25 år siden augustkuppet i Sovjetunionen

Mikhail Gorbatsjov
Mikhail Gorbatsjov Foto: Camerapress / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kuppmakerne ville redde Sovjetunionen, men fremskyndet i stedet imperiets sammenbrudd.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fredag er det nøyaktig 25 år siden en gruppe sikkerhetstopper forsøkte å kuppe makten i Sovjetunionen.

Men kuppmakerne forregnet seg på en rekke sentrale punkter, forklarer professor Pål Kolstø ved Universitetet i Oslo.

– De hadde gjort et utrolig dårlig håndverk, slår han fast overfor NTB.

Kuppmakerne trodde blant annet at Gorbatsjov ville slutte seg til dem, men da han nektet, hadde de ingen plan B og måtte improvisere.

– De diktet opp en historie om at han var syk og ute av stand til å styre. Men da de fikk spørsmål de ikke klarte å svare på, skjønte folk at dette var løgn, sier Kolstø.

Feil på feil

Samtidig fikk ikke kuppmakerne kontroll på sovjetrepublikken Russlands leder Boris Jeltsin. Han hadde allerede i 1990 blitt et viktigere symbol for reformkreftene i landet enn Sovjetunionens leder Gorbatsjov.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeltsin ble samlingspunktet etter dette, sier Kolstø om mannen som grep makten i Russland da Sovjetunionen gikk i oppløsning.

Kuppmakerne hadde heller ikke kontroll på soldatene sine, ifølge Kolstø. Han peker også på at Gorbatsjovs reformer, kjent som perestrojka, hadde sivet inn i hodene på kuppmakerne, som ikke hadde gitt soldatene beskjed om å skyte.

– De håpet de skulle klare det uten blodsutgytelser, mens Jeltsin selv ga ordre om å skyte i oktober 1993, sier Kolstø.

Høsten 1993 forsøkte den russiske nasjonalforsamlingen å avsette Jeltsin, men ble møtt av kuler fra Jeltsin-lojale styrker.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kontring

Augustkuppet i 1991 bunnet i sterk misnøye i deler av sikkerhetsapparatet med reformvinden som blåste over det enorme riket – og frykt for at staten skulle kollapse.

Gorbatsjov hadde ikke noe ønske om å oppløse Sovjetunionen, men paradoksalt nok bidro det mislykkede kuppet til at imperiet falt sammen ved at det undergravde Gorbatsjov og øke oppslutningen om Jeltsin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kuppforsøket fikk stikk motsatt effekt av det de hadde intendert, sier Kolstø, og bruker en fotballmetafor: Kuppmakerne ble kontret i senk.

I desember 1991 var Sovjetunionen historie, og Kolstø viser til at Gorbatsjov i januar samme år tok avstand fra forsøket på å hindre med militærmakt at Litauen løsrev seg.

– Det var det samme som å gi oppmuntring til de samme kreftene som han prøvde å holde nede, nemlig de som ville oppløse unionen.

Det ble stadig tydeligere at Gorbatsjov ikke forsto hva som foregikk.

Mer autoritært

Reformatorene Jeltsin og Gorbatsjov overlevde kuppforsøket i 1991, og Jeltsin skulle bli Russlands leder gjennom 1990-tallet. Han overlot makten til Vladimir Putin i år 2000.

Men håpet om at demokrati og folkestyre skulle vinne fram i Russland og de 14 øvrige sovjetrepublikkene som nå ble selvstendige, svant fort hen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mens Jeltsin beholdt en demokratisk impuls i hvert fall til 1996, har vi under Putin fått et tiltakende autoritært styre, sier Kolstø.

Mens Litauen, Latvia og Estland er blitt demokratiske, preges landene i Kaukasus og Sentral-Asia av autoritære regimer.

Samtidig har levestandarden for den jevne russer økt kraftig takket være høy oljepris i en lang periode. Det anses som en viktig årsak til den høye oppslutningen om Putin, som også har klart å holde Russland samlet trass sterke indre spenninger.

Fakta om augustkuppet i Sovjetunionen

* 18. august 1991: KGB-sjef Vladimir Krjutsjkov stiller seg i spissen for en junta som vil hindre at en ny unionstraktat som de mener vil undergrave Sovjetunionen, blir undertegnet 20. august. President Mikhail Gorbatsjov settes i husarrest på Krim fordi han nekter å innføre unntakstilstand. Visepresident Gennadij Janajev overtar ledelsen.

* 19. august: Unntakstilstand erklæres. Stridsvogner og soldater inntar gatene i Moskva. Russlands president Boris Jeltsin maner til motstand foran nasjonalforsamlingen. Kuppmakerne opptrer forvirret på en pressekonferanse.

* 21. august: Tre demonstranter blir drept av stridsvognsoldater utenfor nasjonalforsamlingen. Forsvarsminister Dmitrij Jazov beordrer stridsvognene til å forlate Moskva. Kuppmakerne drar til Krim for å møte Gorbatsjov, som nekter å snakke med dem.

* 22. august: Gorbatsjov tilbake i Moskva Kuppmakerne arresteres, bortsett fra innenriksminister Boris Pugo, som skjøt seg da politiet kom til hans kontor. Lederen for nasjonalforsamlingen Anatolij Lukjanov blir utpekt som ideologen bak kuppet.

* 23. august: Boris Jeltsin erklærer det sovjetiske kommunistparti for ulovlig.

* Kuppforsøket blir begynnelsen på slutten for Sovjetunionen, som blir oppløst ved utgangen av året. (©NTB)