Europa stålsetter seg for amerikansk pengekrav

Europeiske allierte og Canada økte forsvarsbudsjettene med 3,8 prosent i fjor, ifølge NATO. USA vil etter alt å dømme kreve at de legger langt mer på bordet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– I 2015 stoppet vi kuttene for første gang etter mange år med kutt. I 2016 tok vi det første betydelige skrittet mot økt pengebruk, sier NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.

Til sammen økte pengebruken med om lag 10 milliarder dollar. Det tilsvarer om lag 84 milliarder norske kroner.

– Denne økningen alene er mer enn Norges samlede forsvarsbudsjett, påpeker Stoltenberg.

Ifølge ham har pengebruken økt betydelig mer enn ventet.

– Det gjør en forskjell, men det er nå helt avgjørende at vi holder oppe presset, sier han.

Venter harde krav fra USA

Onsdag og torsdag leder Stoltenberg NATOs forsvarsministermøte, der USAs nye forsvarsminister James Mattis deltar for første gang. Det er ventet at han vil ha et krystallklart budskap med seg i kofferten om at europeiske land må ta en større del av regningen i forsvarssamarbeidet.

– Jeg er helt sikker på at pengebruk blir et viktig tema både på dette møtet og på toppmøtet vi skal ha senere i år, sier Stoltenberg.

– Pengebruken har vært et hovedtema i mine to telefonsamtaler med USAs president Donald Trump. Han har gitt sterkt uttrykk for sin støtte til NATO og det transatlantiske båndet. Men president Trump har også understreket hvor viktig det er med en rettferdig byrdedeling, sier han.

Langt fra målet

NATOs mål er at alle medlemsland skal bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar – helst innen 2024. I dag er det bare fem land i alliansen som oppfyller dette målet. Norge ligger på nærmere 1,6 prosent.

Tankesmia IISS sår på sin side tvil om NATOs tall og hevder i en ny rapport at det kun var to land i NATO utenom USA som nådde 2 prosent av BNP i fjor.

Trumps ønske er at de landene som ligger under 2 prosent, skal øke budsjettene, fastslår Stoltenberg.

– Og jeg er enig med ham.

Hadde alle medlemsland oppfylt målet, ville det ha gitt en ekstra pengebruk tilsvarende de samlede forsvarsbudsjettene til Tyskland og Storbritannia.

Usikkerhet før møtet

Anonymt forteller diplomater at det er stor spenning knyttet til hvilke signaler Mattis vil komme med i Brussel, både om pengebruk og i andre spørsmål.

– Det har aldri vært så mye usikkerhet om det transatlantiske båndet som det er nå, sier en diplomatkilde i forkant av møtet.

Ifølge kilden preges miljøet av en "nagende" følelse av usikkerhet om hvor den nye administrasjonen i USA er på vei.

Ifølge Stoltenberg er båndet mellom USA og Europa avgjørende.

– NATO er grunnlagt på dette båndet, og i gode og vonde dager har det vært ubrytelig, sier han.

Personvernpolicy