Ekspert på militærstrategi:

– Klar plan bak USAs Nord-Korea-utspill

Test av amerikansk bakke-til-luftsystem i Sør-Korea i juli 2017. Scanpix/EPA.
Test av amerikansk bakke-til-luftsystem i Sør-Korea i juli 2017. Scanpix/EPA.

President Trumps kraftsalver mot Nord-Korea dreier seg neppe om hans manglende impulskontroll, sier seksjonssjef for militærstrategi ved Forsvarets stabsskole til ABC Nyheter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Amerikanske regjeringer siden Bill Clintons har understreket at «alle muligheter er på bordet» i konflikten med Nord-Korea, underforstått: også de militære. Men under president Trump har de amerikanske sablene raslet uvanlig høyt i sommer.

Senest lørdag meldte det sørkoreanske nyhetsbyrået Yonhap at Nord-Korea har skutt et uidentifisert prosjektil mot Japanhavet. Kort tid etter opplyser det amerikanske militæret at det er snakk om tre kortdistanseraketter.

– Noe gikk galt med den første og den tredje mens de var i luften. Den andre ser ut til å ha eksplodert nesten umiddelbart, sier talsmann Dave Benham i det amerikanske militæret.

– Ikke manglende impulskontroll

I begynnelsen av august uttalte Trump at Nord-Korea vil bli «møtt med ild og vrede ulikt noe verden tidligere har sett», dersom truslene mot USA fortsetter.

– Jeg tror ikke dette dreier seg om Trumps manglende impulskontroll, men et bevisst hovedbudskap som understreker spekteret i amerikanske alternativ, sier oberstløytnant Palle Ydstebø til ABC Nyheter. Han leder seksjon for militærstrategi og doktrine ved Forsvarets stabsskole.

– Tidligere har USA forholdt seg til sekspartsforhandlingene og Kina, nå snakker de mer åpent om det militære alternativet som alltid har ligget der, sier Ydstebø.

– Andre land blir nødt til å forholde seg offentlig til slike utsagn.

Både president Trump og hans rådgiver for nasjonal sikkerhet, general Herbert McMaster, har snakket åpent om en siste utvei dersom diplomati ikke lykkes. McMaster har kalt dette «preventiv krigføring».

Bruker svært kontroversielt begrep

– Begrepet «preventiv krig» er svært kontroversielt, og må skilles fra «forkjøpsangrep», sier Ydstebø.

Oberstløytnant Palle Ydstebø er sjef for seksjon for militærstrategi og doktrine ved Forsvarets stabsskole. Foto: Forsvaret.no.
Oberstløytnant Palle Ydstebø er sjef for seksjon for militærstrategi og doktrine ved Forsvarets stabsskole. Foto: Forsvaret.no.

Ikke siden 2002, da Bush-regjeringen forsøkte å argumentere for invasjonen av Irak, har det vært tilsvarende debatt i Det hvite hus om fordelene og de enorme risikoene ved et forkjøpsangrep mot et fiendtlig land, oppsummerer The New York Times.

– Begrepet «preventiv krig» ble sist brukt i forbindelse med Irak-krigen. Det mistet kredibilitet så det holdt da krigen kom, og Saddams masseødeleggelsesvåpen ikke viste seg, sier Ydstebø til ABC Nyheter.

– Slik sett er det interessant at disse begrepene kommer opp om Nord-Korea, en av de andre såkalte «røverstatene» president George W. Bush blinket ut i sin tale om «Ondskapens akse».

«Nord-Korea sitter allerede med en betydelig våpenkapasitet. Jeg tror det bare er rimelig at de fullt ut forstår konsekvensene om de gjør et dårlig valg», sa utenriksminister Rex W. Tillerson etter et møte med Japans utenriks- og forsvarsministre i Washington forrige uke.

På den samme pressekonferansen beskrev forsvarsminister James Mattis scenarier hvor USA vil kunne handle uten å konsultere Sør-Korea; som hvis amerikanske styrker i Stillehavet observerer en rakett på vei fra Nord-Korea mot amerikansk jord eller allierte land.

USAs president Donald Trump (t.h.) med nasjonal sikkerhetsrådgiver H. R. McMaster (t.v.) under en sikkerhetsorientering ved Trumps golfklubb i New Jersey. Scanpix/AFP.
USAs president Donald Trump (t.h.) med nasjonal sikkerhetsrådgiver H. R. McMaster (t.v.) under en sikkerhetsorientering ved Trumps golfklubb i New Jersey. Scanpix/AFP.

General McMaster fremstår i media som den ledende talspersonen i Trump-regjeringen for militære alternativ på den koreanske halvøya.

«Presidenten har vært helt klar på dette punktet. Han har sagt at han ikke vil tolerere at Nord-Korea blir i stand til å true USA», sa generalen i et tv-intervju nylig.

Som sine forgjengere forsøker president Trump å presse Nord-Korea til å avvikle sitt atomvåpenprogram ved sanksjoner. Som president Barack Obama håper han Kina vil være nøkkel til en diplomatisk løsning på sikt. Det grunnleggende skiftet er i språkbruk, men det kan likevel få høyst reelle følger, mener enkelte observatører.

Den nordkoreanske hæren under en øvelse. Arkivfoto fra mars 2013. Scanpix/AP.
Den nordkoreanske hæren under en øvelse. Arkivfoto fra mars 2013. Scanpix/AP.

Ifølge New York Times mener general McMaster at USA ikke kan regne med å avskrekke eller isolere Nord-Korea slik man gjorde med Sovjet og Kina under den kalde krigen.

Nylig kjente Sør-Koreas president Moon Jae-in det maktpåliggende å gi befolkningen en offentlig forsikring om at USA ikke vil handle alene, og at han rett og slett ikke vil tillate en ny Korea-krig. Les også: Sør-Koreas president: – Det blir ikke krig

– Finnes tilfeller der angrep blir nødvendig

Sørkoreansk politi sikter med pistol under en anti-terrorøvelse som var del av den større militærøvelsen Ulchi Freedom Guardian mellom USA og Sør-Korea. Ulchi Freedom startet mandag denne uken. Scanpix/AP.
Sørkoreansk politi sikter med pistol under en anti-terrorøvelse som var del av den større militærøvelsen Ulchi Freedom Guardian mellom USA og Sør-Korea. Ulchi Freedom startet mandag denne uken. Scanpix/AP.

– «Preventiv krig» er ikke anerkjent i det hele tatt, og dreier seg om å angripe et land før det utgjør en trussel, mens man kun har indikasjoner på at det kan bli en trussel, sier Ydstebø.

– Men det finnes en grad av aksept for at forkjøpsangrep kan være nødvendige dersom trusselen regnes som konkret og overhengende, sier Ydstebø.

Det amerikanske forsvarsdepartementet har lagt planer for eventuelle angrep mot nordkoreanske rakett- og atominstallasjoner i over et tiår. Men foregående amerikanske regjeringers erklæringer om at «alle muligheter ligger på bordet» i saken har hatt en hul klang.

Trumps tordentale fikk ytterligere en omdreining da Nord-Korea tidligere i august truet med å prøveskyte Hwasong-12-raketter i havet ved den amerikanske øya Guam i Stillehavet. Det nordkoreanske utspillet kom etter Trumps uttalelse om «ild og vrede» dersom Nord-Korea fortsetter å true USA. Etter Guam-trusselen skrev den amerikanske presidenten blant annet på Twitter:

– Hvis Nord-Korea hadde fulgt opp sine trusler om Guam ville man kanskje kommet i en situasjon hvor det ville blitt nødvendig for USA å angripe den konkrete trusselen, de aktuelle rakettene. Det kan man kalle et forkjøpsangrep, som mange vil si er legitimt.

Med unntak av raketter basert på gamle sovjetiske modeller antas det at nordkoreanske missiler, ikke minst de med størst rekkevidde, fremdeles er på teststadiet. Dette inkluderer Hwasong-14, den mest langtrekkende som er testet.

– Det er ikke demonstrert at den kan komme inn igjen i atmosfæren med et stridshode, sier Ydstebø.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nordkoreanske myndigheter hevder dette bildet viser prøveoppskytingen av et interkontinentalt ballistisk missil av typen Hwasong-14. Scanpix/AP.
Nordkoreanske myndigheter hevder dette bildet viser prøveoppskytingen av et interkontinentalt ballistisk missil av typen Hwasong-14. Scanpix/AP.

Sist gang militære alternativ i Nord-Korea var aktualisert på denne måten var våren 1994, da man så at landet var i ferd med å få et gjennombrudd i sitt atomprogram. Krisen ble avverget med diplomatisk innsats og en avtale som frøs det nordkoreanske plutoniumprogrammet, og senere ga en stans i rakett-tester. Avtaleverket raknet under president George W. Bush, og i dag antar amerikansk etterretning at Nord-Korea kan ha inntil 60 atomvåpen. Det er ubestridelig at Nord-Koreas arsenal er oppgradert det siste tiåret. Les ABC Nyheters nylige intervju med seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Halvor Kippe: – Frykter at Nord-Korea utviklerhydrogenbomber

Bush lot rakettprøvene finne sted, og fornyet diplomatiet via sekspartsamtalene. Disse var i ferd med å smuldre hen da Barack Obama kom til makten, og Obama fokuserte på sanksjoner og press via Kina fremfor fornyet direkte dialog.

Spekulerer i tvilen

Simulert nordkoreansk test av rakett-stridshode på vei tilbake inn i atmosfæren, Arkivfoto fra mars i fjor. Ukjent sted i Nord-Korea. Scanpix/Reuters.
Simulert nordkoreansk test av rakett-stridshode på vei tilbake inn i atmosfæren, Arkivfoto fra mars i fjor. Ukjent sted i Nord-Korea. Scanpix/Reuters.

Nord-Korea har prøvesprengt fem atombomber siden 2006. Om de har klart å miniatyrisere slike til stridshoder som kan passe på bæreraketter, og om rakettene kan nå amerikanske mål med presisjon er det stor tvil om. Oberstløytnanten mener denne tvilen er noe Nord-Korea utnytter bevisst:

– Det er nok av interesse for Nord-Korea at det hefter tvil ved deres kapasitet, for inntil det er sikkert vil det være vanskelig å vinne gehør for et forkjøpsangrep, sier han.

– Det virker viktigere for Nord-Korea å ha et atombombeprosjekt og missilprosjekter enn å ha operative våpen, siden disse kan fungere som forhandlingskort, sier Ydstebø.

Straks Nord-Korea demonstrerer uten rom for tvil at de har slike våpen demonstrerer de også at de er en reell trussel.

– Da senkes terskelen for krig betraktelig. Jeg tror Nord-Korea driver et bevisst strategisk spill for å holde regionen og USA på tuppa, slik at de har noe å forhandle med. Det så vi på midten av 90-tallet, og i sekspartsamtalene under Bush, sier Ydstebø.

– Ynder å fremstå som rabiate

Han antar hemmelige samtaler allerede er i full sving.

– Jeg antar at det pågår et hemmelig diplomatisk arbeid hele tiden, der den offentlig retorikken er del av spillet. Nord-Korea bruker spillet og usikkerheten om våpnene som del av sitt diplomati, og for forhandlingsmakt. Når man ser hvordan de trappet ned Guam-truslene er det del av samme spill, sier militærstrategen.

– Nord-Korea ynder å fremstå som rabiate og ukontrollerbare, men jeg tror de opererer svært rasjonelt i dette spillet. De kjenner godt til egne begrensninger og handlingsrom, sier Ydstebø.

Nord-Korea har de siste månedene gjennomført en rekke rakettester. Tidligere denne uken offentliggjorde regimet bilder som tyder på at landet er i ferd med å utvikle enda flere langtrekkende rakettmodeller.

De har også truet med å sende raketter mot et havområde ikke langt fra den amerikanske stillehavsøya Guam, noe som innebærer at de må fly over Japan. Trusselen er senere trukket tilbake.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kim Jong-uns skygge faller på en fremstilling av missilet Hwasong-13, mens de andre tjenestemennene står delvis foran en plansje om et nytt ubåtmissil. BBC News hadde torsdag en artikkel om Nord-Koreas bruk av slike neppe-helt-tilfeldige «avsløringer» i landets propagandamateriell. Scanpix/Reuters.
Kim Jong-uns skygge faller på en fremstilling av missilet Hwasong-13, mens de andre tjenestemennene står delvis foran en plansje om et nytt ubåtmissil. BBC News hadde torsdag en artikkel om Nord-Koreas bruk av slike neppe-helt-tilfeldige «avsløringer» i landets propagandamateriell. Scanpix/Reuters.

Trumps rådgivere har på sin side, i hvert fall offentlig, argumentert for at Kim Jong-un og hans regime er langt mer uforutsigbare enn Sovjetunionen var.

CIA-direktør Mike Pompeo uttalte på sin side nylig at han vurderer Kim som en «rasjonell aktør som forholder seg til vanskelige omstendigheter». Les også: CIA: Ingen umiddelbar fare for krig med Nord-Korea

USA og Sør-Korea begynte mandag denne uken den årvisse militærøvelsen Ulchi Freedom Guardian, som varer til 31. august og har titusener av soldater som deltakere. Øvelsene har historisk vært orientert mot defensive manøver etter et angrep fra Nord. Men med den voksende atomtrusselen fra Nord-Korea er det ventet at USA og Sør-Korea også vil øve på militæraksjoner rettet direkte mot Kim Jong-un og hans regjering.

USAs utenriksminister Rex Tillerson anerkjente tirsdag at Nord-Korea har vist «beherskelse». ved ikke å gjennomføre atom- eller rakettprøver siden nye FN-sanksjoner ble innført. Han uttrykte håp om landets deltakelse i freds- og avvæpningssamtaler med USA i «nær fremtid». Scanpix/AFP.
USAs utenriksminister Rex Tillerson anerkjente tirsdag at Nord-Korea har vist «beherskelse». ved ikke å gjennomføre atom- eller rakettprøver siden nye FN-sanksjoner ble innført. Han uttrykte håp om landets deltakelse i freds- og avvæpningssamtaler med USA i «nær fremtid». Scanpix/AFP.

Nord-Korea betrakter øvelsene som en provokasjon, og følger også tett med på endringen i amerikansk retorikk. Søndag erklærte landet at «Det koreanske folkets hær vil være i høy beredskap» under denne ukens øvelse, og «vil gå til resolutt aksjon om det minste tegn på preventiv krig observeres».

Les også: USAs utenriksminister roser Nord-Korea

Forkjøpsangrep: hvor realistisk?

– Et eventuelt forkjøpsangrep fra USA vil rette seg mot alt de kjenner av atom- og missilprogrammet til Nord-Korea, sier Ydstebø.

Men man vil aldri ha fullstendig oversikt over alle våpen Nord-Korea besitter, understreker han:

– Selv om landet har vært under amerikansk overvåking i tiår lærer de også, og de klarer å skjule ting og skape avledninger med rene kulisser. Selv med dagens teknologi vil det være usikkert hva man klarer å ramme. Flere mindre, mobile våpensystem kan skjules effektivt.

Nordkoreansk soldat speider mot sør i den demilitariserte sonen mellom de to koreanske statene. Arkivfoto: Scanpix/AP.
Nordkoreansk soldat speider mot sør i den demilitariserte sonen mellom de to koreanske statene. Arkivfoto: Scanpix/AP.

Det ble satt inn enorme ressurser for å finne Saddam Husseins mobile Scud-enheter i Iraks ørken i 1991, og man fant bare narremål («decoys»).

– Å gjennomføre tilsvarende leting i det fjellrike Nord-Korea er enda mer krevende.

– Det vet USA, og realismen i vurderingene nå er nok en annen enn før Irak-krigen i 2003. Den gang hadde man en mye større tro på teknologi og presisjonsvåpen. Både Irak-krigen, Afghanistan og kampen mot IS viser behovet for bakkemanøvre om man skal avvikle de nordkoreanske våpenprogrammene fullstendig.

Stephen K. Bannon mistet jobben som «sjefstrateg» i Det hvite hus fredag i forrige uke. Få dager tidligere uttalte han seg blant annet om Nord-Korea i et intervju med The American Prospect, der han hadde et annet budskap (som han senere har sagt han trodde ble delt i fortrolighet):

«Det finnes ingen militær løsning [på Nord-Koreas atomtrusler], glem det. Inntil noen løser den delen av regnestykket som forteller meg at ti millioner mennesker ikke kommer til å dø i løpet av 30 minutters beskytning med konvensjonelle våpen, vet jeg ikke hva du snakker om. Det finnes ingen militær løsning her, de har satt oss fast».

Les også: USA vurderer militære løsninger

Massivt artilleri rettet mot sør

– Hvis Nord-Korea i tillegg begynner å beskyte Sør-Korea kraftig under et slikt angrep, som de er fullt ut i stand til med konvensjonelt artilleri, vil det dramatisk forverre situasjonen, sier Ydstebø.

Nordkoreansk artilleriøvelse, stillbilde fra en nyhetsreportasje datert 26. april 2017. Foto: AP
Nordkoreansk artilleriøvelse, stillbilde fra en nyhetsreportasje datert 26. april 2017. Foto: AP

Nord-Koreas artillerilinjer er massive, og forberedt gjennom tiår. Det består av kanoner, artilleri, rakettbatteri og godt utprøvde raketter som Scud, med konvensjonelle ladninger. Disse er også vanskelige å spore og ødelegge.

– Nord-Korea har allerede en reell avskrekking i disse konvensjonelle våpnene, sier Ydstebø.

Nord-Korea har også en stor hær, for et land med 25 millioner innbyggere. Ca. én million aktive soldater, og muligheten til å trekke på ytterligere millioner reservister.

Amerikansk B1-B-bombefly (øverst) eskorteres av to sørkoreanske F-15K jagere. Luftrommet over Sør-Korea, 30. juli 2017. Scanpix/EPA.
Amerikansk B1-B-bombefly (øverst) eskorteres av to sørkoreanske F-15K jagere. Luftrommet over Sør-Korea, 30. juli 2017. Scanpix/EPA.

– De mangler nok drivstoff og manøvreringsmulighet, men flertallet vil nok slåss til det siste. Et angrep ville fort kunne utvikle seg til en storkrig på grunn av omfanget av styrkene som er involvert, sier Ydstebø.

Hva Kina ville gjort i tilfelle et forkjøpsangrep er også et stort spørsmål.

– Å handle i denne regionen uten Kinas stilltiende eller uttalte samtykke vil være svært risikabelt.

En ting er de praktiske, militære vurderingene. En annen viktig faktor er at krigen vil foregå på grensen til Kina, en av Nord-Koreas ytterst få allierte, og en stormakt i regionen.

– Kina har kritisert Nord-Korea og redusert importen, men det er et langt skritt fra å akseptere en ny krig på den koreanske halvøya, sier Ydstebø.

– Kina har tidvis blitt betraktet som selve nøkkelen til å løse konflikten. Jeg tror det er sant at de ikke har den eneste nøkkelen, men jeg tror Kina holder én av dem. Jeg tror ikke USA, Japan og Sør-Korea kan håndtere dette uten at Kina har gitt sin velsignelse, om enn så stilltiende, sier Ydstebø.

Han tror Kina vil ønske visse garantier for å hjelpe til, for eksempel mot fremtidig stasjonering av amerikanske styrker på den koreanske halvøya.

Les også: – Slik er Kim Jong-un privat

Eventuell sammenslåing enormt krevende

Det nordkoreanske regimet er først og fremst opptatt av sin egen overlevelse, antar de som følger situasjonen i landet.

– Omverdenen kan antakelig leve videre med regimet, spørsmålet er om regimet vil tåle en eventuell normalisering dersom diplomatiet lykkes, sier Ydstebø.

Om regimet skulle kollapse eller bli avviklet vil man kunne se en samling av Nord- og Sør-Korea, litt som man så med Øst- og Vest-Tyskland.

– Men Tysklands samling og problemene som fulgte der er nærmest for en middels norsk kommunesammenslåing å regne til sammenligning, sier Ydstebø.

Sør- og Nord-Korea har vidt forskjellige samfunn og økonomiske systemer.

– Det er i dag ingen reell opposisjon som kan ta over makten i Nord. Flere millioner nordkoreanere lever på sultegrensen, og vil være svært sårbare for både en krigssituasjon og regimekollaps. Landbruket og matdistribusjon er svakt utviklet. Som et eventuelt framtidsscenario vil både regimeendring og sammenslåing være enormt krevende oppgaver, sier Ydstebø.

Les også: – En nært forestående krise

Personvernpolicy