Finland høyner krigsberedskapen – øker antall soldater

<p>En finsk soldat under militærøvelsen BALTOPS 2015 i regi av NATO. Under øvelsen ble soldate fra flere land drillet i samhandling med allierte styrker i Østersjøen.</p>
En finsk soldat under militærøvelsen BALTOPS 2015 i regi av NATO. Under øvelsen ble soldate fra flere land drillet i samhandling med allierte styrker i Østersjøen. Foto: Czarek Sokolowski / AP

Finske myndigheter vil øke antall kampklare soldater med 50.000 mann.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bakteppet for den nye styrkeoppbyggingen er Russlands annektering av Krim og innblanding i Øst-Ukraina, noe som har resultert i en rekke motreaksjoner fra vestlige land både politisk og militært.

Finland har felles grense med Russland og følger utviklingen i nabolandet nøye. Ifølge en redegjørelse fra finske forsvarsmyndigheter tar Finland nå grep for å stå bedre rustet i en krisesutuasjon dersom landet angripes av en fiendtlig makt.

– Viser hva Russland er i stand til

– Krisene i Krim og Ukraina viser at Russland er klar til å bruke sin militære styrke for å nå sine mål. Vi opplever ingen militær trussel fra Russland akkurat nå, men disse krisene viser hva Russland er i stand til, og det må også vi kunne møte, sier stedfortredende kommandør Timo Mäki-Rautila i Sodankylä-brigaden, til SVT.

Den finske styrkeoppbyggingen innebærer i første rekke en kraftig oppbemanning av antall stridende, fra dagens 230.000 soldater til 280.000 kampklare soldater.

Les også: Finland og Sverige: Vi trenger ikke medlemskap i NATO

Slik kan Russland invadere Gotland

– Ukraina påvirker oss

SVT har også snakket med flere vernepliktige i Jägarbrigaden i Sodankylä i Nord-Finland. Her trener 1.200 finske kvinner og menn årlig. I Finland er verneplikt obligatorisk for menn, og frivillig for kvinner.

– Situasjonen i Ukraina påvirker oss på nært hold, og heller ikke EU er så stabil som det tidligere har vært. I tillegg har vi situasjonen i Midt-Østen, sier den kvinnelige rekrutten Seila Pihanurmi.

Soldater under militærøvelsen BALTOPS 2015 hvor styrker fra flere europeiske land blant annet trente på en storstilt amfibielandgang i Østersjøregionen i juni, 2015. Foto: Czarek Sokolowski / AP
Soldater under militærøvelsen BALTOPS 2015 hvor styrker fra flere europeiske land blant annet trente på en storstilt amfibielandgang i Østersjøregionen i juni, 2015. Foto: Czarek Sokolowski / AP

Mikael Saarinen tjenestegjør også i Jägarbrigaden.

– Det er dystert i disse tider, så man vet aldri. Jeg tenker på trusselen fra Russland. Det sier man ikke offissielt, men det er klart at fienden kommer fra øst. Det er jo derfor vi er her, påpeker Saarinen.

Les også: Finland og Sverige nøler seg stadig nærmere NATO

– Økt russisk trussel mot Sverige

Ukrainas president langer ut mot Putin

Merkel: – Fredsordenen er truet

Tysklands statsminister Angela Merkel mener prinsippene som fredsordenen etter annen verdenskrig hviler på, nå er direkte truet.

Det er spesielt Russlands annektering av Krim og innblanding i Øst-Ukraina som har uroet den tyske statsministeren.

– Grunnprinsippet for fred og sikkerhet etter annen verdenskrig har vært grensenes ukrenkelighet, fastslo Merkel da hun talte under den store sikkerhetskonferansen i München nylig.

– Når dette ikke overholdes, rakner den ordenen som har rådet etter annen verdenskrig, advarte Merkel.

Les også: 99 år med Finland

Finske Odin-soldater poserer med våpen

Sverige og Norge forsterker forsvarssamarbeidet

I et innlegg i Dagens Næringsliv 13. februar skrev forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og hennes svenske kollega Peter Hultqvist, et felles debattinnlegg i Dagens Næringsliv om Russlands sikkerhetspolitikk, annekteringen av Krim og Ukraina-konflikten.

– Vi befinner oss i en ny situasjon der Europa og Norden står foran store sikkerhetspolitiske utfordringer. Det har ført til en ustabilitet og uforutsigbarhet som vi ikke har sett i Europa siden den kalde krigen, advarte Søreide og Hultqvist.

Samtidig kunngjorde de to forsvarsministrene at det forsvarspolitiske samarbeidet mellom Sverige og Norge skal forsterkes. Blant annet skal sjøtransport og viktige knutepunkter sikres.

– Formålet er en felles ambisjon om å øke forutsigbarheten, bidra til stabilitet og arbeide for en fredelig utvikling uten konfrontasjon og konflikt i vår del av verden.

Les også: Putin til Finland for første gang på tre år

900.000 finner fikk brev

En ukrainsk soldat ved et senter for utdeling av humanitær hjelp i Avdiivka øst i Ukraina. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
En ukrainsk soldat ved et senter for utdeling av humanitær hjelp i Avdiivka øst i Ukraina. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

I mai 2015 mottok 900.000 finske statsborgere, som tidligere hadde gjennomført verneplikten, brev fra det finske forsvaret. Budskapet til reservesoldatene var å klargjøre hvilken rolle de skulle ha dersom Finland skulle havne i krig, ifølge The Telegraph.

Finske myndigheter avviste at brevene kunne kobles mot det kjølige forholdet til Russland eller krisen på Krim-halvøya.

– Brevet har ingenting med den gjeldende sikkerhetssituasjonen å gjøre, uttalte Mika Kalliomaa, talsmann for det finske forsvaret.

Les også: Finland tester borgerlønn

Personvernpolicy