Meny

Kvinner og minoriteter skyr Trump

Donald Trump Foto: NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Donald Trump innser at det blir vanskelig å bli valgt med bare hvite stemmer, men appellene hans til minoriteter som svarte og latinos ser ut til å falle på steingrunn.

Nylig våget den republikanske kandidaten seg inn i løvens hule i den kronisk kriserammede gamle bilbyen Detroit og rustbeltebyen Akron, blant annet med å tale i en afroamerikansk kirke.

Men han snublet nok en gang da han tegnet et bilde av et lutfattig og kriminelt svart samfunn som ikke har noe å tape på å stemme på ham i stedet for på demokratene.

Kjenner seg ikke igjen

Mange afroamerikanere, som har kjempet seg opp og fram og inn i middelklassen, kjenner seg ikke igjen i Trumps svartmaling, og en meningsmåling gjort for NBC nylig viste at bare 1 prosent av de svarte støtter ham.

Tallet illustrerer hvilken enorm utfordring Trump har blant USAs minoriteter, og blant ungdom og kvinner. Det er bare blant hvite menn uten utdanning at et klart flertall er for ham.

Siden støtten blant etniske minoriteter er så lav, trenger han et stort flertall av hvite. Men selv blant hvite menn med høyere utdanning har Trump nå lavere støtte enn Mitt Romney fikk, og et stort flertall av hvite kvinner går for Hillary Clinton.

Les også: TV-stasjoner lot seg lure av Trump

Medier stiller spørsmål ved Trumps økonomi og gavmildhet

Trump brukte donasjoner på maleri av seg selv

Svarte mest kritisk

Afroamerikanerne er gruppen som er mest kritisk til Trump. Over 90 prosent av dem stemte på Obama, og enda flere sier de nå vil stemme på Clinton.

Også blant amerikanere med latinamerikansk bakgrunn, såkalte latinos eller hispanics, den raskest voksende minoriteten i USA, er motviljen mot Trump enorm.

Den motviljen satte seg allerede da han lanserte kandidaturet i fjor med å love å bygge en mur mot Mexico og beskyldte mexicanske innvandrere for å være voldtektsforbrytere og andre typer kriminelle.

Mobilisering

Minst 70 prosent av latinoene sier de vil stemme på Clinton, og det er satt i gang rene mobiliseringskampanjer for å få latinos til å registrere seg for å stemme.

Selv mange cubanere og noen latinos som har bodd i flere generasjoner i grensestrøkene og hittil har stemt på republikanere, har fått kalde føtter og tviler på at de vil stemme på Trump.

Også blant asiater, som er en sterkt voksende gruppe, samt jøder og muslimer, er det store flertall som ikke vil stemme på Trump.

Jødene er den gruppa etter svarte som er mest demokratisk, hele 78 prosent. Det skyldes at mange av dem er mer opptatt av sosiale spørsmål og kamp mot diskriminering enn av Midtøsten-spørsmålet.

Avgjøres i vippestater

Trumps problemer blir enda større av at valget i USA ikke avgjøres av folkeflertallet, men av om vinnerkandidaten vinner nok av delstatene til å få flertall blant valgmennene.

I flere av statene som avgjør valget, er minoritetene på rask frammarsj. Stater hvor republikanerne før var sikret seier, som Arizona og Georgia, kan nå komme i spill på grunn av et voksende innslag minoritetsvelgere. Colorado og Virginia er allerede blitt sikre demokratiske stater, til dels av samme grunn.

For Clinton blir utfordringen dermed ikke å få støtte fra kvinner, unge og minoriteter, men å få dem til faktisk å møte fram for å stemme.

Hun sliter med tilliten hos mange som mener hun ikke er helt til å stole på, og dessuten er det ikke å forvente at svarte møter like mannsterkt fram denne gangen som da de gikk mann av huse for å velge USAs første svarte president.

Populært