Tyrkias folkeavstemning blir en thriller

President Recep Tayyip Erdogan og hans kone Emine Erdogan.
President Recep Tayyip Erdogan og hans kone Emine Erdogan. Foto: Yasin Bulbul / AP

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ber om velgernes velsignelse til å gjøre store endringer i grunnloven. Utfallet av folkeavstemningen er umulig å spå. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Meningsmålingene spriker i alle retninger før folkeavstemningen, som går av stabelen søndag 16. april.

Det velgerne skal ta stilling til, er grunnlovsendringer som vil legge langt mer makt i presidentens hender. Får han det som han vil, kan Erdogan i prinsippet bli sittende helt til 2029 – kanskje enda lenger.

Den siste måneden har brorparten av målingene tydet på seier for nei-siden. Men det er også flere målinger som har gått motsatt vei.

Ja-dominans

Samtidig har Erdogan rullet i gang et voldsomt valgkampmaskineri for å sikre ja-flertall.

Lørdag ble han fløyet inn med helikopter til et valgarrangement i Istanbul. Der var titusener av mennesker samlet for å høre på ham.

– Den 16. april, vil dere da si ja til et sterkt Tyrkia? Vil dere ha et storartet Tyrkia? Vil dere si ja til stabilitet? spurte Erdogan.

– Ja! ropte folkemengden tilbake.

Ja-siden har så langt vært fullstendig dominerende i mediene og i gatebildet. Nei-siden har slitt med å nå ut. Opposisjonen har fått svært begrenset med tid på TV.

I tillegg er 167 medier blitt stengt det siste året, ifølge tall fra Europarådet. En rekke journalister og politikere er dessuten blitt fengslet i kjølvannet av fjorårets kuppforsøk.

Mer makt til presidenten

Grunnlovsendringene som foreslås, vil føre til at statsministeren forsvinner. I stedet skal presidenten selv utnevne sine ministre.

Presidenten skal også få lov til å være leder i et politisk parti. Det betyr i praksis betyr at Erdogan på nytt kan bli leder i AKP, partiet han ledet i 13 år før han ble president.

Presidenten får i utgangspunktet ikke sitte i mer enn to perioder. Men Erdogans inneværende periode teller ikke, og under bestemte vilkår tillates også en tredje periode.

I tillegg får presidenten en rekke nye fullmakter, blant annet til å oppløse nasjonalforsamlingen.

Kraftig kritikk

Tilhengere beskriver forslaget som et effektivt presidentsystem etter mal fra USA. Kritikere stempler det som en oppskrift på enevelde.

Europarådets Venezia-kommisjon skriver i en rapport at systemet i verste fall kan åpne for "et autoritært og personlig regime" som neppe vil leve opp til europeiske demokratiske standarder.

Tyrkiske politikere har avfeid kritikken som "politisert", og Erdogan har brukt nettopp Europa som hoggestabbe gjennom hele valgkampen.

I forrige måned spisset ordkrigen seg kraftig til da både Tyskland og Nederland nektet å la tyrkiske ministre drive valgkamp hos dem. Erdogan svarte med beskyldninger om at de to landene brukte "nazimetoder" mot Tyrkia.

"Europa kollapser"

Som statsminister sto Erdogan selv i spissen for en politikk der målet var tettere bånd til Europa.

Men gnisningene har blitt stadig kraftigere, og spesielt utrenskningene etter kuppforsøket har fått forholdet til å surne.

Den siste tida har Erdogan lekt med tanken om en egen folkeavstemning om Tyrkias søknad om EU-medlemskap. Europas økonomi blir bare svakere og svakere, hevdet presidenten da han fortsatte valgkampen i Izmir søndag.

– For et århundre siden sa de at vi var den syke mannen. Nå er de den syke mannen. Europa kollapser, sa Erdogan.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden