Utslipp av superkraftige klimagasser skal kuttes

USAs utenriksminister John Kerry har vært sentral i forhandlingene om KFG-gassene i Rwandas hovedstad Kigali.
USAs utenriksminister John Kerry har vært sentral i forhandlingene om KFG-gassene i Rwandas hovedstad Kigali. Foto: James Akena / Reuters
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kutt i bruken av de kraftige klimagassene HFK er vedtatt etter harde internasjonale forhandlinger. Resultatet er en av tidenes viktigste klimaavtaler, ifølge klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gjennombruddet kom tidlig lørdag morgen etter at representanter for nesten alle verdens land hadde forhandlet hele natta i Rwandas hovedstad Kigali.

– Dette er et stort skritt framover, sa USAs utenriksminister John Kerry, som selv har deltatt i forhandlingene og forsøkt å presse fram en ambisiøs avtale.

Landene har vært samlet i Rwanda for å ta den første store klimapolitiske beslutningen siden Paris-toppmøtet i fjor. Flere av deltakerne på møtet i Kigali mener landene nå har vist at de kan leve opp til sine forpliktelser.

– Dette er et klart budskap fra alle verdens ledere om at den grønne forandringen som begynte i Paris, er irreversibel og ustoppelig, sier Erik Solheim, leder for FNs miljøprogram (UNEP).

– Veldig tydelig signal

Helgesen har representert Norge i forhandlingene og mener enigheten i Kigali er en av tidenes viktigste klimaavtaler.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette er trolig den enkeltavtalen som vil føre til størst kutt i klimautslippene noensinne, sier han til NTB.

Beregninger viser at HFK-gassene kunne ha løftet temperaturen på kloden 0,5 grader ved slutten av dette århundret hvis ikke noe var blitt gjort for å begrense bruken.

– Avtalen sender et veldig tydelig signal om at HFK skal bort. Da vil andre teknologiske løsninger tvinge seg fram, sier Helgesen.

Hydrofluorkarboner (HFK) brukes blant annet i aircondition-anlegg, kjøleskap og frysere. Noen av HFK-gassene har en effekt på klimaet som er flere tusen ganger sterkere enn CO2.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

India får utsettelse

Mens effekten per tonn gass er svært høy, er de samlede utslippene av HFK langt mindre enn utslippene av CO2.

I tillegg er levetiden i atmosfæren mye kortere. Det betyr at utslippskutt raskt kan bidra til å begrense den globale oppvarmingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I henhold til Kigali-avtalen skal prosessen med å redusere bruken av HFK begynne i rike land i 2019. En lang rekke utviklingsland får bedre tid til å omstille seg og skal begynne kuttene i 2024.

India, Pakistan og et fåtall land i Midtøsten fikk aksept for at de kan vente til 2028 før de begynner omstillingen.

Miljøorganisasjonen Greenpeace mener bruken av gassene burde vært trappet ned raskere. Avtalen er likevel et viktig skritt framover, fastslår organisasjonen.

Ozonlaget

Helgesen tror vedtaket i Rwanda vil sette i gang teknologiutvikling som vil føre til at HFK-gassene fases ut raskere enn avtalen strengt tatt krever.

– Signalene er så sterke, at det blir åpenbart for alle at HFK ikke er fremtiden.

I kjøleanlegg er det mulig å erstatte HFK med andre typer gasser. Økonomisk og politisk er det derfor enklere å fase ut HFK enn å kutte de massive utslippene av CO2 fra strømproduksjon og transport.

Artikkelen fortsetter under annonsen

HFK-gassene ble i sin tid tatt i bruk som erstatning for gasser som ødelegger ozonlaget. Etter hvert som bruken av aircondition har økt kraftig i utviklingsland, er HFK-gassenes bidrag til den globale oppvarmingen blitt et betydelig problem.

Avtalen som ble inngått i Rwanda, er formelt sett et tillegg til Montreal-avtalen, som regulerer bruk av gasser som skader ozonlaget. I motsetning til Parisavtalen er enigheten i Rwanda folkerettslig bindende.