Blodig valg i Venezuela: – Steg mot diktatur

Kraftige demonstrasjoner i forbindelse med valget av "ny folkekongress".
Kraftige demonstrasjoner i forbindelse med valget av "ny folkekongress". Foto: Ariana Cubillos / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Minst ti mennesker er så langt offisielt bekreftet drept under det omstridte valget i Venezuela. USA overveier nå sanksjoner mot landet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge opposisjonen i landet ble 15 personer drept i uro og opptøyer i Venezuela søndag. Blant de drepte er to tenåringer, en soldat og en lokal opposisjonsleder. En kandidat til grunnlovsforsamlingen og en ungdomsleder er blant de drepte. Myndighetene oppgir på sin side dødstallet til ti.

Opposisjonen oppfordret til nye protester både mandag og onsdag mot den nye nasjonalforsamlingen president Nicolás Maduro har gitt i oppgave å skrive ut en ny grunnlov.

– Vi anerkjenner ikke denne svindelen, sa opposisjonsleder Henrique Capriles da valget gikk mot slutten.

Ifølge Reuters vurderer USA å innføre sanksjoner mot Venezuelas oljeindustri. Det kan bli kunngjort allerede mandag, opplyser en regjeringstalsmann.

– Steg mot diktatur

USAs ambassadør til FN, Nikki Haley, sier Venezuela er i ferd med å ta skritt mot å bli et diktatur.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Maduros ulovlige valg er et steg mot et diktatur. Vi vil ikke akseptere en illegitim regjering. Det venezuelanske folket og demokratiet vil seire, skriver Haley i en tweet.

Det nasjonale valgstyret kunngjorde søndag kveld at stemmegivning utvides med minst en time. Valgkomiteens leder Sandra Oblitas hevdet det fortsatt var lange køer ved enkelte valglokaler, og at folk ventet på å bruke sin stemmerett.

President Nicolás Maduro og kona Cilia Flores var blant de første til å avgi stemme i det omstridte valget på ny grunnlovsgivende forsamling i Venezuela søndag. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
President Nicolás Maduro og kona Cilia Flores var blant de første til å avgi stemme i det omstridte valget på ny grunnlovsgivende forsamling i Venezuela søndag. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Hun bemerket at det hadde vært enkelte voldshandlinger, men la til at dagen i det store og hele hadde vært veldig positiv. Opposisjonsleder Henrique Capriles sa på sin side at søndagen var preget av stemmetørke og undertrykkelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fire timer etter at valglokalene åpnet, sa lederen for opposisjonen i nasjonalforsamlingen, Stalin Gonzalez, at oppmøtet var på om lag 580.000 mennesker, 3 prosent av landets stemmeberettigede.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge myndighetene deltok 41,5 prosent av de stemmeberettigede i valget, noe opposisjonen altså bestrider.

ID-flause for Maduro

Opposisjonen mener valgsystemet er rigget til fordel til Maduros sosialistparti. De betegner avstemningen som et desperat forsøk på å beholde makten i landet, og har oppfordret til massedemonstrasjoner.

Den 545 medlemmer store forsamlingen vil få makt til å oppløse den opposisjonskontrollerte kongressen, og endre på sentrale lover gjennom en reform av grunnloven. En seierssikker president avga i morgentimene søndag sin stemme i det omstridte valget.

– Jeg er den første til å stemme her i landet. Jeg ber om Guds velsignelse, slik at folket fritt kan nyte godt av sin demokratiske rett til å stemme, sa Maduro da han avga sin stemme.

Da Maduro skannet ID-kortet sitt for å avgi stemme, ga datamaskinen følgende beskjed: «Denne personen eksisterer ikke eller så er ID-en ugyldig.» Meldingen ble fanget opp av mediene og spredte seg som ild i tørt gress, melder AFP.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ID-kortet det dreier seg om ble utstedt av Maduros regjering får å kunne kjøpe subsidiert mat og gi tilgang til offentlige tjenester.

200.000 soldater

Fram til søndag hadde demonstrantene i Caracas stort sett vært fraværende siden Maduro tidligere i uka innførte protestforbud til over helga og truet med ti års fengsel for dem som bryter det.

Over 200.000 venezuelanske soldater ble utplassert rundt om i landet. Støttet av pansrede kjøretøy tok soldatene i bruk gummikuler, tåregass og sjokkgranater for å slå ned på demonstrasjoner.

Med søndagens dødsfall har minst 120 mennesker mistet livet i sammenstøt mellom politi og demonstranter i Venezuela siden april i år.

Fakta om krisen i Venezuela

* Opposisjonen i Venezuela krever at president Nicolás Maduro går av og mener at hans politikk er årsak til den dype økonomiske krisen som preger landet.

* Venezuelas høyesterett vedtok i mars å gi seg selv lovgivende makt på bekostning av nasjonalforsamlingen, men omgjorde vedtaket som følge av massive protester.

* Protestene fortsatte, og siden april har over 100 personer mistet livet i opptøyer og sammenstøt. Flere tusen er såret eller pågrepet.

* Maduro arrangerer søndag et nasjonalt valg på en ny forsamling som skal utforme en ny grunnlov. Forsamlingen får også makt til å endre lover og oppløse nasjonalforsamlingen, som opposisjonen har kontrollert siden valget i 2015.

* Opposisjonen boikotter valget. Sosialistpartiets president mener Venezuela er utsatt for et USA-støttet kupp fra høyresiden.

* Maduro har ikke sagt om ny grunnlov vil trenge godkjenning i en folkeavstemning, slik forgjengeren Hugo Chávez gjorde i 1999 med den gjeldende grunnloven.

* Oljerike Venezuela sliter med skyhøy inflasjon, økende kriminalitet og arbeidsledighet og mangel på medisiner og andre basisvarer. Hittil i år har over 52.000 venezuelanere søkt asyl i utlandet, nesten dobbelt så mange som i hele fjor.