Meny

Her drev steinalder-svensker storfiske:

– Vi gjorde utrolige funn

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For å forstå hvordan mennesker levde ved kysten for 9000 år siden har forskere fra Lunds universitet dykket ned på havbunnen i Hanöbukten.

– Vi gjorde utrolige funn ved elvens utløp; fantastiske arkeologiske funn og svært interessante geologiske funn. Her levde mennesker deler av året for 9000 år siden, sier den dykkende doktorgradsstipendiaten Anton Hansson i en video fra Lunds universitet (se over).

Flere års innsats har latt geologer og arkeologer fra Lunds universitet kartlegge et landskap på havbunnen ved Haväng i Österlen. Undersøkelsene gir nytt innblikk i hvordan steinaldermennesker levde for 9000 år siden, ved et kystlandskap som i dag i stor grad befinner seg på havets bunn.

– Om vi ønsker å forstå hvordan steinaldermenneskene spredde seg fra Afrika og hvordan de levde er vi også nødt til å studere deres bosetninger. I dag er flere av disse under vann, på grunn av istidens endringer av landskapet, sier forskeren i videoen.

Les også:   Slik er den ekte steinalderdietten

Nord-Europas eldste fiskefeller

Det uvanlig godt bevarte materialet som er funnet vitner om et lagunemiljø omgitt av furuskog. Her bodde mennesker i mesolittisk tid, mellomsteinalderen.

– Mennesker har alltid foretrukket kystområder, vi ser det samme i dag; det bor flest ved kysten.

Undervannslandskapet ved Haväng er et lagunemiljø, dannet for 9000 år siden. På havbunnen har forskerne blant annet oppdaget flere stasjonære fiskefeller av flettede hasselstenger.

– Vi har funnet 8 slike feller, og de er 9-8500 år gamle, forteller Hansson.

Dette er de eldste fiskefellene av denne typen som har blitt datert i Nord-Europa.

Hansson er doktorgradsstipendiat i kvartærgeologi ved Lunds universitet. Kvartærgeologi er en gren av geologien som fokuserer på de siste 2,6 millioner årene av jordens historie.

De flettede hasselstengene som for cirka 9000 år siden fungerte som fiskefeller synes som lysere streker i slammet på havbunnen. Utfelt tommestokk gir et inntrykk av størrelsen. Foto: Arne Sjöström/Lunds universitet.

Forskerne tror steinaldermenneskene drev storfiske i lagunen.

– Massefangsten tyder på at det var flere mennesker og at bosetningene var mer permanente på denne tiden enn tidligere antatt, sier Hansson til det svenske nyhetsbyrået TT.

(Se Hansson fortelle mer om funnene, og se opptak fra granskingen av havbunnen, i videoen over).

Les også: 9000 år gammel magi

Søppel fra steinalderen

Det er ikke funnet en boplass på havbunnen som er undersøkt ved Haväng, men forskerne som har studert området mener det bodde mennesker få meter fra lagunen. Avfall menneskene kastet i vannet er blant funnene som er gjort under kartleggingen. På fem meters dyp ble det funnet en hakke av elghorn, nærmere 9000 år gammel.

– Det finnes også inskripsjoner på den. Noen parallelle streker vi selvsagt ikke vet hva betyr, sier Hansson til det svenske nyhetsbyrået TT.

En sprekk i hakken er trolig årsaken til at den ble kastet i vannet, mener forskerne.

Det er tidligere gjort tilsvarende funn ved bosteder lenger innlands i Sverige. Funnene på havbunnen i Haväng kan tyde på at det bodde mennesker i mer permanente bosetninger langs kysten i Skåne, Blekinge og til Kalmar.

– Havbunnen ved Haväng er det første svenske undervannslandskapet som har blitt så nøye kartlagt, men det finnes mange tilsvarende uutforskede steder langs kysten, der det en gang har bodd steinaldermennesker og som i dag er havbunn, sier Hansson i en pressemeldingfra universitetet.

Les også:  Flere tusen år gammel helleristning vandalisert

– Overraskende godt bevart

Undervannsmiljøet som har blitt undersøkt beskrives som særlig godt bevart. Forskerne har blant annet boret i havbunnen på åtte meters dyp. Disse prøvene er karbon-14-datert, og undersøkt for pollen og kiselalger. Forskerne har også laget dybdekart, som måler dybdeforholdene i området. Dermed øker kunnskapen om hvordan de «svenske» steinaldermenneskene brukte kystområdet for 10.000 år siden.

I midten synes en cirka 10.600 år gammel trestubbe, omkranset av en gytjebank. Dykkeren på bildet er geologen Anton Hansson. Foto: Arne Sjöström/Lunds universitet.

– To ting har overrasket meg: delvis at materialet er så godt bevart, delvis at sedimenteringen (bunnfallet, avsetningen, journ. anm.) i lagunen har skjedd svært raskt. Prosessen har vært ti ganger raskere enn normalt, noe som tyder på rik tilførsel av materiale, sier Hansson.

I løpet av en ganske kort periode på cirka 2000 år har det skjedd raske endringer av havnivået i Østersjøen, som har bidratt til å bevare dette miljøet slik at forskere i våre dager kan undersøke det nærmere. Etter en relativt kort periode på 2000 år sank havnivået med omkring ti meter, for siden raskt å øke med 16 meter.

– Vi vet at dette var begynnelsen på en forholdsvis varm periode, og vi tror folk hadde et godt liv her, med nok mat, sier Hansson i videoen.

«Funnstedet Haväng viser det store potensialet i slike undersjøiske utgravningsområder for arkeologiske funn fra denne perioden, og demonstrerer hvor viktige ressursene i kystområder nær elvemunninger var for de mesolittiske samfunnene», skriver forskerne i et sammendrag av en artikkel om studien.

Les også:

Fant skjult pyramide på Yucatán

7000 år med øltradisjoner

Populært