Meny

– Overraskende funn i den jordanske ørkenen

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

6.000 år gamle bosetninger i Jordans vulkanørken viser spor etter et samfunn som var mer avansert enn tidligere antatt.
Flyfoto av utgravingsstedet Tulul al-Ghusayn sett fra sørsiden. Foto: R. Bewley/APAAME (CC-BY-NC-ND).

Utgravninger i Basaltørkenen i Jordan de siste seks årene har avdekket tre befestede bosetninger med kunstige vanningssystemer for terrassehager. Arkeologene mener de er 6.000 år gamle, og vitner om en overraskende avansert teknologi for en så gammel bosetning, melder den israelske avisen Haaretz.

Funnene ble gjort på en åsrekke ved randen av den vulkanske ørkenen nordøst i Jordan, nær grensen til Syria. Radiokarbondateringer tidfester bosetningene til mellom 4.000 og 3.500 før Kristus, omkring 1.000 år før pyramidene ble bygget.

Oppdagelsen kom som en overraskelse, siden det ikke er gjort tilsvarende gamle funn i dette ugjestmilde området tidligere. Det har vært antatt at området rett og slett ville vært ubeboelig for tidlige bronsealdersamfunn.

Les også:   Turgåer fant 1.200 år gammel vikingsverd på Haukeli

– Vet ikke hvem de var

På 1970- og 80-tallet ble den befestede bosetningen Jawa blitt utgravd vest i området.

– Denne stammer fra det fjerde årtusen før Kristus, og har hittil vært ansett som den østligste bronsealderbosetningen i regionen, sier doktor Bernd Müller-Neuhof, som har ledet utgravningsprosjektet, til Haaretz.

– De tre nye funnstedene ligger lenger inn i ørkenen, og vil kanskje vise seg å være eldre.

Granskingen pågår fremdeles.

Bosetningene på åsene hadde forsterkede steinvegger og bygde hus i stein. Sammen med spor etter systemer for kunstig irrigasjon tyder dette på at et avansert samfunn hadde slått seg ned i disse ørkenområdene omkring femte til fjerde årtusen før Kristus. Nøyaktig hvem disse menneskene var, og hvor de kom fra er fortsatt en gåte.

De befestede bosetningene kan være de tidligste i sitt slag i Levanten, eller faktisk i hele det sørvestlige Asia, mener arkeologen som leder studien, ifølge Haaretz.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Oversiktsbilde over terrassene i krateret til Tulul al-Ghusayn-vulkanen. Foto: R. Bewley/APAAME (CC-BY-NC-ND).

«Sivilisasjonens vugge»

De var ikke de første menneskene som slo seg ned i området, men det er første gang man har funnet rester av permanente bosetninger fra perioden.

Restene av en forsvarsmur ved utgravningsstedet Tulul al-Ghusayn. Foto: B. Müller-Neuhof/DAI-Orientabteilung (CC-BY-NC-ND).

Seks års forskning har avdekket spor etter flintgruver og, alderen tatt i betraktning, avanserte teknikker for jordbruk. Siden området ikke hadde jevnlig tilgang på vann bygget innbyggerne et sinnrikt system der regnvann ble sluset til terrassehager. Drikkevann ble trolig skaffet ved hjelp av brønner og bruk av lavagrottene i området som naturlige sisterner.

Det finnes også tegn på at terrassene ble brukt til å dyrke korn, og man har funnet steiner brukt til å kverne kornet for hånd. Terrassene kan vise seg å være det tidligst kjente eksempelet på jordbruk med kunstig innsamlet regnvann.

Funnene øker forståelsen av den tidligste kulturutviklingen i Mesopotamia og det sørlige Levanten, noen ganger kalt «sivilisasjonens vugge».

Les mer om funnene på Det tyske arkeologiskeinstituttets hjemmesider

Populært