Mao preger fortsatt Kina 40 år etter sin død

Fredag 9. september er det 40 år siden Kinas tidligere formann Mao Zedong døde. Både i landet og i resten av verden strides det fortsatt om Maos liv og politiske arv.
Fredag 9. september er det 40 år siden Kinas tidligere formann Mao Zedong døde. Både i landet og i resten av verden strides det fortsatt om Maos liv og politiske arv. Foto: Greg Baker / AFP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fredag er det 40 år siden grunnleggeren av det kommunistiske Kina, Mao Zedong, døde. Formannens død la grunnlaget for moderniseringen av landet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Maos levninger ligger fortsatt i statens varetekt midt i Beijing og overvåkes av et gigantisk portrett som henger over inngangen til Den forbudte by på Tiananmen-plassen.

Formannens ansikt er fortsatt å finne på mynter og sedler i hver eneste kinesers lommebok.

Mer enn 30 millioner kinesere mistet livet på grunn av forfølgelse eller sult under Maos styre, og slutten på det la grunnlaget for massive økonomiske reformer som skulle løfte store folkemasser ut av fattigdom og flere tiår med isolasjon.

Drømmen ble mareritt

Som sønn av en rik bonde hadde Mao vokst opp med en drøm om å endre landet til et kommunistisk paradis og skydde ingen midler for å realisere den.

Mao var blant grunnleggerne av Kinas kommunistiske parti i 1921 og proklamerte Folkerepublikken Kina opprettet i 1949.

Gjennom omfattende persondyrking og innføringen av et strengt kommunistisk regime preget av en ytterliggående form for likhet, hadde Mao sikret seg nærmest guddommelig status.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Drømmen ble imidlertid raskt snudd til et mareritt.

Lanseringen av «Det store spranget» mot slutten av 1950-tallet krevde mellom 20 og 45 millioner menneskeliv, og «Kulturrevolusjonen» som pågikk til hans død, omtales som en orgie av fysisk og psykisk vold.

Les også: Innsamlingsaksjon for å redde Den kinesiske mur

Kina åpnet verdens lengste glassbro

Klimaavtalen med Kina er dårlig nytt for Trump

Propaganda

Ragnar Baldursson, en ung marxist fra Island, var student i Beijing i september 1976 da kinesiske myndigheter, etter et år med vold og opprør, kunngjorde det utenkelige: Mao var død.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da Baldursson ankom Kina i 1975, var han en av de første vestlige studenter som fikk tillatelse til å studere der etter kulturrevolusjonens start.

Han begynte på Beijings fremmedspråklige institutt i en tid da portretter av den store formannen dekket veggene, og maoistiske slagord runget over høyttaleranleggene hver morgen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg drømte om Mao når jeg sov. Unge radikale på den tiden trodde Mao var løsningen på Europas sosiale problemer, sier Baldursson, som ga ut boken «1976» tidligere i år.

– Ingen tårer

Den 9. september 1976, etter en lang sommer preget av det massive jordskjelvet i Tangshan, ble Beijing lammet av den sjokkerende beskjeden: Mao var død.

Offisielt var landet i sorg, men noen pustet i stillhet lettet ut.

– Det var vanskelig å se for seg et Kina uten formann Mao. Folk så nedslått ut, men jeg så ikke noen gråte, slik de gjorde da statsminister Zhou gikk bort, skriver Baldursson i sin bok.

– Isteden var alle stille. Vi var i sjokk. Maos tilstedeværelse var en umistelig del av det nye Kina, skriver han videre.

Grunnlaget

Da Maos utpekte etterfølger, Hua Guofeng, senere arresterte den såkalte «Firerbanden» ledet av Maos kone, ble han hyllet utenfor inngangen til Den forbudte by.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det markerte slutten på det maoistiske regimet, og begynnelsen på det sosialkapitalistiske Kina.

– Da jeg sto der midt i folkemassen, hadde jeg en åpenbaring: Jeg var vitne til et kritisk punkt i Kinas historie, et dynastisk skifte, skriver Baldursson.

I ettertid har det kommunistiske partiet, som fortsatt sitter med makten i Kina, proklamert at Mao hadde «70 prosent rett, og 30 prosent feil.»

Det offisielle Kina har de senere årene forbigått årsdagene for Maos død i stillhet, men fortsatt arrangerer folket minnemarkeringer mange steder i landet.