Utvikling og økt kjøpekraft vil også føre til mer alkoholkonsum frykter Forut. Organisasjonen vil ha Oljefondet ut av alkoholselskaper. Foto: Espen Røst
– Alkohol hindrer utvikling i Afrika
Organisasjonen Forut kjemper for å få Oljefondet ut av alkoholindustrien.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Alkohol har store negative konsekvenser for utvikling. Hvert år dør 3,3 millioner mennesker på grunn av alkohol, som er på femteplass av risikofaktorer for tidlig død og dårlig helse. Alkohol fører ikke bare til fare for avhengighet, men gir også økt risiko for over 200 sykdommer, blant annet kreft. For menn mellom 15 og 49 år er alkohol den største risikofaktoren for å dø, sier Katarina Nordanger til Bistandsaktuelt.
Hun er koordinator for organisasjonen Foruts kampanje «Oljefondet ut av alkoholindustrien». Statens Pensjonsfond Utland (SPU) – eller Oljefondet – hadde ved utgangen av 2015 eierandeler i alkoholprodusenter med en verdi på i overkant av 80 milliarder kroner. Inkludert rentepapirer var summen nærmere 90 milliarder kroner.
Dette tilsvarte mer enn 1,2 prosent av fondets samlede verdi på det tidspunktet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIfølge Etikkrådet er alkohol ikke omfattet av retningslinjene for SPUs investeringer og det er per dags dato heller ingen selskaper som er utelukket fra Oljefondet for produksjon eller salg av alkohol.
– Store investeringer i alkohol er ikke sunt, hverken for global folkehelse eller for internasjonal utvikling. Norske investeringer i en slik industri går på tvers av en samstemt politikk for utvikling der satsing på voldsforebygging, kvinners rettigheter, økonomisk utvikling og god helse er sentralt, sier Nordanger.
Les også: FM-radioer kan havne i Afrika
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Opptrer uetisk
Forut mener Oljefondet må trekke seg helt ut av alkoholindustrien grunnet «de omfattende sosiale og helsemessige skadene» alkohol skaper, ikke bare for den som drikker, men også for omgivelsene. Nordanger mener også store deler av alkoholindustriens opptrer uetisk blant annet i forhold til markedsføring.
Artikkelen fortsetter under annonsen– At Statens Pensjonsfond Utland investerer i alkoholindustrien som selger og markedsfører produkter med stort skadepotensiale på høyst uetisk vis, er ikke en akseptabel måte å investere vår felles formue på. Alkohol er minst like problematisk som tobakk, et produkt SPU trakk seg ut av for 8 år siden, sier Nordanger og henviser til en rapport konsulentselskapet Cowi har utarbeidet på vegne av Forut.
Rapporten analyserer alkoholinvesteringer opp mot etiske vurderinger og konkluderer med at «Norge gjennom SPU løper en uakseptabel risiko for å bidra til uetiske handlinger» gjennom investeringer i alkoholprodusenter.
– Helseproblemene knyttet til alkohol følger ikke langt bak de for tobakk, men der tobakk ofte dreper godt voksne mennesker, rammer alkohol mange unge. Mens tobakk har passiv røyking, er konsekvenser for andre enn alkoholbrukeren knyttet til vold og overgrep, fattigdom, ulykker og annen risiko-adferd.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Knytter Heineken til regimets overgrep
– Sårbare brukergrupper
Nordanger mener alkoholindustrien i stadig større grad driver produktutvikling og markedsføring overfor nye kundegrupper i den fattige delen av verden.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dette er brukergrupper som er enda mer sårbare enn i rikere land som i større grad har et sosialt sikkerhetsnett. Markedsaktiviteter i fattige land følges av påvirkningsarbeid for å hindre reguleringsgrep som alkoholavgifter og begrensning på tilgang og markedsføring. Det er klart at mange av de store alkoholprodusentene har en markedsatferd som ikke i særlig grad tar hensyn til risikoen deres produkt medfører for brukerne, sier Nordanger.
Hun peker på at Verdens helseorganisasjon (WHO) vedtok en global alkoholstrategi i 2010 og at alkohol, tobakk, usunn mat og manglende fysisk aktivitet ble indentifisert som de fire viktigste «folkesykdommene» under FNs generalforsamling i 2011.
Artikkelen fortsetter under annonsen– I de nye bærekraftsmålene er alkohol spesielt trukket frem som et hinder for utvikling. Dårlig helse, vold og risikoatferd undergraver arbeidsevne og sosial stabilitet og dermed også den økonomiske og sosiale utviklingen i flere av disse landene.
Les også: 29 ting du ikke visste om kvinner
SV vil ha oljefondet ut av oljeaksjer
Sp vil utrede oljefondsoppkjøp av utenlandske selskaper
Kraftig fossilskyts mot oljefondet
Venstre vil stanse oljefondets aksjeforvaltning
(Artikkelen er først publisert i Bistandsaktuelt)
– Forventer respekt for menneske-rettighetene
– Vi kommenterer dessverre ikke enkeltselskaper eller enkeltinvesteringer, sier kommunikasjonsjef i Norges Bank Investment managament (NBIM) Thomas Sevang på spørsmål om investeringer i Heineken er forenlig med Oljefondets (SPU) investeringsstrategi.
Ifølge en rapport utarbeidet av Cowi hadde SPU ved utgangen av 2015 eierandeler i alkoholprodusenter med en verdi på i overkant av 80 milliarder kroner, deriblant Heineken: «Inkludert rentepapirer er summen nærmere 90 milliarder kroner. Dette utgjør 1,2 prosent av fondets samlede verdi».
– Vi kjenner ikke hva som ligger til grunn for beregningene i rapporten utarbeidet av Cowi. Det er derfor ikke naturlig for oss å kommentere disse tallene, men på våre hjemmesider kan man finne en oversikt over alle våre investeringer, sier Fevang og fremhever at Oljefondet investerer i henhold til mandatet fra Finansdepartementet.
– Det er også departementet som fastsetter retningslinjer for observasjon og utelukkelse, og det er de som må gjøre eventuelle endringer i disse retningslinjene Så spørsmål om dette må rettes til Finansdepartementet.
Menneskerettighetsdialog
– Men om selskaper samarbeider med totalitære regimer for å kapre markedsandeler?
– Vi forventer at selskaper respekterer menneskerettighetene og tar hensyn til menneskerettigheter i sin virksomhet. Selskapers virksomhet virker inn både på egne ansatte, innleid arbeidskraft, arbeidstakere i leverandørkjedene, kunder, lokalsamfunn og omgivelser forøvrig. Å respektere menneskerettighetene er en del av alminnelig god forretningspraksis og risikohåndtering. Våre forventninger retter seg først og fremst mot selskapenes styrer og er et utgangspunkt for vår dialog med selskapene om menneskerettigheter, sier Fevang og henviser til NBIMs eget « Forventningsdokument».
Statssekretær i Finansdepartementet Tore Vamraak (H) ønsker heller ikke å kommentere om informasjonen i «Heineken in Africa» er forenlig med Oljefondets virke:
– Finansdepartementet fastsetter overordnede rammer og kommenterer ikke fondets investeringer i enkeltselskaper. Norges Bank foretar investeringer og utøver eierrettighetene uavhengig av departementet. Etikkrådet overvåker fondets portefølje systematisk på bakgrunn av kriteriene i de etiske retningslinjene og gir råd til Norges Bank om utelukkelse av selskaper, sier Vamraak til Bistandsaktuelt.
