UD og Kripos jobbet i det stille for å få frigitt Sekkingstad

Kjartan Sekkingstad er igjen en fri mann, etter ett år i jungelen hos Abu Sayyaf-geriljaen på Filippinene. Om det ble betalt løsepenger for nordmannen og hvem som i tilfelle betalte, er ikke avklart. Foto: Stringer / NTB scanpix
Kjartan Sekkingstad er igjen en fri mann, etter ett år i jungelen hos Abu Sayyaf-geriljaen på Filippinene. Om det ble betalt løsepenger for nordmannen og hvem som i tilfelle betalte, er ikke avklart. Foto: Stringer / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

I hemmelighet jobbet norske gisselforhandlere og Utenriksdepartementets krisestab sammen med filippinske myndigheter for å få løslatt Kjartan Sekkingstad fra fangenskapet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det har vært et krevende år for alle involverte. Det har bygget seg opp hver gang vi har fått en ny trussel om halshogging. Da har det stått om liv og død, og vi har måttet slippe alt vi hadde i hendene, sier ambassadør Erik Førner til VG.

Mandag fortalte han om hvordan norske og filippinske myndigheter i et år har jobbet for å få løslatt gislene. Fra norsk side ble det hele tiden presset på for at saken ikke skulle bli glemt.

Kjartan Sekkingstad er igjen en fri mann, etter ett år i jungelen hos Abu Sayyaf-geriljaen på Filippinene. Her sammen med Filippinenes president Rodrigo Duterte under pressekonferansen. Foto: Stringer / NTB scanpix
Kjartan Sekkingstad er igjen en fri mann, etter ett år i jungelen hos Abu Sayyaf-geriljaen på Filippinene. Her sammen med Filippinenes president Rodrigo Duterte under pressekonferansen. Foto: Stringer / NTB scanpix

Uoffisielle kanaler

Førner bekreftet overfor VG at norske myndigheter selv samlet etterretningsinformasjon om situasjonen på øya der Sekkingstad ble holdt fanget av islamistgruppen Abu Sayyaf.

Politifolk fra Kripos og Krise- og gisselforhandlingsenehten bisto underveis og var på Filippinene flere ganger i løpet av det siste året.

– Det er et veldig uoversiktlig og komplisert bilde på Sulu, der Sekkingstad har blitt holdt fanget, med ulike aktører og konflikter. Vi har hatt behov for å analysere og forstå situasjon der nede på øya, der vi ikke bare har basert oss på filippinske kilder, men også har sørget for å ha våre egne kanaler inn, slik at vi til enhver tid har hatt et ganske presist bilde av utviklingen, sier Førner til avisen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Solberg: – Viktig at Sekkingstad får god oppfølging

Politisk toppnivå

Samarbeidet mellom Norge og Filippinene foregikk på tre nivåer, skriver Aftenposten. Ambassaden holdt hyppig møter med myndighetspersoner på høyt nivå lokalt på Filippinene. Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende tok saken opp på ministernivå med motpart på filippinsk side.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg til den offisielle kontakten, hadde altså UD og ambassadens folk sine egne kanaler inn i området.

Ambassadør Førner benyttet også anledningen til å rose president Rodrigo Duterte for den rollen han har spilt.

– Hans innflytelse i regionen er enorm, og det har vært svært viktig, sa Førner.

Les også: Sekkingstad: – Det verste var da mine to venner ble halshugget

Etter ett år i fangenskap på Filippinene fikk Kjartan Sekkingstad i helgen friheten tilbake. Han ble søndag møtt av Norges ambassadør til Filippinene, Erik Førner (t.v.), i Davao på Filippinene. Foto: UD / Ambassaden i Manila / NTB scanpix
Etter ett år i fangenskap på Filippinene fikk Kjartan Sekkingstad i helgen friheten tilbake. Han ble søndag møtt av Norges ambassadør til Filippinene, Erik Førner (t.v.), i Davao på Filippinene. Foto: UD / Ambassaden i Manila / NTB scanpix

Truffet av rikosjett

Ambassadøren beskriver det siste året som en berg-og-dal-bane, spesielt på grunn av truslene om at Sekkingstad var nestemann til å bli likvidert. Hans to canadiske medgisler John Ridsdel og Robert Hall ble halshogd i henholdsvis april og juni i år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sekkingstad var tydelig preget av et brutalt år som gissel da han møtte norsk og internasjonal presse søndag ettermiddag. Han fortalte rystende historier om fangenskapet, der han og medfangene ble sultefôret for å brytes ned psykisk og fysisk. Gislene ble behandlet som slaver og hadde ikke noen kontakt med omverdenen.

– De verste hendelsene var da mine venner ble halshogd, sa Sekkingstad.

Abu Sayyaf-leiren ble angrepet flere ganger, og én gang ble 57-åringens ryggsekk truffet av en rikosjett.

– På et tidspunkt hadde man iverksatt en militær redningsoperasjon fordi man følte seg helt sikre på at det ville finne sted en halshogging ganske snart. Dessverre klarte man da ikke å gjennomføre redningen og halshoggingen fant sted. Det viser hvor skjørt dette har vært, sier Førner.

Les også: Tre mulige årsaker til at Sekkingstad ble frigitt

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trolig til Norge tirsdag

Kjartan Sekkingstad fikk mandag en grundig legeundersøkelse og debrifing. Han reiser trolig hjem til Norge allerede tirsdag.

Før hjemreisen venter avhør om hva han vet om geriljaen. Ifølge ambassadøren sitter Sekkingstad på viktig informasjon om geriljagruppen.

– Sekkingstad er svært opptatt av å hjelpe til med informasjon om gruppen, i håp om at det kan berge andre som fortsatt sitter i fangenskap, sier Førner til Aftenposten.

SE VIDEO: Sekkingstad: – Jeg ble behandlet som en slave: