Terrorfrykten er stor i Europa, men bare 269 av fjorårets 13.488 terrorangrep i verden, fant sted i vesteuropeiske land. Land som Somalia (bildet) ble langt hardere rammet. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
0,7 prosent av terrorofre drept i Vest-Europa
Nærmere 35.000 mennesker ble drept i terroraksjoner i fjor. Av disse ble 238, under 1 prosent, drept i Vest-Europa, viser en oversikt.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Ifølge Global Terrorism Database , som University of Maryland i USA står bak, ble 34.676 mennesker drept i terrorhandlinger i 2016.
Av de totalt 13.488 terrorangrepene fant 269 sted i Vest-Europa. Disse angrepene kostet 238 mennesker livet, noe som utgjorde bare 0,7 prosent av alle som ble drept i terrorhandlinger i fjor.
Over halvparten, 55 prosent, ble drept i Midtøsten og Nord-Afrika, viser oversikten. 19.121 mennesker ble ofre for terror av denne delen av verden i fjor.
Flest i Irak
Irak ble aller hardest rammet. Ni av de elleve største terrorangrepene, målt i antall drepte, fant sted i Irak i 2016. Den ytterliggående islamistgruppa IS har påtatt seg ansvaret for alle disse angrepene.
Det mest dødelige terrorangrepet fant sted i en travel handlegate i Bagdad-bydelen Karada i juli i fjor, der minst 382 mennesker ble drept.
IS-terror
IS og grupper som har sverget troskap til den ytterliggående islamistgruppa, knyttes til minst 1.400 av fjorårets terrorangrep. Disse angrepene kostet 11.700 mennesker livet.
Pakistan opplevde flest terroraksjoner i Asia i fjor med til sammen 1.100 drepte. Nigeria og Somalia opplevde flest terroraksjoner i Afrika sør for Sahara, begått av henholdsvis Boko Haram og al-Shabaab. Begge de to gruppene regnes for å ha bånd til al-Qaida i det islamske Maghreb (AQIM).
Global Terrorism Database har siden 1970-tallet registrert over 170.000 terrorangrep verden over, blant dem 83.000 bombeangrep, 18.000 likvidasjoner og 11.000 kidnappinger.
Strid om definisjoner
Global Terrorism Database definerer terror som bruk av vold eller trusler om voldshandlinger fra ikke-statlige aktører i den hensikt å fremme egne politiske, økonomiske, religiøse eller sosiale mål.
De erkjenner samtidig at terrorbegrepet er omstridt og at bruken ofte betinges av eget politiske ståsted, og viser blant annet til uenighet om hvorvidt ofrene må være sivile for at en voldshandling skal kunne klassifiseres som terrorisme.
Historien har vist at den enes terrorist ofte er den andres frigjøringshelt. Navn som ofte trekkes fram i den sammenhengen er Nelson Mandela og Yasser Arafat.
Det tok hele 15 år fra Mandela mottok Nobels fredspris for sin innsats for fred og forsoning i Sør-Afrika, til USA fant tiden inne til å fjerne den tidigere ANC-lederen fra sin liste over terrorister.
