Danmarks verste angiverske er død

Grethe Bertram anga 53 motstandsfolk under okkupasjonen, og fikk dødsdom etter krigen. Etter sin benådning levde hun under et nytt navn i Sverige.

Grethe Bertram er død, 92 år gammel. Under den nazistiske okkupasjonen av Danmark anga hun 53 personer, hvorav åtte ble drept. Etter løslatelsen i 1956 har hun levd i Sverige under et annet navn. Foto: wikipedia / NTB scanpix

Grethe Bertram er død, 92 år gammel. Under den nazistiske okkupasjonen av Danmark anga hun 53 personer, hvorav åtte ble drept. Etter løslatelsen i 1956 har hun levd i Sverige under et annet navn. Foto: wikipedia / NTB scanpix

Åtte danske motstandshelter døde på grunn av hennes tysting. Etter frigjøringen ble hun dømt til døden, men dommen ble endret til livsvarig fengsel.

I oktober 1956 slapp hun fri og flyttet til nær byen Falkenberg i Sverige. Der levde hun under et annet navn til sin død i forrige uke, 92 år gammel, melder lokalavisen Hallands Nyheter.

– Her levde hun et stille liv, sier en ikke navngitt person til avisen. Det skal ha vært fengselspresten som i sin tid hjalp henne til en ny tilværelse i nabolandet som  Margrethe Thomsen.

I Danmark var hun sterkt hatet. Under den nazistiske okkupasjonen hadde hennes opplysninger ført til at blant annet hennes egen bror og tidligere ektemann ble tatt og fengslet.

Av de 53 enkeltpersonene hun navnga, ble åtte drept.

Økonomisk motiv

Bertram kom fra en kommunistisk familie i Århus. I oppveksten ble hun godt kjent i det kommunistiske miljøet i byen, og det var denne kjennskapen hun utnyttet.

I 1942 lokket politisjefen i byen med en belønning på 1000 kroner for opplysninger om en sabotasjeaksjon. Som 18-åring lot Bertram seg friste og navnga to kommunister som hun kjente.

Les også:  Nazi-toppens sekretær er død

Som følge av arrestasjonene ble også hennes egen bror tatt. Han måtte sone ett års tukthusstraff, mens tre andre ble idømt ti år i tukthus.

Henrik Skov Kristensen som har skrevet en bok om henne - «Grethe Bartram - fra kommunist til Gestapoagent» - mener motivet hennes var penger.

Han har i avisen BT tidligere trukket fram et brev hun skrev til sin mor 14. februar 1945, etter at den danske motstandsbevegelsen hadde forsøkt å drepe henne med et skudd i hodet:
«Jeg er jo ikke tabt bag en Vogn, og jeg er nu engang ikke skabt til Fattigdom, og jeg skal ogsaa nok vise jer at jeg skal blive rig engang», skrev hun den gangen.

Dødsdommen

Bertram lot seg intervjue av avisen Berlingske i 2010, som er gjengitt i dr.dk nå etter hennes død. Den gangen sa angiveren at hun hadde angret sine gjerninger siden krigen.

– Da jeg satt i fengsel skjedde det en modningsprosess. Det var en annen person som flyttet til Sverige, siteres hun av dr.dk.

Les også:  Søk blant de som fikk hardest økonomisk straff i landssvikoppgjøret

Den danske avisen Århus Stiftstidende rapporterte den 29. november 1946 om rettssaken og dødsdommen. Ifølge Hallands Nyheters gjengivelse ba hun sin mor ta med en ny kjole til domsavsigelsen:

– Jeg kan ikke ta imot en dødsdom kledd i rødt, skal ha vært forklaringen.

Da dommeren leste opp dommen sto hun foran ham kledd i svart kjole med en mørk blomstrete nedredel og elegante sko, lyder avisreferatet.

Hva kan vi bli bedre på?

Dine synspunkter er viktige i vårt kontinuerlige arbeid med å forbedre Startsiden. Derfor ber vi deg bruke cirka 3 minutter på en kort spørreundersøkelse.

Ja, jeg kan delta
Nei takk

Hilsen oss i Startsiden