Tyrkisk valgkamp skaper uro i europeiske land

En tyrkisk mann strekker armene i været etter at han klatret opp på taket til det nederlanske konsulatet i Istanbul og heiste det tyrkiske flagget søndag. Foto: AP / NTB scanpix
En tyrkisk mann strekker armene i været etter at han klatret opp på taket til det nederlanske konsulatet i Istanbul og heiste det tyrkiske flagget søndag. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Tyrkiske politikere er rundt i flere Europa for å samle oppslutning om et omstridt grunnlovendringsvedtak, det skaper uro i flere land.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tyrkiske politikere er på rundreise i flere europeiske land for å promotere et grunnlovsendringsforslag som vil øke makten til landets president. I Nederland fikk de tyrkiske representantene rødt lys, noe som utløste en rekke diplomatiske utspill i begge retninger.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan stempler nederlenderne som "nazi-levninger" og "fascister". Europarådet ber om dialog, Tyskland har avlyst et valgmøte, Danmark ber tyrkiske politikere vente, mens Frankrike, Sverige og Norge har så langt latt møtene gå etter planen.

Omstridt grunnlovsendringsforslag

Det omstridte grunnlovsendringsforslaget i Tyrkia skal avgjøres med en folkeavstemning 16. april. Den tyrkiske regjeringen driver en omfattende internasjonal kampanje for å sanke nok stemmer for å få forslaget vedtatt.

– For å gjøre det, sender de ut folk for å snakke med tyrkere som bor andre steder i verden. I Nederland bor det om lag 400.000 tyrkere, da er det selvfølgelig et viktig sted for den tyrkiske utenriksministeren å avholde møter, forklarer Joakim Parslow, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, til NTB.

Endringsforslaget innebærer at Erdogan vil få ytterligere makt, slik at han eventuelt kan bli sittende fram til 2019 og ha muligheten til å oppløse parlamentet. Flere europeiske stater har imidlertid kritisert forslaget og mener at Erdogan er på vei mot et mer diktatorisk styresett.

Nederlands statsminister Mark Rutte viste til den bekymringen da han ba Tyrkias utenriksminister Mevlut Cavusoglu la være å komme til Nederland.

Les også: Frankrike ber tyrkere og europeere om å roe seg

– Frykt for økt spenning

– Myndighetene i Nederland kan ha vært redd for at kampanjen for grunnlovsendringsforslaget skulle øke spenningen mellom tyrkere i Nederland og folk med tilknytning til Tyrkia og andre folkegrupper. Dessuten har Nederland snart selv valg, og den sittende regjeringen kan tenkes å legge seg på en hard linje for å sanke høyrepopulistiske stemmer, sier Parslow.

Nederland avholder valg på ny nasjonalforsamlingen førstkommende onsdag, 15. mars.

Tyrkiske myndigheter bruker konflikten som har utspilt seg til å fremme egne interesser, ifølge førsteamanuensisen.

– Den tyrkiske regjeringen bruker dette for det det er verdt. De maler et bilde av EU som rasistiske og av at det kun er Erdogan og den tyrkiske regjeringen som virkelig representerer tyrkeres interesser. Det kan få tyrkere som sitter på gjerdet med tanke på endringsforslaget, til å stemmer for, sier Parslow.

Han mener at de tyrkiske ministerbesøkene ikke hadde fått så mye oppmerksomhet om ikke Nederland hadde reagert så kraftig.

– Det der var ikke noe sjakktrekk fra Nederland.

– Erdogan har fått alt han kunne ønske seg. Han kan framstille dette som et typisk eksempel på dobbeltmoral fra Nederland og Tyskland sin side. På den ene siden preker landene for frie valg og en rettsstat, men de klarer ikke selv å opprettholde dette, sier Mogens Pelt ved Københavns Universitet.

Tyskland har også fått hard kritikk fra Erdogan etter at landet i forrige uke avlyste et tyrkisk valgmøte på grunn av sikkerhetshensyn. I Tyskland bor det 1,4 m, millioner stemmeberettigede tyrkere.

Les også: Ordkrig mellom statsministrene i Nederland og Tyrkia

Antakeligvis en kortsiktig konflikt

– Jeg tror ikke det kommer til å gå så veldig langt. Både Tyrkia og Nederland er avhengig av hverandre økonomisk og handler for noe sånt som 6 milliarder dollar i året. Tyrkia er mer avhengige av denne handelen enn Nederland. Økonomiske sanksjoner vil dermed slå hardere ut mot Tyrkia, sier Parslow, som spår at det vil roe seg etter folkeavstemningen i april.

Personvernpolicy