Meny

– Motstanden fortsetter

Palestinske demonstranter beskytter seg med dekk under den ukentlige demonstrasjonen mot den israelske okkupasjonen i landsbyen Kfar Qaddum, ved Nablus, på den okkuperte Vestbredden. Foto: Jaafar Ashtiyeh / AFP
Palestinske demonstranter beskytter seg med dekk under den ukentlige demonstrasjonen mot den israelske okkupasjonen i landsbyen Kfar Qaddum, ved Nablus, på den okkuperte Vestbredden. Foto: Jaafar Ashtiyeh / AFP

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter 50 år med okkupasjon er det ingen tegn til at den vil opphøre, men palestinerne har ikke gitt opp.

JAFFA (Dagsavisen): – Vi prøver alt, og vi kan ikke gjøre annet enn å fortsette å prøve, sier Ahmed Yousef, en av toppene i Hamas, den islamistiske gruppen som kontrollerer Gaza.

– Både den voldelige og den ikke-voldelige motstanden vil fortsette, sier han i et intervju med Dagsavisen.

Yousef tilhører Hamas sin politiske del. Spenningen mellom Israel og Hamas har økt de siste ukene, med raketter som smeller ned på begge sider. Yahya Sinwar, fra Hamas-bevegelsens militante ving, har overtatt i Gaza, og skillet mellom den politiske og militære siden er blitt vagere.

– Veien til vår frihet er lang. Se på Algerie, Irland og Sør-Afrika. Vi må være tålmodige. Det som er viktig nå er at vi bedrer forholdet til vår muslimske og arabiske omverden, sier han.

Men Hamas har ikke bedret livene for folk i Gaza, og bevegelsen lider av sviktende støtte. Vestbredden, som styres av rivalen president Mahmoud Abbas, er gjennomhullet av over 120 jødiske bosetninger. Inne i de palestinske byene har palestinere et begrenset selvstyre.

Les også: Midtøsten venter på Trump

Oppfordrer til intifada

Om tre måneder har det gått 50 år siden Israel erobret Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem. I 2006 trakk Israel seg ut av Gaza, men innførte en blokade året etter da Hamas overtok kyststripen. På Vestbredden strammer Israel grepet.

Hva kan palestinerne gjøre? På ledernivå vegrer president Abbas seg for å gjennomføre reformer. Samtidig presser regionale aktører palestinerne i forskjellige, og ofte motstridende retninger. Den anerkjente skribenten Sharif Nashashibi gikk denne uka knallhardt ut mot dem som lenge har hevdet å være palestinernes «brødre»: «Irans øverste leder Ali Khamenei oppfordret i forrige uke palestinerne til å starte en ny intifada. Hensikten var liksom å vise støtte til den palestinske saken. Men synet er nedlatende, som om vi palestinere trenger å bli fortalt at vi må kjempe», skrev Nashashibi i Dubai-avisen The Nation.

Nye meninger: Trumps julehilsen til Palestina

Teheran har i 20 år gitt økonomisk og militær støtte til Hamas, og i forrige uke sa Irans øverste leder at tida var inne for et jihad mot Israel. Nashashibi ble rasende fordi Iran ikke tenker på de store lidelsene dette ville påføre palestinerne. Og heller ikke vurderte om en hellig krig i det hele tatt ville føre til positive politiske resultater.

«Iran bruker andres liv som brikker som kan ofres, og hensikten er kun å fremme egne mål», skrev Nashashibi i den krasse artikkelen.

Les også: Palestinere har mistet håpet

Usikker tostatsløsning

Ahmed Yousef fra Hamas sier til Dagsavisen at hans organisasjon er villig til «å leve med en tostatsløsning», altså Israel og Palestina side om side.

– Siden Oslo-prosessen har man diskutert en tostatsløsning, og vi er ikke imot den, sier han.

Men på spørsmål om dette innebærer en historisk anerkjennelse av Israel, var Yousef bevisst uklar: Han var kun villig til å gjenta at Hamas kan leve med en tostatsløsning, men unngikk konsekvent å nevne Israel med navn.

Midtøsten er de fortapte fredsplaners gravlund. I 1968 vedtok Den arabiske liga de tre berømte «nei-ene»: nei til fred med Israel, nei til anerkjennelse og nei til forhandlinger. Det var da Abba Ebban, Israels utenriksminister, kom med sin berømte kritikk av den arabiske verdenen som, ifølge ham «aldri går glipp av en mulighet til å gå glipp av en mulighet».

Men i 2002 foreslo Den arabiske liga full fred med Israel i bytte mot at landet trekker seg ut fra alle okkuperte områder. Det ville bety en historisk fred med alle de 22 arabiske statene i Midtøsten. Likevel har ikke Israel vurdert forslaget som grunnlag for seriøse forhandlinger. Årsaken er at en slik løsning vil kreve et internt oppgjør med bosetterne, noe spesielt statsminister Benjamin Netanyahu unngår for enhver pris.

Sharif Nashashibi, som kommer fra en av de mest prominente palestinske familiene i Øst-Jerusalem, tror en tostatsløsning ikke lenger er realistisk.

– Med bosetterne har Israel gjort tostatsløsningen umulig. Tiden er inne for en enstatsløsning, der alle skal ha like rettigheter. Vi må kjempe for sivile rettigheter, for like rettigheter mer enn for nasjonal selvbestemmelsesrett, forteller han til Dagsavisen.

For den palestinske selvstyremyndigheten er en slik løsning utelukket. Da president Donald Trump antydet at en enstatsløsning er akseptabelt, reagerte Abbas umiddelbart med at kun tostatsløsningen var aktuell. På begge sider frykter mange at enstatsløsningen bare vil forlenge blodbadet mellom jøder og palestinere.

Saken er først publisert på Dagsavisen.no 3. mars

Populært