Meny

Besettelsen som førte til et arkeologisk gjennombrudd

Den franske paleoantropologen Jean-Jacques Hublin poserer med en hodeskalle av Homo sapiens funnet i Marokko 6. juni 2017. Hans oppdagelse gjør at vi må omdatere det moderne mennesket over 300 000 år tilbake i tid. De var dessuten helt like oss av utseendet. Studiene og funnet er dokumentert i det anerkjente magasinet Nature. / AFP PHOTO / PATRICK KOVARIK Foto: Patrick Kovarik / AFP

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Antropologen Jean-Jacques Hublin gjorde sitt livs funn etter livslang forskning på et kjevebein.

I 1961 ble det funnet resten av hodeskaller under gruvearbeid i Marokko. Arkeologer ble tilkalt, og i årene som fulgte dukket en ung fransk paleoantropolog opp. 

Jean-Jaques Hublin er i dag professor ved Max Planck-instituttet for evolusjonær antropologi i Leipzig i Tyskland, hvor han fungerer som direktør for Institutt for menneskets evolusjon.

Han slo seg ikke til ro med at bitene ble koblet til datidens eldste funn - 40.000 år gamle neandertalere. Homo sapiens var ikke knyttet til det afrikanske kontinentet, ennå. Senere ble dateringen ført 160 000 år bakover i tid.

Etter tiår med nitidig arbeid for å identifisere et underkjevebein, kunne Hublin på onsdag annonsere at det tilhører et eksemplar av Homo sapiens. Ikke bare det, skjelettet er 100.000 år eldre enn tidligere antatt. Med andre ord må historien skrives om, fordi det viser seg at det moderne mennesket så sin form for rundt 315 000 år siden.

Dessuten viser funnet at våre forfedre ikke bare holdt til i Øst-Afrika, men over store deler av kontinentet, som panafrikanske.

Bakgrunn: Menneskeheten kan være 100 000 år eldre enn tidligere antatt

– Lot meg aldri overbevise

Da funnet ble gjort på 60-tallet, florerte det hypoteser om at hodeskallene tilhørte en type afrikanske neandertalere, som man mente var forfedre til det moderne mennesket. Andre mente det kunne være en type neandertal-menneske-hybrid, og atter andre lanserte teorier om en arkaisk gruppe fjerne forfedre til det moderne mennesket.

Illustrasjon som viser formen på de eldste hodeskallene tilhørende Homo sapiens. Foto: Philipp Gunz / AP

– Jeg lot meg aldri overbevise av disse idéene, sier Hublin til nyhetsbyrået AFP.

Som ung forsker ble han tiltrodd å studere en underkjeve fra fossilfunnet.

«Mysteriet i Jebel Irhoud» ble tema for hans første vitenskapelige publisering av studier på menneskefossiler, i 1981. Det markerte starten på en livslang besettelse, sa Hublin til pressen under avsløringen onsdag.

Les også: Arkeologer gravde fram aztekertempel i Mexico by

Stor belønning

– Årsaken til at vi var så interesserte i utgravningsområdet, var mosaikken av morfologiske egenskaper som ikke gav mening, sa han.

Bitene viste en kombinasjon av fysiske trekk, spesielt i ansiktet, som lignet svært på det moderne mennesket, men også mer primitive aspekter, som en flatere og lengre hodeskalle.

Hublin fortalte at han besøkte utgravningsområdet flere ganger på åtti- og nittitallet for å fortsette undersøkelsene, men ikke uten vanskeligheter.

– Det ble et vanskelig prosjekt å gjennomføre, fordi området ble mer og mer et slags steinbrudd.

Først i 2004 kunne Hublin og hans team begynne arbeidet med å rense området, og forberede arkeologiske utgravninger. Snart kunne de tilføye nye deler til den gamle fossilsamlingen, som til da ikke var kjent som deler av de aller første Homo sapiens.

De samlet også redskapsfunn, som hadde blitt forbrent i menneskenes kokegrop. De klarte å datere disse ved hjelp av en spesiell teknikk kalt termoluminisens, som kan stadfeste når gjenstanden sist var utsatt for sollys.

– Veldig tidlig i prosessen forstod vi at området var mye eldre enn noen hadde trodd, sa Hublin.

– Og vi ble belønnet langt over våre forhåpninger!

Oversatt og tilrettelagt av Elizabeth S. Lindgjærde / ABC Nyheter

Les også:

Arkeologer med «viktig og spesielt» mumie-funn i Egypt

Stor farao-statue funnet i Kairo

Ny utstilling kaster lys over Londons historie

Populært