Meny

Tusen år gamle skip funnet i Svartehavet:

– Håper vi finner et vikingskip

Bysantinsk vrak undersøkes av en av undervannsrobotene. Foto: EFF, Black Sea MAP.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De 40 skipsvrakene som ble funnet utenfor Bulgaria i høst er oppsiktsvekkende godt bevart.

Fotogrammetrisk modell av et skipsvrak fra middelalderen. Foto: EEF, Black Sea MAP.

En internasjonal forskergruppe har kartlagt havbunnen i bulgarsk farvann i Svartehavet i høst. De har funnet hele 40 skip, fra 900-tallet e.Kr til sent 1800-tall.

En ny kartleggingsmetode som benytter sonar og laser har bidratt til å påvise de eldgamle treskipene. Det oksygenfattige vannet i området gjør at disse er bedre bevart enn man kunne håpet på i Middelhavet.

Ved hjelp av nyere 3D-teknologi for filming av strukturer under vann har forskerne klart å ta konstruere disse flotte bildene uten å forstyrre havbunnen.

– Ingen har laget tilsvarende komplette 3D-modeller av skipsvrak på så store dyp, sier professor Jon Adams ved Southampton-universitetet i en pressemelding om funnene.

Enkelte av skipstypene er helt nye for marinarkeologien, og i alder utgjør de et spenn fra bysantinsk tid og helt frem til det 19. århudret.

Les også: Her drev steinalder-svensker fiske

– Kan finne eldre skip

Med på forskningsferden var to ubemannede undervannsroboter, som ble brukt til å ta de skarpe nærbildene, på nærmere to kilometers dyp.

Fotogrammetrisk modell av akterspeilet til et osmansk skipsvrak. Foto: EEF, Black Sea MAP.

Forskerne var overrasket over hvor godt bevart et flertall av skipene viste seg å være. Bildene fra roboten viser intakte taukveiler, ror og sirlige utskjæringer i treverket.

Svenske forskere har bidratt til den internasjonale ekspedisjonen. Vrakene ligger som da de sank for flere hundre eller flere tusen år siden, sier marinarkeologen Johan Rönnby til SVT.se:

– Roboten tar en rekke høyoppløste bilder av skipene, og bygger siden dataene opp som en 3-dimensjonal modell, sier Rönnby. Han er professor i marinarkeologi ved Södertörns högskola, og deltok på ekspedisjonen i høst.

De fleste funnene skriver seg fra det osmanske riket , men det eldste vraket er et bysantinsk skip fra 900-tallet.

– Det ligger amforaer om bord, krukker man kan datere. Det er et bysantinsk fartøy, av et slag vi aldri tidligere har sett, sier Rönnby til SVT.

Dette var samme periode som da vikingene ferdes på Svartehavet.

– For så vidt kan man tenke seg at det også sank vikingskip i Svartehavet, og i så fall ligger de der fortsatt.

En av de fjernstyrte undervannsrobotene, som ble brukt til å ta grunnlagsmaterialet til bildene i artikkelen. Foto: EFF, Black Sea MAP.

Prosjektet vil blant annet gi mer kunnskap om antikkens historie, i funn som ville gått tapt i Middelhavet, dere det lever flere tre-spisende organismer.

Dersom man skal finne et virkelig antikt skip, et godt bevart romersk fartøy eller eldre, tilbake til bronsealderen, er det Svartehavet som gjelder, mener Rönnby.

– Jeg håper jo på et gresk eller romersk vrak, og kanskje et vikingskip også.

Les også: Istanbul: Der verdener møtes

«Der tiden stanset»

Forklaringen på at skipene er så godt bevart er videre de oksygenfattige forholdene på dette dypet. Den store mengden salt Middelhavsvann som strømmer inn i Svartehavet gjennom Bosporosstredet bidrar til disse forholdene.

Tre og mange andre materialer bevares i det sure miljøet på havbunnen, mens rester av for eksempel menneskeben løses opp og forsvinner.

– Alt som synker der ute vil bevares, sier arkeologen Brendan P. Foley til New York Times. Foley har vært med på å undersøke en rekke vrak i Svartehavet, og mener det kan befinne seg titusener av slike skip på havbunnen. Han mener bildene av de velbevarte skipsvrakene tyder på at flere gjenstander inne i skrogene kan være intakte.

– Man kan finne bøker, pergamenter, skriftlige dokumenter. Hvem vet hvor mange slike ting som ble transportert. Nå har vi en sjanse til å finne det ut. Det er utrolig, sier han til avisen.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Fotogrammetrisk modell av et skipsvrak fra den osmanske perioden. Dette skipet sank trolig mellom det 17. og 19. århundret. Oppdagerne har gitt det kallenavnet «Svartehavets rose», på grunn av de forseggjorte utskjæringene på treverket. Foto: EFF, Black Sea MAP.

Håper å finne flere fartøy

Fremdeles gjenstår to år av prosjektet, og forskerne håper på å finne enda flere fartøy. Svartehavet var en av verdens viktigste transportruter gjennom store deler av historien.

Prosjektet er finansiert av den britiske veldedige organisasjonen «Expedition and Education Foundation» (EEF), med anonyme givere. Den totale prislappen på det treårige prosjektet er ifølge New York Times ikke offentliggjort.

En av undervannsrobotene settes ut fra «Stril Explorer». Foto: EFF, Black Sea MAP.

Utforskningen begynte i fjor, da et gresk skip gjorde de første sonderingene. I år har hovedfartøyet til forskerne vært britiske «Stril Explorer», som blant annet har en landingsplattform for helikopter. Skipet har blitt utstyrt med «noe av verdens mest avanserte utstyr for undersjøiske undersøkelser», ifølge pressemeldingen fra Southampton University, som er del av prosjektet.

Se også: Fant sjeldne statuer fra det gamle Roma på havbunnen

Hovedmålet med undersøkelsene var ikke skipsvrak, men å kartlegge hvordan havnivået langs den bulgarske kysten har endret seg gjennom historien, og hvordan dette har påvirket befolkningen.

– Vrakene er en fullstendig bonus, men en fascinerende oppdagelse, funnet mens vi holdt på med den omfattende geofysiske kartleggingen. De er bemerkelsesverdig godt bevart på grunn av det oksygenfattige miljøet under 150 meters dyp i Svartehavet, sier professor Jon Adams fra Southampton-universitetet i pressemeldingen.

Kilde for alle foto: pressemelding fra Southampton University, som er del av prosjektet.

Osmansk skipsvrak, med en av undervannsrobotene. Foto: EFF, Black Sea MAP.

Les også:

Skipsvraket etter Blücher fredet

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært