USAs neste president Donald Trump. Foto: Shannon Stapleton / Reuters / NTB scanpix
Usikkert år for klimakampen
Valgene som tas av Donald Trump, vil trolig overskygge det meste annet i klimaåret 2017.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mens det er ventet få viktige vedtak i de internasjonale klimaforhandlingene de neste tolv månedene, kan Trumps beslutninger få svært stor betydning.
Han har allerede utpekt folk som avviser eller tviler på klimaforskningen, til flere viktige stillinger. Tidligere har han lovet å skrote Parisavtalen og oppheve amerikanske klimatiltak.
– Fortsatt er det uklart hva han i praksis står for. Men utnevnelsene sender et bekymringsfullt signal, sier forsker Steffen Kallbekken ved forskningssenteret CICERO til NTB.
Les også : Nekter å gi Trump liste over klima-ansatte
Klimaskeptikere
Etter valget i USA sa Trump i et intervju at han fortsatt vurderte hva han vil gjøre med Parisavtalen. Dette ble tolket som at han kunne være på vei bort fra valgløftet om å «kansellere» avtalen.
Senere har han utpekt klimaskeptikerne Rick Perry og Scott Pruit som henholdsvis energiminister og sjef for miljødirektoratet EPA. Toppsjefen i verdens største oljeselskap ExxonMobil, Rex Tillerson, blir utenriksminister så sant han godtas av Kongressen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDermed kan det virke som Trump vil prøve å oppfylle valgløftene om å satse på olje og kull og fjerne regler som begrenser USAs klimautslipp. Hvor store endringene blir, og hvordan Trump vil påvirke internasjonal klimapolitikk, er fortsatt uklart.
– Noe av det mest spennende i 2017 vil være hvordan Trumps regjering forholder seg til Parisavtalen og FNs klimakonvensjon, sier Kallbekken.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Skal juristane redde klimaet?
Varmerekord
En kilde blant Trumps medarbeidere har antydet at Trump kan trekke USA fra klimakonvensjonen. Det vil også frita landet fra forpliktelsene i Parisavtalen.
I så fall vil USA være ett av svært få land i verden som ikke lenger deltar i de internasjonale klimaforhandlingene.
Hvis alternativet er at USA deltar og prøver å sabotere forhandlingene, mener Kallbekken det på kort sikt kan være like greit at amerikanerne trekker seg ut. Men er først USA ute av hele konvensjonen, kan det bli vanskelig for Trumps etterfølger å få landet inn igjen hvis han eller hun ønsker det.
Artikkelen fortsetter under annonsenMens Trump har fundert på hva han skal gjøre med Parisavtalen, satte 2016 etter alt å dømme ny global temperaturrekord . Forskere venter høye temperaturer også i 2017, men ikke like ekstreme målinger som i fjor.
Les også: Amerikanske klimaforhandlere usikre på hva Trump vil gjøre
Milepæl i 2018
I de internasjonale klimaforhandlingene er 2017 i utgangspunktet ment å være en mellomstasjon.
Det viktige regelverket for gjennomføringen av Parisavtalen skal på plass året etter, i 2018. Da skal det også gjøres en vurdering av landenes samlede innsats for å kutte utslippene av klimagasser.
En del av regelverket vil trolig dreie seg om et nytt system for handel med utslippskvoter – noe som kan få stor betydning for Norge.
– Dette blir et av de viktigste temaene i diskusjonene framover, sier Anders Haug Larsen i Naturvernforbundet til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenKallbekken tror utsiktene for klimaforhandlingene de neste årene er heller dårlige, siden Trump trolig blir alt annet enn en pådriver. Samtidig gjør den teknologiske utviklingen det enklere og billigere å kutte utslipp.
– Utviklingen av elbiler, fornybar energi og nye batterier gjør det lettere å lykkes med klimapolitikken, sier han.
Les også:
Statsviter: – Uryddig at politikere støtter en amerikansk presidentkandidat
