EUs mål har vært å relokalisere 160.000 migranter. Resultatet ble 29.401

Etter den store migranstrømmen til Europa høsten 2015, vedtok EU å gjennomføre et relokaliseringsprogram for å avlaste Italia og Hellas.

Kvotene ble vedtatt i september 2015. Det opprinnelige målet var å relokalisere 160.000 asylsøkere i løpet av to år.

Men vedtaket gjaldt bare fram til 26. september, og nå er resultat klart: EU-landene sviktet.

Bare 29.401 av 160.000 flyktninger er omfordelt fra Italia og Hellas, viser ferske tall fra EU.

Som EØS-land har Norge deltatt frivillig i dugnaden, men sammen med Liechteinstein og Malta er Norge et av tre land som har oppfylt hele kvoten.

– Norge har ikke tatt direkte kontakt med EUs medlemsland for å få dem til å oppfylle sine relokaliseringsforpliktelser. Norge har imidlertid i EU-møter der vi deltar, poengtert at Norge har oppfylt sine forpliktelser og har da gitt et eksempel til etterfølgelse, sier statssekretær i justis- og beredskapssdepartementet Vidar Brein-Karlsen (Frp) til ABC Nyheter.

Bakgrunn: Nå kan EUs fordeling av flyktninger fra Hellas og Italia renne ut i sanden

Omstridt ordning

Ungarn og Polen har ikke tatt imot en eneste migrant gjennom relokaliseringsprogrammet.

Tsjekkia har tatt imot 15 og Slovakia 16 personer.

De såkalte Visegrad-landene – Polen, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn – har kraftig motsatt seg kvotene.

EU vedtok at Ungarn måtte ta imot til sammen 1.294 asylsøkere fra Hellas og Italia, mens Slovakia fikk i oppdrag å ta imot 902.

Den beslutningen har ikke falt i god jord i de to landene. Begge stemte imot kvotene. Da et flertall av medlemslandene i EU likevel vedtok ordningen, gikk Ungarn og Slovakia til søksmål for å få annullert vedtaket.

I september kom dommen fra EU-domstolen, som mente at EU er i sin fulle rett til å pålegge Slovakia og Ungarn å ta imot asylsøkere fra Hellas og Italia.

– Vi mener denne dommen truer sikkerheten i hele Europa, sa Ungarns utenriksminister Péter Szijjártó ifølge nyhetsbyrået AFP.

Land som Frankrike, Spania og Tyskland har heller ikke tatt imot kvoten de ble tildelt. Tyskland tok imot 30 prosent, Frankrike 23 prosent og Spania 14 prosent.

PS! Deler av kvoten på 160.000 ble aldri fordelt

Les også: Slovakia og Ungarn tapte sak om migrantkvoter i EU-domstolen

– Fortsatt mulig å bidra

– Om noen skulle ha dårlig samvittighet, er det fortsatt mulig å bidra, sa EUs migrasjonskommissær Dimitris Avramopoulos i Brussel denne uken, ifølge Aftenposten.

EU-kommissær Dimitris Avramopoulos Foto: Olivier Hoslet / EPA

I et brev i midten av september oppfordret Avramopoulos Norge og alle andre land i EU og Schengen til å være «så ambisiøs som mulig».

– Det er ikke aktuelt å ta imot flere flyktninger nå. Norge er blant landene som har tatt imot flest kvoteflyktninger i forhold til innbyggertall, var Listhaugs svar.

Les også: Matlary: – Folkeretten er et gudssubstitutt i Norge

Hvor går veien videre?

I desember diskuterte EU en permanent løsning på hvordan asylsøkere skal fordeles mellom landene.

EU-kommisjonens forslag var at byrdene skal fordeles etter en fast nøkkel i situasjoner der enkeltland overbelastes. Dette har vært umulig for Visegrad-landene å svelge.

Visegrads motforslag har vært «fleksibel solidaritet» – det vil si en ordning som bygger på frivillighet.

Siden har forhandlingene stått i stampe. Brein-Karlsen sier Norge i utganspunktet er positive til forslaget fra EU-kommisjonen.

– Europakommisjonen har i sitt forslag til ny Dublin-forordning foreslått en permanent relokaliseringsmekanisme som kan slå inn ved klar skjevfordeling av asylsøkere mellom Dublin-landene, deriblant Norge. Norge har i utgangspunktet stilt seg positiv til dette. Det er imidlertid ennå ikke oppnådd enighet om dette i Rådet, og da heller ikke mellom Rådet og Parlamentet.

Aktuelt: Nå vil også Danmark bestemme hvem som skal få komme