Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Et svært knapt flertall på 0,4 prosentpoeng av de 37 prosent av de registrerte velgerne som avga stemme, sa overraskende nei til fredsavtalen som det har vært forhandlet om i fire år.
Ifølge en artikkel i det amerikanske tidsskriftet The Nation har den respekterte menneskerettighetsorganisasjonen HRW med sin kritikk i virkeligheten støttet opp under kampanjen mot fredsavtalen som tidligere president Alvaro Uribe ledet.
Direktør for Human Rights Watchs avdeling for det amerikanske kontinent, Jose Miguel Vivanco, gikk ut før folkeavstemningen og kritiserte at FARC-soldater og regjeringssoldater skulle få immunitet for forbrytelser i borgerkrigen.
Men det som fikk store oppslag i den colombianske pressen var at HRW var imot immunitet for geriljasoldatene, og det ga velgerne inntrykk av at organisasjonen var imot hele fredsavtalen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEtter avstemningen bekreftet HRWs leder Kenneth Roth dette inntrykket da han tvitret at «colombianerne ikke ser ut til å være så ivrige etter å basere fred på straffrihet for FARCs og de militæres krigsforbrytelser».
The Nation skriver at nei-siden vant fordi Uribe lyktes i å gjøre avstemningen til en avstemning om FARC, som er forhatt i brede lag av det colombianske folket, i stedet for en avstemning om fredsavtalen.
Uribes viktigste kritikk av fredsavtalen var at FARC-soldater som har begått forbrytelser mot menneskeheten, ikke skulle fengsles, men i stedet dømmes til opptil åtte års «begrenset frihet», og at FARCs ledere skulle få delta i colombiansk politikk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan mener at avtalen er for ettergivende for opprørerne, som han sier burde tiltales for drap og narkotikasmugling.
Men mange mener at punktene i avtalen om landreform og andre økonomiske reformer, som de mektige landeierne ville tape på, var det viktigste for Uribe og høyresiden.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn analyse av valget viser at nei-siden fikk størst oppslutning i områder der Uribe og hans konservative parti har stor støtte, som Antioquia, der 62 prosent stemte mot avtalen.
På den andre siden var det stor oppslutning om avtalen i områder der flest mennesker var drept av FARC, og der ønsket om fred derfor var sterkest. Men der gjorde kraftig regnvær at frammøtet ble mindre enn ventet.
Alle meningsmålinger før folkeavstemningen viste at et flertall av colombianerne er tilhengere av fredsprosessen.
Etter nederlaget gjorde både president Juan Manuel Santos og FARCs ledere det klart at fredsprosessen uansett skal fortsette. Santos har hatt et møte med Uribe, og partene har sammenkalt til nye samtaler i Havana for å flikke på avtalen.
Hundretusener av mennesker er drept og flere millioner mennesker er jaget fra sine hjem i de 50 årene borgerkrigen har pågått.
Norge har sammen med Cuba spilt en viktig rolle som tilrettelegger for forhandlingene som startet i Hurdal for fire år siden og har fortsatt i Havana.
