Colombias president forlenger våpenhvilen

Den colombianske presidenten Juan Manuel Santos til venstre og FARC-leder Timochenko tar hverandre i hendene etter de signerte avtalen, som senere ble nedstemt av befolkningen. Foto: John Vizcaino / NTB scanpix
Den colombianske presidenten Juan Manuel Santos til venstre og FARC-leder Timochenko tar hverandre i hendene etter de signerte avtalen, som senere ble nedstemt av befolkningen. Foto: John Vizcaino / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Colombias president Juan Manuel Santos håper å få til en fredsavtale med både FARC og ELN før årsskiftet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Presidenten forlenger våpenhvilen med den største geriljagruppen i landet, FARC, til 31. desember.

Colombias befolkning stemte nei til den framforhandlede fredsavtalen mellom regjeringen og FARC tidligere denne måneden, men begge parter vil fortsette arbeidet mot en endelig fredsavtale.

Tirsdag ble det kjent at også geriljagruppen ELN nå er villig å forhandle om en fredsavtale.

Motivert

President Santos fikk, tross colombianernes nei i folkeavstemningen, årets Nobels fredspris for sin årelange innsats for fred.

– La det være klart. Dette er ikke et ultimatum eller en tidsfrist, sier Santos.

Årets fredsprisvinner jobber nå med å få bredere støtte fra befolkningen for å skape større engasjement rundt en eventuell ny folkeavstemning.

Nobelprisen ser ut til å ha motivert fredsforhandleren. Etter befolkningens nei til fredsavtalen har Santos hatt en rekke samtaler og møter med politikere, inkludert ekspresidenten og opposisjonslederen Alvaro Uribe.

– Endelig slutt

Santos sa at han tok valget om å forlenge våpenhvilen med FARC etter et møte med en student. Studenten fortalte at de unge menneskene i hæren og geriljagruppene er klar over hva som skjer, og at de håper at volden ikke skal blusse opp på ny.

Santos oppfordrer nå colombianerne til å få «en endelig slutt på volden, slik at de internt fordrevne kan vende tilbake til hjemmene sine».

For ettergivende

FARC, som har kritisert Santo for avtalens korte tidsfrist, bekrefter at de er villige til å fortsette forhandlingene og at de opprettholder en gjensidig våpenhvile.

Motstandere av fredsavtalen mener at den var for ettergivende overfor FARC. Både fordi den innebar at ledende FARC-medlemmer skulle få plasser i nasjonalforsamlingen og åpnet for redusert fengselsstraff for geriljasoldater som sier seg skyldig i krigsforbrytelser.

Fredsprosessen i Colombia:

* Den venstreorienterte geriljabevegelsen Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia (FARC) grep til våpen i 1964 med krav om jordreformer og sosial rettferdighet.

* I oktober 2012 møttes FARC og utsendinger fra regjeringen på Hurdalsjøen Hotell. Noen uker senere innledet de fredsforhandlinger i Havanna, med Norge og Cuba som tilretteleggere.

* Etter mange og lange runder kunngjorde partene 24. august i år at de var enige om en fredsavtale, som ble undertegnet 26. september.

* I avtalen forpliktet myndighetene seg til å gjennomføre en jordreform, endre strategi i kampen mot narkotika og styrke innsatsen i deler av landet som lenge har vært overlatt til seg selv. Ofre for konflikten skulle få kompensasjon.

* FARC skulle legge ned våpnene, og medlemmer som tilsto forbrytelser, skulle slippe med samfunnstjeneste.

* FARC skulle også anerkjennes som politisk parti og sikres fem representanter i underhuset og fem i senatet i to valgperioder, fram til 2026.

* Borgerkrigen har kostet over 220.000 mennesker livet og tvunget 6 millioner på flukt.

* Søndag 2. oktober avviste colombianerne fredsavtalen i en folkeavstemning.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært