Voldelige protester mot oljerørledning i North Dakota

Politi omringer demonstranter som forsøker å ta seg over Blackwater-broen i Morton, Nord-Dakota. Foto: Reuters / NTB scanpix
Politi omringer demonstranter som forsøker å ta seg over Blackwater-broen i Morton, Nord-Dakota. Foto: Reuters / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Miljø- og urfolksaktivister nekter å gi opp kampen mot en omstridt oljerørledning i North Dakota, som skal frakte olje fra et av de største skiferoljefeltene i USA.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I morgentimene mandag kom det til harde sammenstøt mellom rundt 400 demonstranter og politiet ved en bru.

Ifølge politiet kastet demonstrantene stein og brennende vedkubber mot dem, men ble møtt med gummikuler, vannkanoner, pepperspray og tåregass.

Minst én demonstrant ble pågrepet og 167 demonstranter skal ha blitt skadd i sammenstøtene. Sju demonstranter skal være innlagt på sykehus.

– Vi har minst fire skuddskader, tre av dem gummikuler mot ansikt og hode, sier en helsearbeider på stedet.

Det er kuldegrader i området og mange av demonstrantene er sterkt nedkjølte etter å ha blitt gjennomvåte av politiets vannkanon.

Bakken-feltet

Den nærmere 2.000 kilometer lange Dakota Access-rørledningen strekker seg fra Bakken-feltet i North Dakota, via South Dakota og Iowa til Illinois.

I grenseområdet mellom North- og South Dakota skal rørledningen etter planen legges under Missouri-elven tett ved siouxreservatet i Standing Rock.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Indianerne frykter at lekkasjer skal forurense den viktigste drikkevannskilden deres og hevder også at rørledningen vil krysse områder som har stor historisk og kulturell betydning for dem.

Norske interesser

Statoil er tungt inne på eiersiden i Bakken-feltet, som ble oppdaget på gården til den norskættede bonden Henry Bakken i 1951, men selskapet er ikke involvert i byggingen av rørledningen.

DNB-fondene solgte nylig sine eierandeler i ett av selskapene som bygger rørledningen, men har bidratt med rammelån på til sammen 2,8 milliarder kroner til prosjektet. Dette låneengasjementet er nå til vurdering, opplyste banken i forrige uke.

Statens pensjonsfond utland har investert 6,7 milliarder kroner i de tre selskapene som bygger, eier og skal drifte rørledningen. Disse investeringene er nå til vurdering i Etikkrådet, som er oppnevnt av Finansdepartementet.

Same-støtte

Siouxindianerne har fått bred støtte fra nesten 300 urfolksgrupper verden over i sin kamp mot Dakota Access-rørledningen, blant annet fra norske samer.

Sametinget vedtok i høst en støtteerklæring som peker på at siouxindianerne har rett til å bli involvert i beslutninger som angår dem.