Meny

Hvor går Europa etter brexit?

Denne måneden går startskuddet for de vanskelige brexit-forhandlingene mellom EU og Storbritannia. Kampen for EU er på ingen måte over for mange briter, her fra en pro-EU-demonstrasjon i september i fjor. Foto: Justin Tallis / AFP
Denne måneden går startskuddet for de vanskelige brexit-forhandlingene mellom EU og Storbritannia. Kampen for EU er på ingen måte over for mange briter, her fra en pro-EU-demonstrasjon i september i fjor. Foto: Justin Tallis / AFP

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EU-samarbeidet står overfor store trusler, men i stedet for å peke på en vei ut av uføret, spriker framtida i alle mulige retninger.

Denne måneden skal Storbritannia formelt starte forhandlingene om utmelding av EU. I løpet av to års tid skal britene ha forlatt EU. Det er EUs største problem framover, men langt fra den eneste krisen.

Økonomi, migrasjon og EU-kritiske populister på frammarsj over hele Europa, stiller EU overfor et hav av utfordringer. Men i arbeidet med å stake ut kursen for framtida er det høyst uklart hvilken vei EU-medlemmene vil gå.

Les også: Avtroppende EU-ambassadør kritiserer May

Fem alternativer

Denne uka la president Jean-Claude Juncker for EU-kommisjonen, fram fem mulige veier for EU fram mot 2025:

1. Fortsette som før: De 27 gjenværende medlemslandene holder dagens kurs.

2. Bare det indre marked: EU konsentrerer seg om det økonomiske samarbeidet og nedprioriterer andre politiske saker som innvandring, sikkerhet og forsvar.

3. De som vil mer, gjør mer: EU fortsetter som i dag, men i ulike hastigheter. Medlemsland som ønsker å samarbeide mer på bestemte områder som forsvar, sikkerhet og sosialpolitikk, gjør det.

4. Gjøre mindre mer effektivt: EU konsentrerer seg om et begrenset antall saker som blinkes ut som spesielt viktige og der EU har noe å tilføre.

5. Gjøre mye mer sammen: EU tar de nødvendige stegene mot en europeisk føderasjon der avgjørelser tas fortere og settes ut i live raskere enn i dag.

Indre kjerne

Alternativ 3 har fått mest oppmerksomhet – ideen om et EU i ulike hastigheter har dukket opp i kjølvannet av den økonomiske krisen i Europa. Finanskrisen, den etterfølgende gjeldskrisen og flyktningkrisen har gjort det klart at de 28 EU-medlemmene er for ulike til å kunne styre etter samme politikk. Hellas, Italia og Spania kan ikke drive samme økonomiske politikk som Tyskland og Nederland. Og de østeuropeiske medlemmene vil ikke drive samme asylpolitikk som Tyskland og Sverige.

EU-landene står så langt samlet i synet på sanksjoner mot Russland over Ukraina-krigen, men også her vokser motstanden i enkeltland.

Tyskland har tidligere vært imot en slik oppdeling i en indre og ytre kjerne i EU, av frykt for at det vil svekke EU-samarbeidet som helhet. Nå har Tyskland snudd.

– Vi må finne måter å bedre ta hensyn til medlemslandenes ulike ambisjonsnivå så Europa bedre kan møte alle europeeres forventninger, sa de tyske og franske utenriksministrene denne uka, ifølge nettstedet EUObserver.

Les også: – EØS-avtalen blir viktigere

60 årsfest

Junckers liste dekker de fleste tenkelige alternativer for hvordan EU kan utvikle seg og har fått kritikk for å mangle retning. Men Juncker understreker at det ikke er opp til ham å ta den endelige avgjørelsen.

– Dette er starten på prosessen, ikke slutten. Jeg håper på en ærlig og bred debatt, sa han da lista ble presentert, ifølge NTB.

Debatten starter for alvor på EU-toppmøtet i Roma 25. mars der de gjenværende 27 medlemslandene er ventet å komme med en uttalelse om hvilken retning de vil gå. Men de første konklusjonene kan først ventes på EU-toppmøtet i desember.

Roma-møtet markerer 60-årsjubileet for Romatraktaten fra 1957. Avtalen opprettet en felles økonomisk union og de fire friheter og la grunnlaget for dagens EU.

Les også: Nå ønsker franskmenn Obama som sin president

Saken er først publisert på Dagsavisen.no

Les også:

May led sitt første brexit-nederlag

Juncker sier brexit får en "heftig" pris

Parlamentet tok ett skritt nærmere brexit

Populært