Topp-diplomat om Nord-Koreas atomvåpen:– En nært forestående krise

Christopher Robert Hill besøkte Norge i mai. I februar 2005 ledet han den amerikanske delegasjonen ved sekspartforhandlingene, som tok sikte på å løse atomkrisen i Nord-Korea. Her er den tidligere toppdiplomatens analyse av den spente situasjonen på den koreanske halvøya:

Hva om Nord-Korea entydig hadde demonstrert sin evne til å skyte opp raketter som kan nå mål i USA, og disse sto klare på utskytingsrampen, kanskje utstyrt med et atomstridshode?

– Dette er et scenario vi vil stå overfor i løpet av få år. På et eller annet tidspunkt tror jeg en amerikansk president blir nødt til å si: dette må vi bli kvitt. Det blir et svært skjebnetungt øyeblikk, svarte Hill på spørsmål fra ABC Nyheter.

Bemerkningene falt ved spørrerunden etter Hills foredrag hos Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) fredag. Foredraget og spørsmålene kan du se i sin helhet i videoen nederst i artikkelen.

På et eller annet tidspunkt må en amerikansk president reagere på en slik trussel fra Nord-Korea, mener den tidligere topp-diplomaten.

– Vi er ikke der i dag. Jeg mener, vi har ikke bevis for at de har slike atomstridshoder, eller riktig type missil. Men jeg tror dette kommer i løpet av de nærmeste årene, og jeg ser ikke hvordan en president kan la være å gjøre noe med det, sa Hill.

– Jeg ser ikke for meg hvordan Donald Trump kan stå overfor det amerikanske folk i 2020 og si «jeg klarte ikke å håndtere dette spørsmålet». Det er en nært forestående krise.

Også øverstkommanderende for de amerikanske styrkene i Stillehavsregionen, admiral Harry Harris Jr, har sagt at spørsmålet er når, ikke om, Nord-Korea klarer å bygge et missil med atomstridstridshode som kan nå det amerikanske fastlandet.

Les også: Nord-Korea mener CIA vil drepe Kim

Men hva er egentlig Nord-Koreas mål?

– Jeg tror Nord-Koreas ønske om atomvåpen har et betydelig mer aggressivt siktemål enn bare selvforsvar og regimets overlevelse: Jeg tror det de ønsker er å splitte alliansen mellom USA og Sør-Korea, sa Hill.

Hvordan skal det fungere?

– I Nord-Korea tror man at halvparten av sørkoreanerne faktisk er mer sympatisk innstilt til Nord-Korea enn de er til USA, sa Hill.

Dersom Nord-Korea hadde gått til et større angrep mot Sør med konvensjonelle våpen ville USA straks erklært krig.

– Så hadde Nord-Korea sagt: «Dersom USA går inn i dette vil vi anse dere som fiende og gjennomføre et atomangrep mot dere». Og så vil USA true med å utslette Nord-Korea fullstendig, spår Hill, og fortsetter;

– Spørsmålet man må stille seg som japaner eller sørkoreaner er: tror jeg på at noen amerikansk president vil være villig til å løpe denne risikoen? La oss si risikoen for et atomangrep mot Los Angeles?

Nordkoreansk øvelse, stillbilde fra en nyhetsreportasje datert 26. april. Foto: AP

– Slik kan en splittelse i alliansen begynne å utvikle seg, dersom Nord-Korea blir i stand til å fremme en troverdig trussel mot fastlands-USA, sa Hill til de fremmøtte i Nupis lokaler i Oslo.

Flere medier meldte denne uken om fornyet aktivitet ved Nord-Koreas atomtestområde Punggye-ri, men det var mye omkring dette som var uklart.

Da Nord-Korea gjennomførte sin foreløpig seneste atomprøvesprengning i fjor var det den kraftigste landet hittil har hatt. Landet har gjennomført flere dusin rakettester de siste månedene.

Nord-Koreas leder Kim Jong-un på besøk i forsvarsverkene vet Jangjae-øyene. Foto: Kcna / Reuters

Det er fortsatt stor usikkerhet ved hvordan Trumps utenrikspolitikk vil arte seg, knappe fem måneder inn i presidentskapet.

– Trump ble ikke valgt på grunn av sin utenrikspolitiske ekspertise. Han har også gitt uttrykk for en tro på at han kan bruke sitt «instinkt» til å forholde seg til problemene. Instinkter kan nok være bra i idrett, men det kan være krevende som basis for amerikansk utenrikspolitikk, sa Hill.

Les også: Nord-Korea bygger mystiske øyer

– Måtte evakuert 20 millioner

USAs visepresident Mike Pence besøkte i vår Sør-Korea og Japan, og uttalte at «tiden for strategisk tålmodighet er over».

Lignende fraser har blitt gjentatt av president Trump og utenriksminister Tillerson.

Amerikansk B-1B Lancer flankert av to F-15K Slam Eagle-fly i sørkoreansk luftrom. Foto: Rok Air Force/chief Master Sgt. Kim Kyeong Ryul Handout / EPA

– Hva betyr det? Skal vi nå ha strategisk utålmodighet eller taktisk tålmodighet? Svaret er at ingen helt vet, sa Hill.

– «Alle muligheter er på bordet», sier de alle. Det er en slags amerikansk poker-metafor som brukes hele tiden. Det later til at det de mener er at de ikke vil avvise at et forkjøpsangrep er en av mulighetene som er til vurdering.

– Hvordan skulle det fungert? Det er et atomanlegg i Nord-Korea som heter Yongbyon. La oss si at man vil ramme dette. Hvordan? Det er også vanskelig å si, vi antar at det finnes våpenplutonium der. Er det noen man ønsker å sprenge i luften? Og hva om nordkoreanerne velger å slå tilbake?

Gruppa 38 North mener disse kommersielt tilgjengelige satellittbildene viser fornyet aktivitet ved atomtest-området Pynggye-ri i Nord-Korea. Foto: Handout / Reuters

Omkring 20 millioner sørkoreanere bor innen rekkevidde av cirka 40.000 nordkoreanske artillerikanoner og missil-batterier, fortalte Hill.

– Om nordkoreanerne skulle bruke dette arsenalet er det ingen tvil om at USA ville slå tilbake. Men det ville ikke hjelpe mot første bølge, som med sikkerhet ville ramme sørkoreanske befolkningssentra, sa han.

Hill mener videre at USA aldri ville gjennomført et forkjøpsangrep uten enighet med Sør-Korea, som ville ha behov for å evakuere disse 20 millioner menneskene.

– Det er rett og slett ikke noe åpenbart scenario for hvordan et forkjøpsangrep skulle gjennomføres, sier Hill.

Amerikansk THAAD-rakettforsvar utplasseres på en golfbane i Sør-Korea 2. mai. Foto: Kim Jun-beom / AP

Selv har han mer tro på dataangrep mot Nord-Korea og landets rakettprogram.

– Jeg mener vi absolutt bør gjøre mer av dette, men det er slett ikke sikkert vi kan forfølge denne strategien uten at Nord-Korea reagerer, sier han.

Les også: – Trump arvet Obamas «hemmelige cyberkrig» mot Nord-Korea

Kina som løsning?

– Utfordringene i Nord-Korea er noe det amerikanske folk kan bli akutt oppmerksomme på i løpet av tiden frem mot neste presidentperiode. Jeg tror ikke Trump er helt sikker på hva han bør gjøre, eller hvordan han skal gjøre det.

Ideen om å jobbe tettere med Kina stammer fra Trumps egen valgkamp.

– Men når Kina ser på Nord-Korea ser de et ganske annet og mer kompleks problem. Jeg tror ikke det primært handler om frykten for en flyktningestrøm ved eventuell regimekollaps i Nord, slik amerikanske aviser har for vane å skrive.

Selv om 24 millioner nordkoreanere alle hadde dratt til Kina (istedenfor Sør-Korea), ville det ikke være nok til å destabilisere Kina, mener Hill.

Kinas president Xi Jinping var på besøk hos sin amerikanske kollega Donald Trump (t.h.) i begynnelsen av april. Foto: Alex Brandon / AP

– Når Kina ser på naboland ser de ikke nødvendigvis andre selvstendige stater, men snarere en form for klientstater. Kina har vanskelig for å betrakte disse som jevnbyrdige, og de har vanskelig for å se at de amerikanske alliansene i nærområdet er noe annet enn nettopp slike klientforhold, sa Hill under foredraget.

Diplomaten mener den kinesiske frykten for regimekollaps mest av alt er en frykt for at et forent Korea ved Kinas grenser vil bli «USAs forlengede arm». Han peker også på at det er uenighet internt i Kina om hvilken vekt Nord-Korea skal få. Hill er likevel enig med Trump-regjeringen i at Kina er en viktig nøkkel i Nord-Korea-spørsmålet:

– Tidligere amerikanske dialoger med Kina har lignet litt på et juletre, der alle interessegrupper vil ha med «sin sak». Man skal ha med noe om Tibet, noe om menneskerettigheter og noe om handel.

– Trump forstår at Nord-Korea er et alvorlig problem, og jeg tror han har rett i at man må snakke med Kina.

Les også: Sørkoreanerne forvirret etter at Trump har begynt å rose Kim

Strammer grepet

Torsdag gikk den amerikanske kongressen med stort flertall inn for ytterligere sanksjoner mot Nord-Korea. De nye sanksjonene er ment å ramme særlig nordkoreansk shipping og bruken av slavearbeid, skriver Washington Post.

Torsdag oppfordret også USAs utenriksminister Rex Tillerson sørøstasiatiske utenriksministre, under et møte i ASEAN, til å «minimere» diplomatiske forbindelser med Nord-Korea. Dette er det siste i en rekke utspill fra Trump-regjeringen, som tar sikte på å få det internasjonale samfunnet til å intensivere diplomatisk og økonomisk press mot Nord-Korea.

– Jeg tror Kina vil følge opp sanksjonsregimet tettere, men det er mulig det nordkoreanske atomprogrammet utvikler seg raskere enn sanksjonene virker.

Trump har sendt en atomdrevet ubåt og hangarskipet USS Carl Vinson til koreansk farvann. I forrige uke gjennomførte Nord-Korea en omfattende artilleriøvelse der det ble skutt med skarpt (artikkelen fortsetter under videoen):

USA og landets allierte i Sør-Korea er i ferd med å oppgradere sitt rakettforsvar, THAAD-systemet.

– Ved februar 2007 hadde vi en enighet med Nord-Korea der de skulle plukke ned sine atomanlegg, og USA ville gi noe energibistand, forteller Hill om sin erfaring med å forhandle direkte med nordkoreanerne.

Amerikansk AWACS overvåkingsfly letter fra den sørkoreanske havnebyen Busan 25. april. Foto: Yonhap / EPA

Men sommeren 2008, da det kom til det avgjørende punktet om å bekrefte at avtalen ble overholdt ble det tydelig at nordkoreanerne ikke var beredt til å gi den nødvendige tilgangen til sine anlegg.

– De lot oss ikke å gå inn og bekrefte at atomprogrammene faktisk var stanset, fortalte Hill.

Les også: Kina krever at USA stanser utplassering av rakettskjold i Sør-Korea

Utvikler avanserte raketter

FN har forbudt Nord-Korea å gjennomføre sine rakettester, fordi de ses som del av landets atomvåpenprogram. Regimet har trosset vedtakene en rekke ganger, og gjennomført vellykkede tester av flertrinnsraketter.

Ballistisk missil bygget for ubåter vises frem under en militærparade 15. april, ment å feire 105-årsdagen for landets grunnlegger Kim Il Sung. Foto: Wong Maye-e / AP

– Det var 25 rakettester i fjor, og har vært mange i år. Vi vet at de har eksperimentert med atomstridshoder, sier Hill.

Å lage atomvåpen som er små nok til å plasseres på tuppen av interkontinentale ballistiske missiler er en egen form for teknologi. Det er usikkert om nordkoreanerne har mestret denne.

I forrige uke eksploderte et nordkoreansk mellomdistansemissil kort tid etter oppskytning. Hill uttalte under foredraget at han trodde dette kunne være en kontrollert nordkoreansk sprenging, snarere enn teknisk svikt eller resultat av et dataangrep.

Les også: – Rakettest et brudd på FN-resolusjoner.

USS Carl Vinson utenfor kysten av Japan lørdag 29. april. Foto: AP

– Jeg tror ikke vi kan fastslå at Nord-Korea ikke er en trussel mot det amerikanske fastlandet per i dag. Men jeg tror vi har et virkelig problem, og at vi må forsøke å begrense Nord-Koreas våpenutvikling, for eksempel med dataangrep.

– Og vi må venne oss til tanken om at Nord-Korea på lengre sikt må endres.

Hill mener det ville være mulig å få til samtaler, men «ikke dersom nordkoreanerne ønsker å beholde sine atomvåpen og forhandle som om de var Sovjetunionen».

– Det kunne latt seg gjøre. De har vårt nummer. Jeg tror bare ikke de ønsker det nå.

Hill har siden 2010 vært dekan ved Josef Korbel-skolen for internasjonale studier ved Denver-universitetet. Han er også aktuell med boken «Outpost: Life on the Frontlines of American Diplomacy: A Memoir». Se foredraget på Nupis video:

Les også: – Trump forstår ikke hva han har satt igang

Nord-Korea mener USAs bombefly øker faren for atomkrig