Tyrkisk samfunnsomveltning på en måned
Én måned etter kuppforsøket har livet vendt tilbake til det normale for tyrkere flest. Regjeringen har på sin side brukt anledningen til den største utrenskningen i moderne historie og en markant utenrikspolitisk kursendring.
Utrenskningen i militæret, politiet og justis- og utdanningsvesenet har ført til at over 76.000 personer har mistet jobben, mens over 35.000 er pågrepet. Samtidig er store deler av den regjeringskritiske pressen stengt.
Og aksjonene er ennå ikke over. Mandag gikk politiet inn i tre viktige rettsbygninger i Istanbul etter å ha utstedt arrestordre på i alt 173 ansatte.
Alle er mistenkt for å ha tilknytning til den USA-baserte muslimske predikanten Fethullah Gülen – mannen som anklages for å ha vært en sentral drivkraft bak kuppforsøket 15. juli, men som selv nekter for dette.
Les også: Tyrkisk politi til aksjon mot tre domstoler i Istanbul etter kuppforsøk
Misnøye med NATO
Det mislykkede kuppet ga president Recep Tayyip Erdogan en gyllen anledning til å gjennomføre noen av de største endringene i tyrkisk politikk siden landet ble grunnlagt i 1923 – endringer som har satt Tyrkias forhold til vestlige land på prøve.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenErdogans besøk i Moskva i forrige uke har skapt spekulasjoner om Tyrkia er i ferd med å vende NATO ryggen. Det avviser utenriksminister Mevlut Cavusoglu, men han sier samtidig at Tyrkia også trenger andre samarbeidspartnere.
– Det er klart at vi også må samarbeide med andre partnere når det gjelder kjøp og salg av våpensystemer. Det skyldes at det finnes NATO-partnere som for eksempel nekter å selge oss luftforsvarssystemer eller å utveksle informasjon, sier Cavusoglu i et intervju med den tyske avisen Bild.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Tyrkia: Europa ydmyker oss
Strategisk vendepunkt
I mange år var Tyrkias sivile styresmakter prisgitt det tyrkiske militæret, noe som blant annet førte til at flere regjeringer ble presset til å gå av i militærkupp. Nå har imidlertid Erdogan sørget for å få forsvarsledelsen og de ulike militære avdelingene direkte under sin kontroll.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Den tyrkiske regjeringen har stått i spissen for en revolusjonær siviliseringsprosess der målet har vært å gjøre militærets innflytelse på samfunn og politikk enda mindre, skriver Metin Gurcan og Megan Gisclon i en artikkel for Istanbul Policy Centre.
– Tyrkia står overfor et strategisk vendepunkt, ifølge de to forskerne, som mener regjeringen i Ankara nå har to valg: enten å fortsette med en demokratisk reformlinje eller å knekke militærets innflytelse uten å rådføre seg med andre.
Les også: Tyrkia truer med å bryte alliansen med USA
Generaler sparkes
Mens vestlige land har advart Erdogan mot å drive klappjakt på alle som kan tenkes å ha støttet kuppforsøket, har Erdogan refset vestlige land for manglende solidaritet.
Med Erdogans tilsynelatende ønske om å innføre dødsstraff synes Tyrkia å ha tatt et stort steg bort fra de kravene som EU stiller for å forhandle om et tyrkisk EU-medlemskap.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Putin: – Vi må svare på NATOs aggressive retorikk
På hjemmebane har imidlertid Erdogans popularitet fått et kraftig oppsving. Erdogan har også takket Putin for å ha vist støtte så tidlig, samtidig som han har kritisert vestlige ledere for manglende støtte.
– I motsetning til vestlige ledere har Putin brukt anledningen til å starte det russisk-tyrkiske forholdet på nytt, sier Kemal Kirisci ved Brookings Institution.
Men samtidig er det fortsatt EU som utgjør Tyrkias viktigste livlinje, ifølge Kirisci. Om lag 44 prosent av Tyrkias eksport går til EU-land, mens kun 4 prosent går til Russland.
Les også:
Tyrkia-ekspert tror avtalen med EU ryker
To år med bombeoffensiv mot IS: – Vi må belage oss på flere tiårs innsats