Amnesty med torturanklager mot Fiji

Politiet og militæret på Fiji bruker regelmessig tortur mot egne innbyggere, hevder Amnesty International i en ny rapport om stillehavsnasjonen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Under de militære styrkenes dominans har Fiji sett en torturkultur bygge seg opp og få feste blant landets sikkerhetsstyrker, heter det i rapporten fra menneskerettighetsgruppen. Den beskriver hvordan uniformert personell har deltatt i voldtekt og seksualisert vold, angrep med politihunder, fysisk vold og drap «nesten uten represalier».

Mandag er det ti år siden daværende forsvarssjef Frank Bainimarama tok makten i det fjerde kuppet på 20 år i landet. Etter åtte år la han i 2014 til rette for et valg som endte med brakseier for ham selv.

Innrømmet systematisk vold

Holdningene til landets øverste tjenestemenn, inkludert Bainimarama selv, som har uttrykt støtte for politi og soldater som er beskyldt for mishandling, har bidratt til en «straffrihetskultur», sier Amnesty.

Fijis regjering har foreløpig ikke kommentert rapporten, men under en FN-konferanse om tortur i oktober, innrømmet Bainimarama at systematisk vold forekommer innenfor landets sikkerhetsmyndigheter.

– En kultur med det vi kaller buturaki – at folk blir banket opp – er en innarbeidet del av vår psyke. Vi har en lang tradisjon i Fiji der folk tyr til vold, enten mot kona, for å disiplinere barn eller når politiet prøver å få kriminelle til å tilstå, forklarte Bainimarama, men la til at slik vold ikke er akseptabel i et moderne samfunn.

– Ydmyker ikke bare offeret

Rapporten beskriver også hvordan landets militære styrker fortsatt har kontroll over viktige institusjoner som politiet, og at en «militarisering av rettsvesenet tillater at tortur og annen mishandling går ustraffet hen». I rapporten omtales fem saker der folk er blitt slått i hjel i varetekt.

– Tortur ydmyker ikke bare offeret. Det fornedrer torturisten ved å uthule dennes menneskelighet. Ikke bare vet sikkerhetsstyrkene at tortur forekommer, de hindrer at noen stilles til ansvar, sier Amnesty-gransker Kate Schuetze.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden