Derfor ødelegger IS verdensarv og historiske steder

Onsdag sprengte terrororganisasjonen IS den 800 år gamle Al-Nuri-moskeen i Mosul. Den historiske moskeen, med sin berømte skjeve minaret, var et viktig symbol for Mosul. Den var også et viktig symbolsk mål for de irakiske regjeringsstyrkene som er i ferd med å gjenerobre byen. Det var i denne moskeen IS-leder Abu Bakr al-Baghdadi 29. juni 2014 erklærte opprettelsen av sitt såkalte kalifat, under navnet «Den islamske staten».

Onsdag sprengte terrororganisasjonen IS den 800 år gamle Al-Nuri-moskeen i Mosul. Den historiske moskeen, med sin berømte skjeve minaret, var et viktig symbol for Mosul. Foto: Reuters / NTB scanpix.

Moské-sprengningen er det seneste eksempelet på ekstremistenes systematiske ødeleggelser av kulturhistoriske skatter de siste tre årene.

Les også: Abadi: Moskésprengning er en erkjennelse av nederlag

Utstyrt med bulldosere, sprengstoff og slegger har terrororganisasjonen gyvet løs på en enorm mengde oldtidsminner i Syria, Irak og Libya. Verken moskeer, kirker, biblioteker, skrifter eller eldgamle skulpturer har vært spart.

Blant de mest kjente monumentene og verdensarvstedene ødelagt av IS finner vi disse:
• Et 2000 år gamle romerske teateret i Palmyra.
• Den romerske søylekonstruksjonen Tetrapylon. Av 16 søyler står bare to igjen.
• Det berømte Baal-tempelet i Palmyra.
• De historiske byene Nimrud, Hatra og Nineveh.
• Plyndring av museet i Mosul.
• En lang rekke kirker og moskeer.

Fundamentalistisk tolkning

Det 2000 år gamle Baal-tempelet i Palmyra blir lagt i ruiner av IS. Foto: AP / NTB scanpix.

Ødeleggelsene har vært begrunnet i en fundamentalistisk tolkning av islam, hvor de ser på det som sin plikt å fjerne avgudsbilder, bekjempe kjetterske symboler og tenkere - og bekjempe andre trosforestillinger.

Les også: Syria: – IS har ødelagt romersk teater i Palmyra

IS har et ønske om å fjerne alt som minner om en annen historie og virkelighet enn det deres religiøse dogma tilsier, mener arkeolog Christopher Prescott ved Universitetet i Oslo.

Prescott tror imidlertid at islamistgruppas realpolitiske motiver er vel så viktige.

– Når IS har rasert kirker, moskeer, gravminner, biblioteker og læresteder er det delvis drevet av kamp mot andre grupperinger i området som kristne assyrere, shia- og sufigrupper, altså en slags religiøs-kulturell rensning, sier Prescott til ABC Nyheter.

– Angrepet på en del av de verdenskjente kulturminnene som Palmyra, Nimrud, Hatra, Nineveh og museet i Mosul er mest et propaganda-anslag mot verdenssamfunnet for å demonstrere dets maktesløshet og IS' forakt for moderne verdier.

Les også: IS sprengte triumfbuen i Palmyra

– Symbolsk betydning

Prescott holder muligheten åpen for at det kan være andre grupperinger som har ødelagt den 800 år gamle Al-Nuri-moskeen i Mosul. Men skulle det være IS som har sprengt tårnet, slik myndighetene i Irak påstår, mener Prescott det antakeligvis skyldes at de ikke ønsker at moskeen skal kunne brukes av irakiske myndigeter, og shia'ene, i en propagandasammenheng knyttet til et nederlag i Mosul.

– Moskeen har symbolsk betydning fra det ottomanske rikets erobringer i Irak, korstogstiden i forkant av erobringen av Jerusalem, fra folkeaksjonen i 2014 som skulle hindre IS i å sprenge den - og som sted der al-Baghdi erklærte opprettelsen av «kalifatet», sier Prescott til ABC Nyheter.

Les også: 2.000 år gammelt tempel totalødelagt i Palmyra

Ifølge arkeologen har ødeleggelsen av disse viktige stedene vært nøye planlagt. Og gjennomføringen og mediedekningen har vært velregissert. For eksempel: Videoene som viser ødeleggelsen av museet i Mosul og angrepet på Nimrud brukte IS's propagandister flere uker på regissere, legge på musikk og bønner før de ble sluppet over sosiale medier.

Fortvilelse og maktesløshet

Å beskytte kulturminner handler om å ivareta folks verdighet og historie. Tar man det fra dem, gir handlingene en sjokkeffekt langt utover krigssonen.

I et intervju med NRK tidligere i år beskrev Abid Hussein Ibrahim, vokter ved Mosul museum, noe av maktesløsheten og fortvilelsen både lokalbefolkning og verdenssamfunn opplever etter de arkeologiske herjingene til IS:

– Da jeg så museet ødelagt, føltes det som om de hadde ødelagt hjemmet vårt. Vi er irakere og dette er vår kulturarv, skapt av våre fedre og forfedre. IS kom i en kort periode og ødela alt. Jeg ville heller ha dødd enn å se denne ødeleggelsen.

– Hvert land har sin kulturarv, og dette er den irakiske sivilisasjonen og begynnelse. Hva har en slik ødeleggelse med islam å gjøre? Det som var her var ikke bare viktig for Irak, men for hele verden. Når du er stolt, kommer stoltheten din fra dine forfedre - ikke sant? Dette var våre røtter, fortalte Ibrahim til NRK.

Les også: FN ber verden stanse IS' arkeologiske ødeleggelser

Sprengte oldtidsby i luften

Oldtidsbyen Nimrid ble blåst i luften av ekstremistorganisasjonen IS i april 2015. Foto: AP / NTB scanpix.

Særlig hardt har oldtidsbyen Nimrud blitt rammet. Sommeren 2014 inntok IS den tidligere hovedstaden i det mektige Assyriske riket. Oldtidsbyen hadde røtter 3300 år tilbake i tid, men lite ble spart av terrororganisasjonen. Med hammer, drill og vinkelsliper ødela IS det meste som minner om den assyriske storhetstiden. Resten ble blåst i luften med sprengstoff. Arkeologer anslår at rundt 60 prosent av Nimrud ble ødelagt av IS.

Les også: Her jevner IS oldtidsby med jorden

Også oldtidsbyen Hatra i Nord-Irak ble offer for ekstemistenes herjinger. Etter at IS erobret området i 2014, erklærte den sunni-ekstremistiske gruppa at statuene og templene i Hatra var i strid med islam. Senere la IS ut en video av eldgamle statuer som ble skutt i stykker med automatvåpen. IS-medlemmene slo løs på flere tusen år gamle bygninger med slegger.

Men for de ulike lokale grupper som IS ønsker å fjerne er ødeleggelsene av deres samlingsteder og helligdommer vel så alvorlige. Disse ødeleggelsene får gjerne mindre oppmerksomhet enn ødeleggelsen av steder kjent fra Bibelen og verdenshistorie.

Les også: Deler av nok en irakisk oldtidsby ødelagt av IS

Fjerner ukjente kulturspor

Til tross for ødeleggelsene og plyndringen av de kjente stedene, mener arkeolog Christopher Prescott at det er et annet moment som er vel så alvorlig:

– Det alvorligste for meg er når plyndrere, ikke bare fra IS, har gjennomgravd ikke-undersøkte steder, for å tjene på antikvitetsmarkedet i velstående deler av verdenen.

– IS har bevisst sprengt avsetninger av kulturspor som aldri er avdekket eller undersøkt - slik de gjorde i Nimrud. Hensikten er å sikre at mennesker i dag og i fremtiden aldri skal kunne ta del i kunnskapene om vår historie som ligger gjemt i disse arkeologiske steder.