Ungarns statsminister Viktor Orbán. Foto: Szilard Koszticsak / AP
Ungarsk lov vekker bekymring i Norge
Ungarn vil brennemerke organisasjoner som mottar penger fra utlandet. En trussel mot organisasjonslivet og demokratiet i Ungarn, advarer Norge.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Nasjonalforsamlingen i Ungarn vedtok tirsdag en kontroversiell ny lov om finansiering av sivilsamfunnet.
Loven sier at en organisasjon som mottar mer enn 24.000 euro i året i støtte fra utlandet, må registrere seg som "utenlandsstøttet". Summen tilsvarer om lag 225.000 norske kroner. Brudd på loven kan føre til nedleggelse.
Norge reagerer sterkt på vedtaket.
– Slik vi ser det, innebærer loven at organisasjoner som mottar utenlandsk støtte på helt legitimt vis, risikerer å bli stigmatisert og forhindret fra å kunne utføre sin viktige rolle i det ungarske samfunn, sier statssekretær Marit Berger Røsland (H) i Utenriksdepartementet.
Les også: Ungarns justisminister Trócsányi: – Selv må jeg stå i en røntgenmaskin
Vil ta opp saken
Norge har tatt opp sine bekymringer med ungarske myndigheter og vil fortsette å gjøre det, forsikrer Røsland.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Fra norsk side er vi bekymret for effekten den nye loven vil ha på det sivile samfunn, og dermed for demokratiet, i Ungarn, sier hun.
EU-midler er unntatt fra de nye reglene, men kun hvis de kanaliseres gjennom offentlige ungarske budsjetter.
Etter det NTB forstår, antas det på norsk side at penger som ungarske organisasjoner mottar fra Norge gjennom EØS-midlene, ikke vil være omfattet av dette unntaket.
Ungarske organisasjoner kan dermed risikere å bli svartelistet som utenlandsstøttede fordi de får EØS-penger fra Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Europarådet om omstidt ungarsk lov: – NGO-loven har legitimt formål
Rettet mot Soros
Flere organisasjoner mottar også andre midler fra utlandet i tillegg til EØS-midlene, påpeker Csilla Czimbalmos i Den norske Helsingforskomité, som har fulgt saken tett.
– De kommer uansett til å bli påvirket, sier Czimbalmos.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun viser blant annet til Ökotárs, som fram til i år har vært forvalter for den norske støtten til sivilsamfunnet i Ungarn gjennom EØS-midlene. Ökotars er én av organisasjonene i Ungarn som også mottar penger fra Open Society, fondet til den ungarskfødte milliardæren George Soros.
Ungarns regjeringsparti Fidesz regner Soros som en politisk erkefiende, og kritiske røster mener den nye loven er skreddersydd for å ramme organisasjoner som støttes av nettopp ham.
Les også: EU-parlamentet trykker på «atom-knapp» mot Ungarn
Giftig atmosfære
Den såkalte NGO-loven føyer seg inn i det som enkelte beskriver som en giftig kampanje mot sivilsamfunnet i Ungarn.
Statsminister Viktor Orbán og hans høyrekonservative regjering har satt organisasjonslivet i landet under et kraftig press. Aktører som Helsingforskomiteen i Ungarn oppfordrer nå til sivil ulydighet og kamp i rettsvesenet for å få stanset det nye lovverket.
Artikkelen fortsetter under annonsenLoven kan også bli utfordret av EU, som i likhet med Europarådet og FN har gått kraftig ut mot de nye reglene.
Orbán hevder på sin side at målet er å sikre bedre innsyn i finansieringen og å forhindre terrorfinansiering og hvitvasking av penger.
Les også: Ungarn krever at EU sparker kommissær
Forhandler med Norge
Den nye loven kan forvanske de allerede svært vanskelige forhandlingene som nå er i gang mellom Ungarn og Norge om en ny pott på 215 millioner euro med EØS-hjelp.
En del av disse pengene skal gå til sivilsamfunnet. For Ungarn har det vært viktig å forhindre at Soros-støttede Ökotárs får fortsette som forvalter for disse midlene.
Norge står på sin side steilt på at pengene må forvaltes av en organisasjon som er uavhengig av myndighetene, og som plukkes ut gjennom en åpen anbudsrunde.
