Brukttøy fra Norden gir 190.000 tonn i klimakutt og 10.000 afrikanere jobb

<p>KLESINNSAMLING: I 2014 markerte Fretex at deres innsamlingsposer for brukt tøy ble å finne på alle postkontorene i landet. I dette jippoet 24. april kledde statister av seg og leverte klær. Det gir mange gode virkninger.</p>
KLESINNSAMLING: I 2014 markerte Fretex at deres innsamlingsposer for brukt tøy ble å finne på alle postkontorene i landet. I dette jippoet 24. april kledde statister av seg og leverte klær. Det gir mange gode virkninger. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Drøyt 100.000 tonn brukttøy fra Norden som resirkuleres i verden, sparer 190.000 tonn CO2-utslipp, reduserer vannforbruket med 70 millioner kubikkmeter og gir en levevei for 10.000 afrikanere.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Store mengder brukte tekstiler som samles inn i nordiske land, hovdsakelig av frivillige organisasjoner, gir overraskende ringvirkninger, skal vi tro en rapport bestilt av Nordisk Ministerråd.

Tre fjerdedeler av de drøyt 100.000 tonn brukt tøy som samles inn, eksporteres til globale markeder.

Og dette gjenbruket gir både økonomiske og økologiske ringvirkninger:

Organisasjonene som samler inn, tjener penger. Verden spares for 190.000 tonn CO2-utslipp og forbruk av hele 70 millioner kubikkmeter vann, som ville gått med hvis klærne skulle erstattes av ny produksjon.

Dessuten gir salget av brukttøy sysselsetting og inntekter for 10.000 personer bare i Afrika, viser rapportene «Gaining Benefits from discarded Textiles» (Å vinne fordeler av kasserte tekstiler) og «Export of Nordic used Textiles: Fate, benefits and impact» (Eksport av nordiske, brukte tekstiler: Skjebne, fordeler og virkning).

Les også: Usunn billigmote

Kan nordisk brukttøy ramme Afrika?

Et viktig funn er at for en gangs skyld går økonomiske og miljømessige fordeler hånd i hånd, sier prosjektlederen David Watson i det danske konsulentselskapet PlanMiljø i en pressemelding.

Undersøkelsen har også funnet at svært lite tøy som ikke kan gjenbrukes, finner veien ut av Europa.

12.000 tonn brukbare klær fra Norden havner i Afrika. Men brukteksporten fra Europa har vært anklaget for å slå ut lokal tekstilproduksjon.

Ifølge denne rapporten skyldes nedgangen i afrikansk tekstilproduksjon at det er produksjonen av nytt tøy som blir utkonkurrert av import av nytt tøy fra utlandet.

Reglene i Verdens handelsorganisasjon WTO hindrer u-land i å sette opp tollen på nye klær. Derimot står de fritt til så strenge importrestriksjoner de bare vil på brukt tøy.

Mesteparten av de nordiske tekstilene finner sin vei til uformelle bruktmarkeder der lokalbefolkningen kan kjøpe og selge klær av god kvalitet. Dette skaper en levevei for anslagsvis 10.000 handelsfolk og deres familier bare i Afrika.

Tøyets økologiske hierarki

OGSÅ I EUROPA: I Moldovas hovedstad Chisinau kan innbyggerne finne slike uformelle steder å kjøpe brukt tøy. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
OGSÅ I EUROPA: I Moldovas hovedstad Chisinau kan innbyggerne finne slike uformelle steder å kjøpe brukt tøy. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Undersøkelsen viser at det selges hele 365.000 tonn nye klær hvert år i de nordiske landene.

Etter mat, bolig og transport er forbruket vårt av tekstiler det som forårsaker størst miljøødeleggelser.

Gjenbruk og resirkulering kan dempe noen av disse skadevirkningene.

Mest miljøvennlig er det å gjenbruke tøyet. Dernest å resirkulere tekstilene i produksjonen av nye klær. Og aller nederst i dette hierarkiet av håndteringen, er at det havner i søpla eller blir brent.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden