Fidel Castro er død

Lederen av den kubanske revolusjonen har gått bort, 90 år gammel.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fidel Castro var Cubas fremste politiske leder i 47 år, fra revolusjonen i 1959 til han overlot presidentembedet til sin lillebror Raúl i 2008. Fidel Castro ble født 13. august 1926.

Den tidligere presidentens offentlige opptredener ble stadig sjeldnere de senere åra.

På det kubanske kommunistpartiets kongress i april 2016, trakk Castro selv frem sin høye alder: «Snart blir jeg 90 år gammel», sa han. «Det ville aldri ha falt meg inn, og skyldes ikke noen videre innsats fra min side. Det var et skjebnens lune. Snart blir jeg som alle andre. Turen kommer til oss alle».

90 år gammel og etter flere års sykdom, sovnet Castro inn fredag 25. november.

Revolusjonær

I 1953 organiserte den tidligere advokaten et væpnet opprør, og angrep en av de viktige militære forlegningene til landets daværende diktator, Fulgencio Batista. Opprøret ble slått ned, og Castro selv pågrepet.

Castro ble dømt til 15 års fengsel, men benådet og løslatt etter to år. Han dro til Mexico i eksil, der han organiserte han en ny, væpnet bevegelse, og ble kjent med argentineren Ernesto «Che» Guevara.

Fidel Castro; tidligere jusstudent, her kubansk opprørsleder, 26. februar 1957. Foto: Ap
Fidel Castro; tidligere jusstudent, her kubansk opprørsleder, 26. februar 1957. Foto: Ap

I 1956 tok en liten gruppe på 82 aktivister seg tilbake til Cuba, og etablerte et tilfluktssted i Sierra Maestra-fjellene. Geriljaens popularitet steg i befolkningen, og i samme periode trakk USA sin militære støtte til Batista-regimet. Geriljaen hadde på det meste rundt 3000 soldater, mot regjeringshærens 70.000.

1. januar 1959 flyktet Batista da Castros styrker gikk inn i hovedstaden Havana. En ny regjering ble dannet.

Castro ble en karismatisk leder for Cuba, og tok i perioder del i en rekke sider ved samfunnsstyringen. Han var statsminister fra 1959 til 1976, president fra 1976 til 2008. I tillegg var han 1965-2011 førstesekretær for det kommunistiske partiet, landets eneste tillatte politiske parti.

Les også: – Fidel Castros død vil spre usikkerhet på Cuba

Konflikter med USA

De første åra etter revolusjonen gjennomførte de nye myndighetene et nasjonaliseringsprogram, som blant annet rammet amerikanske eiendommer og forretninger på øya.

I april 1961 beskrev Castro landets revolusjon som «sosialistisk», og orienterte dermed Cuba diplomatisk mot det daværende Sovjetunionen.

Fidel Castro voktet av revolusjonære styrker like før en tale til forsamlingen i Santa Clara 7. januar 1959. Foto: Harold Valentine / Ap
Fidel Castro voktet av revolusjonære styrker like før en tale til forsamlingen i Santa Clara 7. januar 1959. Foto: Harold Valentine / Ap

Samme måned bombet amerikanske fly kubanske flyplasser, og 1400 væpnede eksilkubanere med opplæring og midler fra CIA gikk i land i Grisebukta på Cuba. USAs president John F. Kennedy trakk den offisielle amerikanske støtten til aksjonen i siste time, og kubanske styrker kunne slå angrepet tilbake.

Rakettkrisa

Oktober 1962 var verden i alarmberedskap da det ble kjent at Sovjet hadde taktiske missiler på Cuba. Etter intense forhandlinger med USA godtok den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov å trekke rakettene tilbake. I retur lovet USA å ikke invadere Cuba, samt trekke sine raketter tilbake fra Tyrkia.

Samme år ble den amerikanske handelsblokaden innført.

For å spre den kubanske revolusjonens ideer støttet Castro og kubanske myndigheter aktivt geriljabevegelser og allierte stater i Latin-Amerika og Afrika. Flere hundre tusen kubanske soldater og rådgivere var stasjonert i Angola i perioden 1975-1988, opprinnelig som støtte til frigjøringsbevegelsen i landet.

Les også: Fidel Casto: – Historien vil frikjenne meg

«Den spesielle perioden»

Med Sovjetunionens fall på begynnelsen av 90-tallet mistet Cuba omkring 85 prosent av sin handel, og i de påfølgende årene ble USAs handelsblokade skjerpet. Tiåret ble preget av en dyp økonomisk krise og sparetiltak, av Castro kalt «den spesielle perioden i fredstid».

Castro og den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov i FN-bygningen i New York 20. september 1960. Foto: Ap
Castro og den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov i FN-bygningen i New York 20. september 1960. Foto: Ap

I 2008 overlot Fidel etter lengre tids sykeleie makten til lillebroren Raúl, som ble utnevnt til president i 2008 – 76 år gammel.

Under den kommunistiske partikongressen i april 2016 ble Raúl gjenvalgt til dette embetet. Raúl ble også gjenvalgt som førstesekretær i kommunistpartiet, hvilket innebærer at han i praksis forblir landets leder, selv hvis han går av som president i 2018, som varslet.

Landets kommunistiske ledelse har gått svært gradvis frem med reformene av kubansk økonomi. Selv etter at Fidel trakk seg tilbake har landets styre vært sterkt preget av den gamle garde fra revolusjonen.

Cubas nåværende president Raúl Castro, Fidels lilllebror, i Havana 14. februar 2016. Foto: Desmond Boylan / Ap
Cubas nåværende president Raúl Castro, Fidels lilllebror, i Havana 14. februar 2016. Foto: Desmond Boylan / Ap

Under den forrige store partikongressen i 2011 ble det innført visse økonomiske reformer, og blant annet åpnet for mindre private foretak og utenlandske investeringer.

Tøvær med USA

Siden de første tilnærmingene i 2014 har USA gjennomført betydelige lettelser i reise- og handelsrestriksjonene som har preget forbindelsene mellom de to landene siden 60-tallet. Cuba har blitt fjernet fra USAs liste over statlige sponsorer av terrorisme, og de diplomatiske forbindelsene har blitt gjenopprettet.

I mars 2016 gjennomførte USAs president Barack Obama et historisk besøk til Cuba, som den første sittende amerikanske presidenten siden Calvin Coolidge besøkte landet for 88 år siden.

Kilder: NPR , SNL.no , The New Yorker , Economist.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus