– FARC-geriljaen vender tilbake til jungelen

FARC-soldater under oppstilling i Putumayo-jungelen sør i Colombia. Arkivfoto fra 16. august.
FARC-soldater under oppstilling i Putumayo-jungelen sør i Colombia. Arkivfoto fra 16. august. Foto: Fernando Vergara / AP

FARCs geriljasoldater begynte torsdag å vende tilbake til sine skjulesteder i den colombianske villmarken, etter at colombianske velgere avviste fredsavtalen gruppen hadde inngått med regjeringen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FARC-geriljaen

  • Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia (FARC) ble grunnlagt i 1964 for å kjempe for jordreformer og sosial rettferdighet.
  • Hadde på det meste rundt 20.000 menn og kvinner under våpen, men anslås i dag å ha færre enn 9.000 soldater.
  • Ble lenge regnet som den største geriljabevegelse på den vestlige halvkule.
  • Har betydelige inntekter fra produksjon og smugling av kokain, og er også tungt inne i ulovlig gullutvinning.
  • Har kidnappet mange, som er brukt som forhandlingskort eller frigitt mot løsepenger.
  • Satte seg til forhandlingsbordet med myndighetene i Hurdal i 2012, og har siden forhandlet i Havanna med Norge som en av tilretteleggerne.
  • En endelig fredsavtale skulle etter planen undertegnes innen 23. mars neste år. Men fredsavtalen ble nedstemt i en folkeavstemning i Colombia 2. oktober.

Fredag annonserte Den norske Nobelkomiteen at årets fredspris går til Colombias president Juan Manuel Santos, for fredsforhandlingene med landets eldste og største geriljabevegelse, FARC.

Les også: Nobels fredspris til Colombias president

I Colombia er nå geriljaen i ferd med å trekke seg tilbake til sikre stillinger i villmarken, etter at colombianerne avviste fredsavtalen ved en folkeavstemming søndag.

Marxistgeriljaen var samlet i et avsidesliggende område, El Diamante sør i Colombia, som forberedelse til en planlagt FN-overvåket avvæpningsprosess.

Årets vinner av Nobels fredspris, Colombias president Juan Manuel Santos. Fotografert onsdag etter et møte med opposisjonsledere, etter folkeavstemmingen søndag der colombianerne avviste fredsavtalen Santos har fremforhandlet med FARC. Foto: Fernando Vergara / AP
Årets vinner av Nobels fredspris, Colombias president Juan Manuel Santos. Fotografert onsdag etter et møte med opposisjonsledere, etter folkeavstemmingen søndag der colombianerne avviste fredsavtalen Santos har fremforhandlet med FARC. Foto: Fernando Vergara / AP

De valgte å vende tilbake til sine stillinger i landets fjell og jungel etter det overraskende resultatet av folkeavstemmingen søndag, sier Røde Kors-kilder til AFP.

– De reiste ubevæpnet og i sivile klær, sa en kilde fra Den internasjonale Røde Kors-komiteen til nyhetsbyrået.

Kilden ville ikke opplyse hvor mange av FARCs nærmere 6000 soldater som gjenopptar sine stillinger, eller hva slags transportmidler de tok i bruk.

Les også: NRK beklager Nobel-tabbe

Mellom krig og fred

Omgrupperingen kommer samtidig som Colombia vakler mellom krig og fred, skriver AFP.

President Juan Manuel Santos og FARC kjemper for å redde fredsavtalen, resultat av nærmere fire års forhandlinger, etter at høyreorienterte krefter førte en vellykket nei-kampanje opp mot folkeavstemmingen.

Lederen av «Nei»-siden, landets tidligere president Alvaro Uribe, argumenterte med at avtalen ga opprørerne immunitet for deres forbrytelser, og ville sette Colombia på en kurs med «Castro-Chavismo»-politikk, en henvisning til ytre-venstreregjeringene i Cuba og Venezuela.

Santos, som har satset sitt ettermæle på fredsavtalen, har advart om at landet nå er «i et svært farlig limbo.»

Les også: Nobelkomiteens begrunnelse

Kan heve våpenhvile

Han har sagt at hæren vil stanse sin våpenhvile med FARC mot slutten av måneden om det ikke kommer i stand en løsning, men har senere uttalt at denne fristen kan bli utvidet.

Opposisjonen ønsker at Santos skal forhandle på nytt, men med hardere krav til opprørerne.

FARCs ledelse har sagt de fremdeles forplikter seg til fred, men det er uklart om de vil være i stand til å overbevise de menige.

I mellomtiden har de gitt ordre om at geriljaens medlemmer skal trekke seg tilbake til «sikre steder.»

FARC-kommandant Pastor Alape skrev på Twitter at ordren tar sikte på å unngå «provokasjoner» fra motstandere av fredsavtalen.

Borgerkrigen i Colombia har kostet mer enn 260.000 mennesker livet og etterlatt 45.000 savnede i løpet av fem tiår. Flere venstreorienterte geriljagrupper, høyreorienterte paramilitære og narkogjenger har vært innblandet.

Colombias revolusjonære væpnede styrker (FARC) er den eldste og største opprørsgruppa. Ifølge fredsavtalen skulle den ha blitt omgjort til et politisk parti.

Tilhengere av fredsavtalen mellom Colombias regjering og FARC-geriljaen samlet på Bolivar-plassen i den colombianske hovedstaden Bogota 5. oktober. Foto: John Vizcaino / Reuters
Tilhengere av fredsavtalen mellom Colombias regjering og FARC-geriljaen samlet på Bolivar-plassen i den colombianske hovedstaden Bogota 5. oktober. Foto: John Vizcaino / Reuters