kommet bort fra familien sin.

Flere av mine kollegaer i Plan International er på plass i flyktningleiren i Cox’s Bazar i Bangladesh, like ved grensen til Myanmar. De forteller om barn som har sett foreldre bli skutt og barn som har rømt til fots og som etter dager i jungelen er syke og underernærte.

Mange av disse barna har mistet foreldrene sine eller kommet bort fra dem. De er helt alene og er særlig utsatt for menneskehandel, seksuelle overgrep, barnearbeid og barneekteskap.

I tillegg er ikke grunnleggende sanitærforhold i flyktningleiren på plass. Det gjør at menneskene der, og spesielt barn, er ekstra sårbare for sykdom som diaré, tyfoid og hepatitt, samt andre vaksineforebyggende sykdommer.

«Tre av barna mine har feber, og to av dem har blitt innlagt på sykehuset her i leiren», forteller nibarnsmoren Mohima (45) til hjelpearbeidere fra Plan.

Hun, mannen og barna har bodd i et lite telt i Cox’s Bazar siden slutten av august. Hun forklarer at de mangler mat og rent drikkevann, og at de lever et liv i frykt i flyktningleiren.

Les kommentaren: Er det behov for en internasjonal jentedag?

«Hver dag uroer jeg meg. Ikke bare over helsen til barna mine, men også fordi jeg har hørt at fremmede streifer rundt i leiren og kidnapper barn», sier Mohima.

I mangel på toaletter venter de derfor med å gå på do ute til solen har gått ned.

Livredde for livet til barna sine og for at de skal bli utsatt for overgrep, må de gå i stummende mørke ut i jungelen for å gjøre fra seg.

De er ikke alene om å leve i konstant redsel. Nurkaida (13) er en av dem som ikke forlater det lille teltet der hun og familien bor, i frykt for hva som kan skje utenfor. I Myanmar gikk hun på skole, hun hadde sitt eget rom, familien hadde sitt eget hus, og en gårdsplass der hun og vennene hennes pleide å leke. Nå er livet snudd på hodet.

Nurkaida var vitne til at faren ble skutt og døde. Sammen med moren og brødrene gjemte de seg i jungelen, før de flyktet til Bangladesh.

«Alt er så annerledes her. Teltet er lite, og vi har ikke mye vann. Det er ingen toaletter, og det er vanskelig å greie seg med så lite mat. Jeg har bare ett sett med klær, og det blir vått fordi det alltid regner, men jeg har ikke noe annet å ha på meg. Jeg har lyst til å gå på skolen, men det finnes ikke slike muligheter her», forteller Nurkaida til Plan.

«Jeg lar henne ikke gå ut alene, gutter vil stirre på henne og det er ikke trygt her», forklarer moren Dilpuru til oss. «Vi går ikke på toalettet eller vasker oss på dagtid, fordi det alltid er folk rundt oss som stirrer», fortsetter hun.

Disse historiene er dessverre ikke unike. Dette er hverdagen til hundretusener av Rohingya-barn i Bangladesh. De har kommet seg unna volden i Myanmar, men frykter fremdeles for sitt eget liv i leirene i Bangladesh.

De bekymrer seg for om de kommer til å få noe mat i dag, om de skal bli syke av vannet de drikker, eller om fremmede mennesker skal ta dem eller gjøre dem vondt.

Plan er nå i gang med å bygge 700 latriner for at barn skal kunne gå på toalettet i nærheten av der de bor og for å hindre spredning av sykdom. Vi deler ut hygienepakker med blant annet såpe og tannbørster. Vi informerer om hygiene og hvorfor for eksempel en ordentlig håndvask er livsviktig.

Nå trengs over 18 millioner matrasjoner for å dekke det akutte sultbehovet. 150.000 barn under fem år trenger ekstra næringsrik mat om vi skal greie å forebygge og behandle underernæring.

Innsatsen for å identifisere barn og bidra til gjenforening med familie må trappes opp. I tillegg til at det må arbeides med medisinsk oppfølging, psykososial støtte og tilbud til kvinner og barn utsatt for kjønnsbasert vold.

Det er akutt behov for bevisstgjøringskampanjer blant menneskene i leiren om barnearbeid, barneekteskap og menneskehandel. I tillegg til informasjon om familieplanlegging.

450.000 rohingya-barn, i alderen 4 til 18 år, må få muligheten til å gå på skole. Disse barna ble sviktet i Myanmar. Nå må vi gi dem den barndommen alle barn har krav på.