Terrorforsker om Sekkingstad: – Private løsepenger vil øke faren for andre

Sekkingstad ble frigitt i helgen etter ett år som gissel i jungelen på Filippinene. Norske myndigheter har avvist at de har betalt penger eller gitt andre innrømmelser i saken, men vært unnvikende om de kjenner til om andre kan ha betalt for hans frigivelse. Tirsdag bekreftet Filippinenes fredsminister Jesus Dureza overfor NRK at løsepenger ble betalt og at mesteparten kom fra den filippinske familien til Sekkingstads avdøde kone.

Kommunikasjonsrådgiver i UD, Ane Haavardsdatter Lunde, sier UD er kjent med at det har vært private forhandlinger i saken.

– For norske myndigheters side er det viktig å understreke at vi aldri utbetaler løsepenger eller kan involveres i utbetaling av løsepenger. Så er det litt vanskelig å stille seg til doms over valget andre tar i en slik situasjon, sier hun til NTB.

Les også: UD og Kripos jobbet i det stille for å få frigitt Sekkingstad

Øker faren

Terrorforsker og førsteamanuensis Jan Oskar Engene ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitet i Bergen sier private utbetalinger kan øke trusselen mot andre nordmenn i utlandet.

– Det viser at det finnes flere kilder til løsepenger, selv om myndighetene sier nei, sier Engene til NTB.

Han peker på at det de senere årene har blitt en økende prinsipiell enighet blant vestlige land om at løsepenger ikke bør utbetales.

– Man har sett at dette bare øker problemet, fordi det bidrar til en eskalering og til finansiering av terror. På et menneskelige plan er det imidlertid veldig lett å forstå at familie og venner betaler. Når myndighetene sier nei, så vet man at det øker sjansen for at gisselet blir drept, påpeker Engene.

To av Sekkingstads medgisler, canadierne John Ridsdel og Robert Hall, ble begge halshugget tidligere i år, etter at krav om løsepenger ikke ble møtt.

Les også: Tre mulige årsaker til at Sekkingstad ble frigitt

Ukjent beløp

Engene sier enkelte land har gjort det forbudt for privatpersoner å betale løsepenger.

– Ett eksempel er Italia, hvor kidnapping for løsepenger var et så stort problem på 1970-tallet at man måtte lovregulere hva private kunne foreta seg. Der har man gått så langt som å sperre kontoer for å hindre utbetaling av private løsepenger. Dette bidro også til at man fikk bukt med det store antallet økonomisk motiverte kidnappinger i landet, forteller han.

Løsepenger fra Kjartan Sekkingstad filippinske svigerfamilie var med på å sikre frigivelsen etter ett års fangenskap hos Abu Sayyaf-geriljaen på Filippinene. Her tirsdag i Manila i påvente av hjemreise til Norge. Foto: Ud/ambassaden I Manila / NTB scanpix

Hvor stort beløp det dreier seg om i Sekkingstad-saken, er ikke kjent. Filippinsk politi har opplyst at det ble betalt 5,2 millioner kroner i løsepenger, mens geriljaen selv har hevdet at de fikk det dobbelte. Avisen The Philippine Star viser på sin side til kilder som hevder at hele 17,3 millioner kroner ble utbetalt for Sekkingstad og tre indonesiske fiskere.

– Det kan være et spill som pågår. Geriljaen har interesse av at beløpet framstår så høyt som mulig, så de kan vise til det i en eventuelt ny gisselsituasjon, sier Engene.

Les også: Sekkingstad utsetter avreisen hjem til Norge

Reddet av rik svoger

Sekkingstad har bodd de siste 15 årene på Filippinene, og var daglig leder av Ferieanlegget Holiday Oceanview Marina, som eies av hans avdøde kones familie. Det er denne familien som, ifølge Dureza, har betalt mesteparten av løsepengene. Hvem som har bidratt med det resterende beløpet, er ikke kjent.

Sekkingstads kone Ellen Lee Kwen døde i 2013. Ifølge Aftenposten eies ferieanlegget av Lee Kwens bror Ronald Bangayan. Lokale kilder Aftenposten har snakket med på øya Samal, omtaler han som en av de rikeste og mektigste mennene på øya.

Les også: Duterte: – Det er betalt millioner i løsepenger for Sekkingstad